Historieløse ungdommer?

TNS Gallup har på oppdrag av Civita gjennomført en undersøkelse blant norske ungdommer i alderen 15 til 20 år. Resultatet avslører store hull i historiekunnskapene:

• Over 60 prosent av de spurte kjenner ikke til Gulag-systemet, Moskva-prosessene eller Kollektiviseringen i Sovjetunionen
• 75 prosent kan ikke forkare hva «Det store spranget» var
• 65 prosent vet ikke hvem Pol Pot er.
• 27 prosent kjenner ikke til Mao

Er det ungdommen som er historieløse eller lever vi et samfunn som er historieløst? Hvorfor kritiserer man ungdommene?

Jeg vil påstå 2 ting: vi lever i en tid der man vil løsrive seg fra sin historie og at vi har en skole som i alt for liten grad evner å formidle kunnskap.

Trygve Birkeland, bystyrerepresentant for KrF i Bergen har sagt noe svært viktig vedrørende skolepolitikk: vi må gi barna våre både røtter og vinger

Det kan virke som om vi er mest opptatt av vingene, og veldig lite opptatt av å beholde røttene. Selv om de fleste vet at det er røtter som gir trygghet og det er røtter som gir evne til å velge riktig i viktige valg man senere i livet må ta stilling til.

Man skal være forsiktig med å trekke koblinger mellom disse grusomme hendelsene og andre ting i dagens samfunn. Men jeg synes det er bekyrmingsfullt å se hvordan sittende regjering ønsker å kvitte seg med alt som kan lukte kristne kulturarv. Vår kristne kulturarv har formet det samfunn som vi i dag er så stolt av. Hvorfor skal ikke våre skolebarn ha kjennskap til nettopp det?

Undersøkelsen som TNS Gallupp har gjennomført viser oss at vi må styrke historiefaget i den norske skolen. Men kanskje mest av alt så viser det at vi må gjøre noe med evnen til å lære bort. For det er jo så mange fag som etterhvert skal styrkes. Og hvis alt er viktig blir ingenting viktig. Da må man heller passe på at de timer man har blir bedre. Ro i timene, konsentrerte elever og dyktige lærere er avgjørende.

Utfordringene i norsk skole er mange. Jeg er glad vi har engasjerte lærere, foreldre og politikere. Undersøkelsen som i dag ble offentliggjort er en viktig påminner om at det er flere fag enn bare matte og norsk som må styrkes.

Full seier i KRL saken!

KrF v/byråd Tomas Moltus forslag til høringssvar i forbindelse med regjeringens ønske om å fjerne KRL-faget, fikk flertall i dagens bystyre. Bystyret ønsker ikke regjeringens forslag velkommen og vi forventer selvsagt at statlige myndigheter lytter til Norges nest største by.

Dessverre har ikke KrF særlig innflytelse over sittende regjering og det er åpenbart at vi trenger en ny regjering. Men med dette svaret fra Bergen og jeg vet at det er mange andre kommuner som kommer med tilsvarende, ja så må det ha noe å si når vi så tydelig sier i fra.

Den kristne historie og kulturarv må ikke tas ut av norsk skole. Vi trenger å ha røtter i møte med det som er nytt. Regjeringens ønske om verdinøytralitet er slik jeg ser det en sekulær fundementalisme som dessverre vil rive i stykker mye av det landet vårt er bygget på.

Slik ble vedtaket:

1.Bergen kommune tar til orientering forslag til endringer i lov av 17.juli
1998 nr. 61 om grunnskolen og den videregående opplæringen (opplæringsloven)

2.Bergen kommune ønsker å opprettholde lovteksten i opplæringsloven §
2-4 slik den står i dag fordi Bergen kommune mener det allerede er gjennomført
tilstrekkelige endringer til at kritikken mot KRL-faget som foreligger i dommen
fra EMD imøtekommes, og til at dagens KRL-fag er i overensstemmelse med
menneskerettighetene. Bergen kommune mener departementets forslag svekker
elevenes mulighet til kjennskap om kristendommens plass i norsk tradisjon og
kultur

3. Bergen kommune støtter departementets forslag om at foreldrene skal
informeres om innholdet i opplæringen. Samtidig mener Bergen kommune at dommen i EMD bedre imøtekommes ved å lovfeste en full fritaksrett i opplæringslovens § 2-3, og ber departementet vurdere å innføre full fritaksordningen for å imøtekomme dommen fra Den europeiske menneskerettsdomstolen. Alternativer for de elever/foreldre som ønsker fullt fritak må utredes"

Offentlig eierskap - Ja til nedsalg!

Den rødgrønne regjeringen brukte 4,8 milliarder på å sikre norsk(statlig) eierskap Aker Kværner, men ville ikke en gang møte Fast(Les mer på bt.no). Nå er IT-selskapene Fast og Trolltech solgt til utlendinger(henholdsvis Microsoft og Nokia). Hva i alle dager er det næringsministeren driver på med?

Hvorfor skal staten(og kommunene) eie aksjer i en mengde norske selskap? Hvis det er for å sikre avkastning så kunne man vel heller investert i aksjefond eller litt mer kynisk valgt vekstbransjer. Er det for å sikre at store norske selskap fortsatt skal være norske, så må man ta en mye større gjennomgang enn å gjøre en gangs beslutninger om å svi bort skattepenger på Aker Kværner. Slike avgjørelser er ren symbolpolitikk og henger ikke på greip.

Bergen kommune er i samme situasjon som staten. Vi eier aksjer i selskaper som det ikke finnes noen grunn å beholde. Derfor selger vi i dag aksjene våre i Tide. Vi tjener ingenting på ha dem der, det finnes ingen innflytelse grunnet vår lave aksjepost og pengene trengs på helt andre områder. Hvorfor skal man låse offentlige penger til privat bussdrift, når skolene står og forfaller?

Det er svært viktig at man tar en gjennomgang på hva det offentlige egentlig bør eie. Som politikere har vi en oppgave(ofte upopulær) i å sørge for at man prioritere kjerneoppgaver og at man ikke blander seg opp i alt annet.

Offentlig eierskap har også en negativ side når det gjelder politikkutforming. BIR som er regionens renovasjonsselskap har gjennom offentlig eierskap kommet seg unna alle mulige og helt fornuftige miljøgrep. Det samme gjelder StatoilHydro. Hvem tror staten vil være tøff med et selskap som også skal sikre dem milliarder i utbytte?

Jeg tror vi må gjennomføre et større nedsalg av offentlige aksjeposter. Vi skal selvsagt ikke være ukritiske, men dagens situasjon er ikke holdbar.

Åsane senter eller Åsane sentrum?

En av Nordens aller dyktigste arkikteter Niels Torp vant nettopp arkitektkonkurransen for Åsane storsenter. Flere løsninger er spennende og må absolutt være en del av en fremtidig løsning. Dessverre bærer både bestillingen til arkitektene og det endelige vinnerutakstet alt for mye preg av at man ikke kommer vekk i fra senter-tankegangen.

Utviklingen av Åsane har blitt heftig diskutert de siste årene. I dag er Åsane en av Norges største byer og det er sånn sett ikke rart at debatten går med høy temperatur og mye viktig engasjement. Trolig finnes det like mange meninger om dette som det finnes innbyggere i Bergen. Selv er jeg blant de som er skeptiske til forslaget til løsning for den mest sentrale delen av Åsane.

Senter tankegangen er ingen unik sak for Åsane. Den finner vi over hele landet og det er sånn sett en av grunnene til at store kjøpesenter sjelden er det mest spennende innslaget i en by. Vi trenger helt klart utvikling og nye arealer for butikk og næring, men det spørs om det er riktig å legge enda 20.000 kvm i den mest sentrale delen av Åsane.

Det blir av flere påpekt at det er veldig bra man legger parkeringen under jorden. Det er jeg helt enig i. I tillegg er det positivt at man har satt av plass til et byrom. Men det som er langt mindre positivt er frakoblingen fra resten av området, i stedet for å tenke lokk over motorveien bygger man en mur mot den delen. Og i stedet for å tenke bymessig, forsterkes forstadspreget og sentertankegangen.

I en situasjon der ting oppleves som veldig kaotisk og uoversiktlig kan det være en fare for at man griper etter det første som virker bedre en dagens situasjon. Det kan være farlig. Det er fullt ut forståelig at eierne av Åsane storsenter og flere politikere jubler for vinnerutkastet, men la oss ikke erstatte noe dårlig med noe som bare er litt bedre.

Hvorfor kan man ikke legge inn flere menneskelige og miljømessig kvaliteter? Hvorfor skal man øke antall butikker så dramatisk? Hvorfor ikke skape en by i byen? Denne sentrale delen av Åsane er for verdifull for at kun private aktører kan planlegge den, derfor er det bra at vi har et kommunalt planarbeid som er i full gang. I den sammenheng er det viktig å tenke langt større enn Åsane senter.

1. bilde: Slik deler av Åsane Storsenter i dag ser ut.

2. bilde: Planene for "nye" Åsane Storsenter

Når Ap-kameratene peker

For ikke mer enn en time siden ble jeg oppringt av Bergens Tidende som kunne melde at gruppeleder for Arbeiderpartiet i Bergen Bystyre, Terje Ohnstad(bildet) anklager KrF for uheldige koblinger mellom familiemedlemmer i ulike politiske verv. Han mener det er feil at flere fra samme familie engasjerer seg i Bergenspolitikken. Sjelden har jeg møtt mer meningsløs og useriøs kritikk.

Det er en kjent sak at Ap-nettverket ofte er avgjørende i ansettelser og i fordeling av styreverv. Vi vet også gjennom media de siste ukene at Ap-nettverket fortsatt er noe som aktivt brukes. Jens og Jonas er blant de som gladelig vil påvirke ansettelser. Les: Ønsket seg Larsen til TV2

Jeg kan forstå at Arbeiderpartiet i Bergen sånn sett føler et sterkt behov for å peke på andre. Men alvorlig talt: Er det slik at kun en person fra hver familie i Norge har lov til å engasjere seg politisk? Hva med de stortingsrepresentanter som er gift med hverandre, er det ulovlig? Hva slags demokrati vil egentlig Bergen Arbeiderparti ha?

Terje Ohnstad og hans medsammensvorne er ikke bare udemokratiske i sine påstander, de er også svært useriøse. Først og fremst fordi de ikke har en eneste hendelse å kritisere KrF for, og fordi det i alle år i samtlige partier har vært flere fra samme familier som har engasjert seg.

Vi får nå håpe at politikken etterhvert frister mer enn å kritisere andre fordi de er i samme familie.

PS! Jeg mener å huske et ordtak der det heter "når du peker på andre, peker 9 fingre på deg selv".

Endelig slutt for Mongstad?

I går la EU kommisjonen frem sin nye klimaplan. Den har fått blandet mottakelse, og kunne helt sikkert hvert enda mer offensiv. Men det er noe som er veldig interessant med planen, de vil ha forbud mot gratis utslippskvoter for gasskraftverk. Det betyr trolig at Mongstad prosjektet kan avlyses.

Byggingen av et nytt sterkt forurensende gasskraftverk pågår for full gang på Mongstad. Prosjektet ble lenge omtalt som månelandingsprosjektet. Med stadig nye utsettelser av rensedelen har jeg med flere sagt at vi har fått en skikkelig krasjlanding. For slik det nå ser ut er det ingen grunn til å tro at det blir rensing før et godt stykke etter 2020.

Men hva skal skje i mellomtiden? Statoil har sagt at de ikke har råd til å betale for egne utslippskvoter, og selv når de får dem sponset så har det vist seg på Kårstø at de må ta stans i driften pga for høye kostnader. Med EU sin plan og erfaringene fra Kårstø friskt i minne, ja da kan vi vel kanskje håpe på at det er slutt for Mongstad.

Les mer:
Tøffe krav fra EU

Kårstø anlegget stoppes

Hva tror du?

Bygg flere boliger og sett ned renta!

Som politiker skal du ikke mene så mye om renta, men det gjør jeg i dag. Selvsagt skal sentralbanken få gjøre jobben sin med sine faglige vurderinger, men rentepolitikk er ikke bare finansielt. Rentepolitikk er i aller høyeste grad sosialpolitikk. USA har nå satt ned renten og jeg forventer at Norge kommer etter.

Hva skjer når rentene går opp? Folk låner kanskje litt mindre, sånn sett har det en effekt, men utleiemarkedet blir også mer presset. Det betyr at både de som eier og de som leier har alt å tjene på å ha en noe lavere rente. Lav rente har nok mye av skylda for de høye boligprisene, men en enda viktigere årsak er mangelen på nye boliger. Det bygges rett og slett for lite.

Fortettingspolitikk er et viktig område hvor vi alt for mange ganger ikke våger å bygge masse nok. I sentrale strøk må man kunne tillate seg lav parkeringsdekning og små utearealer. Det må ikke være slik at enkelte naboer skal få styre byutviklingen.

I tillegg til fortetting må man legge ut flere områder og man må tenke overordnet kommunegrenser. Hvorfor ikke bo i Samnanger og jobbe i Bergen? Her kan man markedsføre og gjøre bygge urbant landlig.

Vi kan ikke leve med dagens situasjon. Høye boligpriser, høye renter og for få boliger. Tre ting som på sikt skaper et klasseskille.

Bakstreverske Greenpeace

I går åpnet Bergens første biodieselstasjon. I stedet for å juble for nok en miljøseier i Bergen, kommer Truls Gullowsen fra Greenpeace med en rekke feilaktige og underlig uttalelser. Han mener blant annet at Bergens klimabyråd bedriver dobbeltmoral fordi hun representerer et parti som vil hjelpe verdens fattige.

Kjære Truls...
Jeg representerer også KrF. På lik linje med Bergens klimabyråd, Lisbeth Iversen vil også jeg satse på miljø og fattigdomsbekjempelse. Og selv om du ikke tror det er mulig, så skal jeg forklare deg at det er to ting som henger sammen.

For det første er slik at en god miljøpolitikk er selve grunnlaget for at verdens fattige ikke skal få det verre. Det ingen klimaendringene vil gå mer utover enn verdens fattige. For det andre er det slik at ved produksjon av biodiesel så kan man stille etiske krav. Man kan feks stille krav om at produksjonarealet som brukes skal være brakk jord, altså jordbruksareal som i dag ikke brukes. Da får man en vinn-vinn situasjon. Noe Bergen selvsagt har lagt til grunn for sin biodiesel produksjon.

Jeg er enig med deg i en ting Truls, det finnes betenkeligheter i forhold til det store bildet. Men ved å stille etiske krav slik bergen har gjort, ja da er det egentlig bare pinlig å høre din kritikk.

Beste hilsen,
Filip

Hamas og norsk presse

Det er sikkert flere enn meg som har fått med seg de norske nyhetsmeldingene om Israels "brutalitet" på Gaza(bildet). De skal i følge NRK ha stengt av strømmen og tilførselen av bensin. Det er rart at Hamas egen fabrikk for produksjon av raketter fortsatt er i full drift.

Norsk presse har sjelden vært særlig objektiv i sin dekning av konflikten i Midtøsten. Det er kanskje heller ikke så rart. Man har ofte en tendens til å velge side med den minste og mest sårbare parten, eller? Det gjelder ikke i Sri Lanka og tamilene, eller i Spania og baskerne, eller i Nord-Irland og IRA, men dog. I Midtøsten gjelder det. Der har norsk presse valgt side med palestinerne og terrororgansisasjonen Hamas. Jeg skal ikke mene for mye om journalistikken, men det hadde vært ok med litt mer fakta.

Den siste uken har mer enn 200 raketter rammet Sderot og andre utsatte områder i Israel. Det er sånn sett ikke veldig lett for Israelerne midt i en krigssituasjon å sørge for at alle forsyninger kommer frem(selv om man fortsatt har levert strøm, det er bensinen som ikke alltid har kommet frem). Kanskje man i stedet for å ta Israel, burde be Hamas slutte å sende raketter?

Denne bensinen som nå ikke det har kommet alt av har blitt brukt til noe kraftproduksjon. Når vi på TV hører om sykehus som sliter så er det jo ganske paradoksalt at rakettfrabrikken til Hamas går for fullt

CO2 nøytral ørkenby

Sjekk: Bygger ørkenby uten CO2 utslipp

Hadde det gått i Norge? Kanskje på Hardangervidda? Eller i Finnmark?

Bra, men dårlig

I dag skjedde det to ganske store ting i politikkens verden. Klimaforliket kom i havn og forslaget til ny nasjonal transportplan(NTP) ble lagt frem. Gode saker i utgangspunktet, men jeg er ikke særlig imponert over innholdet. Det er deffensivt og uten de store visjonene.

Klimaforliket er viktig. Tanken bak et slikt forlik er selvsagt at ting skal vare, i hvert fall lenger enn til neste stortingsvalg. Det er bra og det er en del ting i selve forliket som selvsagt bør få skryt. Men å øke bensinprisen med 5 øre blir bare latterlig. Det er heller ikke så voldsomt imponerende at man får til en liten økning i forhold til hvor mye som skal kuttes av klimagassutslipp hjemme.

Felles med klimaforliket har forslaget til NTP at man anbefaler rushtidsavgift, det er helt forståelig. Men det kunne nok vært en fordel å tatt litt hardere i. Hvorfor ikke ta et mer overordnet grep. Det er vanskelig for populister i storpartiene lokalt å ta slike vågale grep. KrF har åpenbart en vanskelig jobb foran seg.

NTP er også svært deffensivt når det gjelder investeringer i miljøvennlige infrastruktur, som feks bybanen. Hvorfor ikke ta et skikkelig grep og gjennomføre kanskje Norges viktigste miljøprosjekt? Bybanenettet må ikke bare være en koselig drøm, det må bli en realitet.

Les også:
- Når ting blir verre

LO uten toleranse

Overfor avisen BLIKK bekrefter LO nå at de vil gjøre alt de kan for å få fjernet trossamfunnenes unntak fra antidiskrimineringsreglene i likestillingsloven og i arbeidsmiljøloven. De vil til og med gå videre til ESA hvis ikke regjeringen lystrer. Jeg er sjokkert!

Jeg støtter fullt ut de som vi hindre diskriminering på grunn av kjønn, legning, rase eller alder, men å tvinge trossamfunn til å ansette mennesker som har et helt annet syn enn det de arbeider for, blir for meg helt absurd.

Som politiker ønsker jeg ikke å mene noe om hva som er riktig bibelsk tolkning eller hva som er riktig tolkning av Koranen, men jeg vil alltid arbeide for at de som har meninger om det, får lov til å ha dem. På lik linje med KrF som ikke ville ansatt en med klare AP sympatisører, kan heller ikke en menighet tvinges til å ansette en som har meninger på tvers med det organisasjonen selv tror på.

LO viser i denne saken at de har null toleranse for dem som mener noe annet enn styret i LO. Jakten på de som ikke er politisk korrekte blir mer og mer brutal. Frankrikes statsminister Sarkozy kaller dette den sekulære fundamentalismen. Jeg er enig med ham. Det finnes nå langt flere fundamentalister i LO og på venstresiden i norsk politikk enn det finnes i religiøse miljøer i Norge.

Endelig i gang!

I dag var endelig dagen kommet. Byggestart for bybanen! Med en hau med politikere, samferdselstopper, ivrige bergensere og pressen til stede la samferdselsminister, Liv Signe Navarsete ned den første skinnen. Jeg må ærlig si at jeg flere ganger har lurt på om denne dagen noensinne ville komme.

- Bergen har gjort det ingen andre norske byer foreløpig har tort. Bybanen til Nesttun er forhåpentligvis første trinn på en bane som til slutt skal ende på Flesland, sa Navarsete i følge Bergens Tidende. Jeg tror den skal gå mye lenger. KrF har fått gjennomslag for et helhetlig bybanenett, og det skal vi klare!

Gratulerer!

(PS! Trykk på bildet for å se bybanefilmen!)

Demokrati-trøbbel

Både i Pakistan(bildet) og i Kenya er det for tiden opptøyer og demonstrasjoner, mest urolig er det i Kenya, der oppisisjonen mener sittende president har drevet valgfusk. Hvis det er riktig, så er det svært alvorlig for hele Afrika. Kenya har lenge vært et ledende demokrati på et kontinent der konfliktene har vært mange og demokratiet noe sjeldent som få har fått oppleve. Har lille Norge en oppgave i alt dette?

Norge har i mange år vært en aktiv aktør utenfor egne landegrenser. Dette har aller mest handlet om forretnignsrelatetert virksomhet, men også som fredsforhandlere, bistandsaktør og misjonsvirksomhet er Norge kjent i nesten alle verdens hjørner. Og det er skulle jo bare mangle. Norge er et rikt land, men en forholdsvis lang demokratisk historie. Men det er noen mørke skyer, skyer som kommer fra Norge.


Når StatoilHydro stolt snakker om sin utenlandssatsing, blir jeg som regel ganske flau. I årevis har norske oljeselskaper, med selskapene Statoil og Norsk Hydro i spissen, drevet finansiering av menneskerettighetsbrudd og diktaturregimer i utlandet. På den ene siden av flyet har det vært ambisiøse utenriksministre på vei ned til et kontinent for å bidra til mer fred og demokrati, på den andre siden i samme fly har det sittet norske oljetopper med stappfulle dollar-kofferter.


Jeg tror Norge kan ha og har hatt en viktig rolle som fredsskaper og utviklingsaktør i land som Pakistan, Kenya og mange andre steder. Men vi må rydde opp i vårt eget demokrati-trøbbel. Norske selskaper som aktivt finansierer undertrykkende regimer må trekke seg ut. Finansiering av våpenkjøp og diktatorers jetset-liv hører ikke hjemme fra et land som uttad vil profilere seg som en demokratisk fredsnasjon.

Stortingskandidat?

Nominasjonskomiteen har lagt frem sitt forslag og der er jeg foreslått som 3. kandidat på Hordaland KrFs stortingsliste. Det er vanvittig spennende og en stor ære! Men ingenting er avklart. 15. november avholder Hordaland KrF sitt nominasjonsmøte, da vil listen endelig bestemmes.

Oppgavene fremover er mange, og jeg er ikke i tvil om at vi trenger mer KrF-politikk! Valgkampen har allerede startet, men det er først når nominasjonsprosessene er ferdig at kandidatene virkelig kan starte arbeidet frem mot valget.

At det blir spennende er det ingen tvil om, det er mange gode kandidater på de ulike partilistene fra Hordaland. Vi har blant annet to partiledere som stiller her, Erna Solberg fra Høyre og Lars Sponheim fra Venstre. Fra SV vil den radikale nestlederen Audun Lysbakken stille. Senterpartiet for mest sannsynelig den tidligere statssekretæren i samferdselsdepartementet, Steinulf Tungesvik på topp, mens Ap helt sikkert vil ha forsvarsminister Anne-Grete Strøm Erichsen som sin listetopp.
Jeg vil oppdatere bloggen med siste nytt om dette fremover. Kom gjerne med innspill og tanker både til valgkampen og til den kommende stortingsperioden.

Les også:
Nominasjonskomiteens forslag
KrF havner i regjering