Vi er ikke produskjonmidler

Nyvalgt LO-leder, Gerd Kristiansen, går i flere medier til angrep på de som jobber deltid, og da i hovedsak småbarnsmødre. Ikke bare er det feil at småbarnsmødre arbeider lite, dette avslører et utdatert menneskesyn. Jeg trodde tanken om at mennesker er produksjonsmidler for samfunnet, for lengst var kastet på historiens ideologiske skraphaug.

Grafene som skjuler sviket

Til tross for at mange permanent holdes utenfor arbeidslivet, har vi de siste årene nesten bare snakket om at antallet sysselsatte er rekordhøyt og at alle tall viser at Norge, eller om du vil; at «den norske modellen» gir lav arbeidsledighet. Til tross for at arbeid er fundamentalt og viktig for alle mennesker, virker det norske samfunnet som ganske selvtilfreds. Det synes å være en lei tendens hvor man alltid svarer kritikk med at noen er verre, noen land gjør det dårligere. Men hva slags trøst er det? Bak grafer og tall står det ofte mange skjebner.

 

For enkeltskjebner har aldri den norske modellen vært noen trøst, til tross for selvskrytet. Men nå har vi også fått tall som viser at de flotte tallene ikke lenger går i rett retning. Sysselsettingen har gått ned, og i følge flere ledende økonomer står Norge i fare for økt arbeidsledighet. I dag er 100.000 nordmenn arbeidsledige, dvs ca 3.7 %, og i følge økonomene kan tallet stige til 5 %.

 

Hva har skjedd de siste årene? Næringslivet har hatt en enorm etterspørsel etter arbeidskraft, gjennom arbeidsinnvandring fra særlig Sverige og Øst-Europa har jobbene blitt bemannet. Dvs at til tross for gode tider og økt etterspørsel etter arbeidskraft har ikke flere av de som holdes utenfor arbeidslivet fått jobb. Andelen av befolkningen som er i arbeid er nemlig omtrent den samme i dag som da regjeringen overtok i 2005, til tross for den store veksten i antall arbeidsplasser.

 

Videre viser tallene fra SSB at vi har fått flere førtidspensjonister og vi har fått flere uføre. Yrkesdeltakelsen blant unge med nedsatt arbeidsevne har gått ned fra 44 prosent til 40 prosent på bare ett år!

 

Hva viser tallene oss? Jo, du kan finne tall som gir inntrykk av at det meste går veldig bra. Men de fleste tall viser noe annet. Det går ikke veldig bra når flere unge faller utenfor. Det går ikke veldig bra når arbeidsledigheten stiger. Det går ikke veldig bra når andelen i arbeid ikke øker til tross for stor økning i etterspørsel hos næringslivet.

 

Å ikke sikre arbeid til alle er et svik. Det bør være et tankekors at man er mer ivrig på å jage nybakte foreldre ut i arbeidslivet, enn unge med nedsatt arbeidsevne som lengter etter jobb.

 

Kilder: LO, SSB, Hegnar.no

 

PS! Er på Stortinget denne uken og møter blant annet i Arbeids- og sosialkomiteen :)

Ap tar pr-strategien videre

Hva er Arbeiderpartiet best på? Å ta Norge videre, eller å ta pr-strategien videre? Jeg tar meg stadig i å bli imponert over strategene på Youngstorget. De er både mange nok og slue nok til å gjøre valget langt jevnere enn det de fleste har sett for seg. De siste ukene har vi fått en forsmak.

Statsministeren og finansministeren presenterer nå en vekstpakke for næringslivet. Følg pressekonferansen på nett-TV bit.ly/117hcrh
— SMK (@Statsmin_kontor) May 5, 2013

Du må nesten smile. På tampen av Høyres landsmøte sender Jens Stoltenberg ut en innkalling til pressekonferanse(se over), om et tema som kun kunne kommet under landsmøtet til nettopp Høyre. På pressekonferansen kl 12 søndag 5. mai varsler den Ap-dominerte regjeringen at bedriftsskatten skal settes ned for å få fart på fastlands Norge. Høyre kan ikke annet enn å rose regjeringen. Velgerne kan ikke annet enn å bli noe forvirret, var det ikke dette som nettopp var Høyre sitt domene? Ap kan ikke annet enn å smile. Det gjør jeg og.

 Selv om de rød-grønne partiene utad gjentar igjen og igjen at det er Frp man frykter mest og at det først og fremst er den uansvarlige politikken til Frp som velgerne bør rømme, er det ingen tvil om at det er Høyre partiene faktisk frykter. Et Frp på 10-15 prosent er egentlig helt ideelt. Passe store til å skremme med, passe små slik at de reelt sett ikke vil flytte politikken. Tilsvarende kan du si om KrF og Venstre som er enda mindre, selv om de etter all sannsynlighet er de som vil vippe flertallet. Høyre derimot, på over 30 prosent er svært bekymringsfullt. Sammen med Frp, KrF og Venstre har dagens opposisjon nærmere 60 % på meningsmålingene. Det betyr at strategene i Ap vil gjøre mye forunderlig for å svekke Høyre. Skremme med Frp, ta Høyres klær, svekke personkabalen til Høyre og skape tvil om borgerlig samarbeid.

 Når Høyre skulle legge frem sin alternative transportplan, altså svaret på regjeringens Nasjonale Transportplan, kom plutselig saken om Øyvind Halleraker i alle medier. En sak som delvis har vært kjent i ni år, og som lokalt har vært omtalt tidligere samme år. Høyres fremste samferdselspolitiker måtte til slutt trekke seg fra Transportkomiteen. På Youngstorget smilte strategene.

 Jeg har adskillig mer sans for politikere som vil noe politisk, enn politikere som bare tenker strategi. Når en regjering ser et valgnederlag som sannsynlig øker ofte desperasjonen. Det så vi med alle lekkasjene til Nasjonal Transportplan og vi ser det nå i møtet med hovedmotstanderen Høyre. Jeg synes det er synd. La oss heller få en real kamp, en debatt som får frem forskjellene i politikk, ikke strategi.

PS! Beklager illustrasjonsfotoet. Eneste smilebildet jeg hadde på PC'en.