Avlys OL nå!

I dag kom Veritas-rapporten som viser at et Tromsø-OL i 2018 vil bli dobbelt så dyrt som det organisasjonen hadde forespeilet. Det ble en gedigen kalddusj for idretten og forhåpentligvis også for politikerne. OL i Tromsø bør avlyses umiddelbart.

Dette vil det koste: 28,6 milliarder i stedet for 15,5 milliarder kroner brutto (statsgaranti) - og 19,1 milliarder i stedet for 9,3 millarder kroner netto (hva OL faktisk vil koste). Jeg har mange ideer om hva så mange penger heller kunne brukes på. Har du?

Politikk er prioriteringer. Å prioritere en idrettsfest som koster skjorta blir meningsløst når utfordringene innenfor fattigdom, utvikling og klima aldri har vært større.

Jeg er redd for at mange vil tenke taktisk og ikke prinsippielt. Det kan ikke være slik at man må bruke 19.1 milliarder på OL for å sikre seg velgere i visse deler av landet. Det bør velgerne i såfall ta som en fornærmelse.

Det er grunn til å si i fra!

Finansministeren går idag til frontalangrep på opposisjonen. Hun mener de sprer frykt i sin kritikk av hennes håndtering av finanskrisen. Nei kanskje ikke Halvorsen har noe å frykte. Men det er mange som allerede sliter. Aldri før har det vært så mange inkassosaker og konkurser. Det er grunn til å å si i fra.

Har bank-kollapsen i USA noen påvirkning på deg og meg? Kanskje ikke direkte. Men dette handler om langt mer en den amerikanske stats bankoppkjøp. Sysselsettingen i Norge har stoppet opp, renten har steget kraftig, boligprisene synker, antall tvangssalg har økt dramatisk og stadig flere nordmenn bruker kredittkort for å betale på boliglånet. Det er rett og slett arrogant å bagatellisere dette.

Hva kan man gjøre i en situasjon som denne? Og kan regjeringen gjøre noe? Det er mye som kan og som bør gjøres.

Som flere opposisjonspolitikere har nevnt er det nå svært viktig å øke de offentlige investeringene. Skal vi unngå høy ledighet i bygg- og anleggsbransjen og skal vi sikre fremtidig vekst, er investeringer i offentlige bygg, veier og annen infrastruktur avgjørende.

Et annet grep som er viktig er skattereduksjoner. Når matvareprisene stiger, drivstoffprisene er høye(heldigvis), strømprisen øker og renten er høy får mange en utfordrende situasjon i sin privatøkonomi. Skal folk ha penger å bruke må man ha en større del av egen lønn igjen etter at skatt er betalt.

Når stadig flere melder at de ikke klarer å få endene til å møtes så er det grunn til å si i fra.

Feilslått politikk for Midtøsten

Den rød-grønne regjeringen har nå vedtatt å øke Norges økonomiske bidrag til de palestinske selvstyremyndighetene med 85 millioner kroner. Det betyr at det samlede beløpet per år er på hele 310 millioner! Selv om jeg ikke er motstander av å gi bistand til de palestinske områdene er jeg svært skeptisk til både størrelsen på beløpet og til bruken av pengene. Norge har vel aldri hatt en særlig vellykket politikk for Midtøsten, men dagens politikk er bare trist.

Mange spør om Norge har noe som helst med forholdene i Israel og resten av Midtøsten? Et ganske betimelig spørsmål som jeg personlig vil si både ja og nei til. På en rekke felt mener vi alt for mye om det som skjer i landet som er midtpunktet for flere religioner. Men det er gjerne ikke så rart. Vår kulturarv og mye av vår historie kan spores til nettopp Israel. Norge har store grupper som er Israelsvenner og vi har (dessverre) store grupper som vil gjøre livet surt for Israel.

Norge skal nå gi rekordstore overføringer til de palestinske selvstyremyndighetene. I tillegg kommer penger kanalisert gjennom FN og midler som går direkte til norske organisasjoners arbeid i midtøsten. Isolert kan enhver bistandsøkning virke positivt. Men legg merke til at hver palestiner på Gaza-stripen og Vestbredden fikk 156 kroner i norsk bistand i år 2006. Ingen afrikanske land fikk mer enn 36 kroner per innbygger. Hvorfor denne store forskjellsbehandlingen? Og hvorfor skal skjevheten ytterligere økes?

Denne skjevheten er ikke noe særegent for Norge. I 2005 mottok hver innbygger i Tanzania 281 kroner i samlet internasjonal bistand. Til sammenligning mottok hver palestiner 1971 kroner, skriver Stavanger Aftenblad. Men nok om det, hvordan blir bistanden brukt?

En rapport fra i fjor avslørte hvordan utviklingshjelp gikk til organisasjoner som fører en intens politisk kamp mot Israel, altså ikke bare de som trenger mat og husly, slik norske medier ofte liker å fremstille det. Flere av gruppene står for det stort sett alle vil kalle "ekstreme palestinske krav". Mottakerne av de norske skattepengene overser også menneskerettighetsbrudd, korrupsjon og intern vold i det palestinske samfunnet. Les mer om dette på miff.no !

Å øke bistanden til de palestinske selvstyremyndigheten gir gjerne regjeringen flotte medieoppslag, men det gir liten eller ingen positiv effekt på situasjonen i området.

Jeg er langt i fra noen midtøsten ekspert, men jeg mener det må være ganske opplagt at samarbeid med Israel er den eneste farbare vei for å løse de humanitære og politiske problemene i Midtøsten. I stedet for å akseptere Israel som midtøstens eneste demokrati, kritiserer norske myndigheter dem for det meste. Ikke vil vi anerkjenne Jerusalem som rette hovedstad og norges finansminister oppfordrer til boikott av varer produsert i Israel.

Aldri før har vi gitt mer penger, og aldri før har forholdene til sivilbefolkningen vært verre. Å pøse inn enda mer penger kan umulig være rett medisin. Norsk politikk for Midtøsten kan se ut til å være et resultat av norske sosialisters vrangforestillinger overfor Israel. Det er bare trist.

Sex-historier for å øke barns leselyst

Sex- og voldtektsskildringer, bannskap og skrekkfilm blir brukt som virkemidler for å få norske skoleelever til å lese bøker. Foreningen !Les mener dette skal pirre 12 og 13 åringers leselyst. Både barna og flere foreldre reagerer sterkt. Selv spør jeg meg om en slik forening kan ha livets rett.

Som del av opplegget får elever helt ned i alderen 12-13 år se en film som Medietilsynet ville gitt 15-årsgrense. Tekstene og filmen går nå ut til 145.000 elever i ungdomsskolen. KrF mener kommunene nå må sende det de får i retur.

Ungdomsskoleelevene Sofie Ulfeng Skjenken og Malin Marie Englund Børresen i Fredrikstad synes i følge NRK at leseaksjonen ikke er noe særlig.
- Jeg synes det var ganske mye over kanten det som sto i den, så da jeg leste den første leksa, ville jeg ikke lese mer, sier Sofie til NRK.
- Jeg så ikke så mye på filmen, jeg snudde meg rundt. Den var skummel, og det var mange som skvatt og skrek, sier Malin.

Kutt støtten til !Les!
Hva er det foreningen !Les tenker på? Og hva i alle dager tenker det offentlige på? Foreningen !Les finansieres av den kulturell skolesekken. Min bønn til de som bevilger pengene er å kutte støtten umiddelbart. Det må være grenser for hva vi skal servere barna våre!

Hvor mye sikkerhet trenger vi?

I Bergen har man vedtatt at sentrale byrom skal videoovervåkes. KrF stemte for forslaget, men jeg er jammen ikke helt sikker i min sak. I dag skriver VG at det er på vei en flyplass-scanner som skal vurdere puls, ansiktsuttrykk mm på de reisende. Etter at to terrorister ble tatt med flytende brennstoff må vi i dag drikke opp brusen vår før vi sjekker inn. Hvor mye sikkerhetssystemer bør vi egentlig ha?

Mange sier at dersom du har rent mel i posen så har du ingenting å frykte. Men er det så enkelt? Hva med misbruk av sikkerhetssystemene? Hva med begrensningene dette gir vårt dagligliv? Hva med kostnadene som skal finansieres av skattebetalernes penger? Og hva med privatlivets fred?

Stadig flere busser har nå videokameraer montert. Drosjenæringen vurdere det samme. Alle kjøpesentre er fulle kameraer og på flyplassene er det tettpakket. Hjemme hos meg kan jeg sitte i sofaen, spise snop på kjøkkenet og male soverommet uten at det sitter en sikkerhetsvakt eller politimann og ser hva jeg gjør. Det er deilig. Men;
skal virkelig hjemmet være det eneste stedet storebror ikke kan se oss?

Google utvider stadig sin monopolsituasjon, og jeg har som de fleste andre oppdaget at man kan se ganske små detaljer fra eget boligområde. Kommuner rundt omkring i landet bruker nå Google sine tjenester og egne flyfotoprosjekt for å avsløre ulovlig bygging. Bra med ulovlighetsoppfølging, men hvorfor skal man sitte på detaljkunnskap om alle gressflekker i hagene til folk?

Jeg er for tiltak som kan gi reell bedring i vår sikkerhet, men jeg er skeptisk, skeptisk til om vi går litt for langt.

Utdannings"milliard" til jenter

- Regjeringen gir 1 milliard kroner til UNICEFs arbeid for å gi jenter i fattige land skolegang, uttaler en fornøyd bistandsminister Erik Solheim. Wow, tenkte jeg med en gang.

Men KrFs nestleder, Inger Lise Hansen avslørerer ham:
- Dette høres veldig imponerende ut, men det er gjenbruk av penger som vi allerede og ikke friske midler til utdanning, sier hun til NRK.

For fakta er: Den rød-grønne regjeringen reduserte midlene til utdanning i Utviklingsland med 200 millioner fra 2006 til 2007. Nå øker man med 165 millioner, altså en differanse på -35 millioner! Å si at man satser stor ved å gi en milliard når de i realiteten er et kutt sammenlignet med 2006, ja det imponerer ingen.

Bistandspenger til utdanning er svært viktig. Dessverre har sittende regjering valgt å bruke store deler av bistandspengene på regnskogen. Flott å bruke penger på regnskogen, men det er helt uakseptabelt at det skal gå utover de aller fattigste.

Erik Solheim er i dag 50% bistandsminister og 50% miljøvernminister. For de fattige og for miljøets skyld bør vi snart få slutt på denne deltidspolitikken til de rød-grønne.

Svar til Norge IDAG

Norge IDAG skriver på lederplass i dag at en av våre byrådssrådgivere farer med løgn i media. Dette vil jeg som gruppeleder for KrF i Bergen på det sterkeste avkrefte. Saken gjelder en NTB melding der NTB skriver at Norge IDAG har oppfordret leserne til enkelte valg i nominasjonen, altså ikke noe en av våre medarbeidere hevder. Det er derfor urimelig og feil å si at vår byrådsrådgiver farer med løgn. Resten av lederartikkelen ønsker jeg ikke å kommentere.

Sperr gamblingsidene nå!

Historien om Bjarte Baasland er spesiell, men den er også en historie som ligner på svært mange andre mindre kjente historier. Spilleavhengige over hele landet har tapt titusenvis av kroner på gamblingsider på nettet. Sider som opereres fra utlandet og som henvender seg mot et norsk marked.

Nå tar May Helen Molvær Grimstad(KrF) og Landsorganisasjonen mot spilleavhengighet (LOMS) til orde for at Norge bør gjøre det umulig å logge seg inn på nettsidene til gamblingselskapene, slik det blant annet er gjort i Nederland. Jeg er så enig!

Spilleavhenighet står bak svært mange tragedier i Norge. Folk har spilt seg fra gård og grunn, flere har satt familiemedlemmer i stor gjeld og vi vet at det har ført til en rekke selvmord. Tiltak som kan begrense og stoppe spilleavhengighet er derfor svært velkomne slik jeg ser det.

Trond Giske går motsatt vei av dette. I stedet for å gjøre noe med situasjonen til de spilleavhengige, deres pårørende og de som kan bli spilleavhengige, lanserer han nå såkalt "snille" automater. De skal ha en omsetning på hele 4 milliarder? Hvor snilt kan det bli? I en brosjyre fra Norsk Tipping skriver Giske at å være i mot disse automatene er som å være i mot nettbanken. Utrolig!

Jeg gleder meg til regjeringsskiftet! May Helen kunne blitt en god kulturminister.

Les også:
Stadig flere gjeldsofre
Selvfølgelig bør myndighetene gripe inn(sondreolsen.no)

Kaos i politiet?

Politiets Fellesforbund(PF) har de siste månende kjørt en omfattende pr-kampanje for å sette fokus på lønninger, rekrutteringstrøbbel og overtidspress i politiet. Kampanjen har så langt vært ganske vellykket, men et par nyheter har også fått motsatt effekt av det Arne Johannesen og PF kunne ønsket seg. Blant annet fikk vi på TV2 nyhetene vite at i Oslo har man for 500 millioner bare klart å ansatte 80 nye politifolk de siste 7 årene.

I dag er Amnesty ute og krever et eget sex-politi. De viser til at Norge er på bunn når det gjelder oppklaring av voldtekter. Svært få gjerningsmenn(ja, det er stort sett bra menn) blir dømt. Lave tall finner du stort sett alle steder, men i Norge er det ekstra ille. I Sverige og Danmark er det kun en av fem anmeldte voldtekter som ender med fellende dom, i Finland en av syv, mens hver åttende voldtektsanmeldelse ender med fellende dom i Norge. Dette er selvsagt helt uakseptabelt!

PF har vært særlig opptatt av lønnsvilkårene. I følge PF har politiet en alt for dårlig lønn. Jeg kan for så vidt være enig i at alle bør ha god lønn, men vi vet at det ikke fungerer. Og spørsmålet vi må stille oss er om politiet faktisk har så dårlig lønn. I likhet med brannmenn, har politifolk rett til å gå ut i pensjon når de er 57 år gamle, og da heve full pensjon samtidig som de har en fulltidsjobb i tillegg. Hvis du tenker deg at man har 10 år med dobbel betaling, så blir ikke helheten så gal som det PF hevder.

Justisminister Knut Storberget har en brokete historie når det gjelder uttalelser til pressen. Hans kommentar om Oslo-bispen er rett og slett bare smakløs. Men en ting er jeg enig med han i, og det er hans kommentarer i forhold til effektivisering. Selv om prisene har gått opp, så er ikke det en god nok forklaring på hvorfor Oslo politiet kun har klart å ansette 80 nye politifolk for 500 millioner. I dag er budsjettet for Oslo politiet på over 1.4 mrd!

Jeg har fulgt politiet i Bergen en natt til lørdag for å se situasjonen de har å hanskes med. Om ikke det er kaos i politiet, så er det i hvert fall ofte kaos i byen. Og da er 7-9 politifolk alt, alt for lite. Men spørsmålet en må stille seg er jo om vi bare skal akseptere et høyt behov for politi? Burde vi ikke gjøre noe med det som faktisk utløser behovet?

Det å hele tiden skyte på manglende politi er grov populisme og ikke minst en grov ansvarsfraskrivelse.

Hvis vi lar tilgangen på alkohol være høy, lar vær å styrke familien, lar være å prioritere forebyggende arbeid, lar være å satse på psykriatrien og lar kriminelle slippe ut av fengslene uten ettervern, ja da er det vår egen skyld. Behovet for politi øker for hvert år som går. Ja vi må har mer politi, men viktigere enn det er å gjøre noe med det som utløser behovet.

Gjør jeg opprør?

Som 500.000 andre nordmenn er også jeg medlem av Norges Automobil Forbund(NAF). I dag kan jeg lese at vi gjør opprør, opprør mot bensinprisene. Jeg som trodde NAF handlet om bilberging og billig billån!?

- Det er helt uakseptabelt. Bilistene blir lurt trill rundt. Vi er nå så lei av at oljeselskapene ikke setter ned bensinprisen når oljeprisen faller, at vi aksjonerer. Vi finner oss rett og slett ikke lenger i dette lureriet, sier NAF-president Magne Revheim til VG.

Hvordan kan han si at vi er lei av det som skjer? Jeg er ikke lei av høye bensinpriser, tvert i mot mener jeg det er et viktig grunnlag for å få mer miljøvennlig transport. Det jeg er lei av er at NAF tar mitt medlemsskap til inntekt for sin miljøfiendtlige politikk. Jeg er lei av at de kjemper mot tidsdiffernsierte bompengetakster og jeg er lei av at de maser om disse bensinsprisene.

Selvsagt kan man si det er surt at selskap tar godt betalt for varene de selger, men det er da vår egen skyld hvis vi fortsatt vil handle de varene på de samme stedene. Enten så går vi til konkurrenten, eller så går vi over til et annet produkt. Det er ikke bensinmonopol i Norge.

NAF mener at Statoil har et spesielt ansvar for å sette ned prisen da selskapet er eid av staten. Som innbygger i Norge synes jeg det er fint at Statoil drives foretningsmessig, det sikrer tross alt utbytter til staten som igjen gir oss penger til investeringer i veier, sykehus, skoler mm. Statoil kan ikke drives som en veldedig organisasjon bare fordi staten er største eier, i såfall bør vi selge aksjene umiddelbart.

Høybråten bør bli statsminister

KrFs partileder, Dagfinn Høybråten sier i dag(19.sept) at det mest naturlige etter valget er en regjering bestående av Høyre, Venstre og KrF. Det er en spennende uttalelse. At vi ønsker ny regjering har lenge vært offenltig, men med hvem har til nå stått ganske åpent. Det kanskje mest interessante med uttalelsene til Høybråten er at det faktisk er realistisk.

Snittet av meningsmålingene gjennom hele året har vist at Høyre, Venstre og KrF samlet har en høyere oppslutning enn de to andre mindretallsalternativene; en regjering av Ap eller Frp.

For hva skjer når de rød-grønne ikke lenger har flertall? Jo, da er det slutt på det regjeringsprosjektet, og da må Jens Stoltenberg gå til Kongen og be ham ta kontakt med den største blokken. Den største blokken vil mest sannsynelig være Høyre, Venstre og KrF.

Det er avgjørende at vi får skiftet ut dagens regjering. Hvilepausen innenfor forskning og høyere utdanning, raseringen av vår felles kulturarv, den tafatte miljøpolitikken, svekkingen av norsk bistand og ignoreringen av de fattige, krever nye koster. Derfor gleder jeg meg til at Dagfinn Høybråten blir statsminister. Han er mannen som kan samle Høyre og Venstre. Og han er en statsmann som har vist tidligere at han kan levere.

Les også: 11 gode grunner til å bytte regjering

Lei av pengenyheter?

Alle medier flommer over av økonomistoff for tiden. Det handler om børsen, rentenivået, boligpriser, fondsinvesteringer, bank-krisen i USA og andre forhold knyttet til verdensøkonomien. Dette er utvilsomt viktig, men er det så viktig at vi ikke får plass til nyheter om det som skjer i Sri-Lanka, de mange millioner barna som dør i Afrika og den økende rasismen i Norge?


Les også: Prioriteringer

Sekulære fundamentalister

Ei heller Islamsk råd støtter Cappelen som vil endre begrepsbruken i den nye RLE-boken. Det kan virke som om en marginal gruppe sekulære fundamentalister får overkjøre det store flertall som ikke har noe i mot at kristendommen er en del av vår felles historie. På samme måte som at noen få aksjonister klarte å endre ekteskapsloven, har nå noen få humanetikere fått lov til å snu opp ned på begrepsbruken i lærebøkene.

- Jeg synes dette er uheldig. Man prøver å skjule betydningen av noe viktig fordi det har en religiøs bakgrunn. Det er jo ingen innføring av en ny tidsregning, den er fortsatt basert på Kristus og da skal man si det, sier Generalsekretær Shoaib Sultan i Islamsk Råd til Dagbladet.no.

Jeg synes Sultan sier det veldig godt. Hvor ekstremt skal samfunnet bli pga av en liten gruppe mennesker? Å ta ut historiske elementer som hvor tidsregningen har sitt opphav er misforstått toleranse. Det kan virke som om noen mener toleranse er å være enig med dem. For de som har litt problemer med å forstå begrepet toleranse, har jeg hentet følgende forklaring fra wikipedia: I en samfunnsmessig og politisk sammenheng kan toleranse defineres som evnen og viljen til å tåle, altså leve med, de av andres meninger, holdninger og handlinger som man selv ikke aksepterer. Det er nå på tide at humanetikerne tar innover seg nettopp dette.

De som i dag kjemper mot enhver lukt av religion, av politisk ukorrekthet og av anerledes tenkende, kan ofte betegnes som sekulære fundamentalister. Fundamentalisme trenger ikke ha en negativ betydning. Mange som idag eller tidliger har blitt oppfattet som fundamentalister kjemper en ganske edel (og av og til viktig) kamp for det de tror på. Samfunnsutviklingen de siste 200 årene har vært ganske enorm. Ting kan fort bli snudd opp ned. Men jeg mener det er viktig at man nå advarer mot, og i møtegår den sekulære fundamentalismen, som først og fremst er provokasjonsbasert og uten ideelle motiv.

Hvorfor betyr så mye for humanetisk forbund at det ikke står e.Kr. i lærebøkene? Hvorfor er det så ille for Human Rights Service at muslimer bærer sine tradisjonelle plagg? Hvorfor ønsker noen å nekte skoleelever å bære religiøse symboler som kors og davidstjerner? På den ene siden skal vi være så nøytrale at vi ikke støter noen, men samtidig skal vi også altså innta meningene til en liten gruppe sekulære fundamentalister.

KrF mener vår kulturarv bør tas vare på, ikke fjernes. Vi mener at alle selv må få bestemme hva slags religiøse symboler de vil ikle seg. KrF tar avstand fra den sekulære fundamentalismen, og inviterer gjerne til kurs i ytringsfrihet og toleranse. Bare ta kontakt.

Prioriteringer

Alt er mulig, man må bare prioritere. 10 millioner barn under fem år dør årlig av årsaker som kunne vært behandlet både enkelt og billig, sier organisasjonen Leger uten grenser. Er det pengene som stopper oss fra å redde disse barna? Neppe. Som i mange andre saker, handler dette om evne og ikke minst vilje til å prioritere. Det er noe som er viktigere enn andre ting.

Noen tror at politikk er å gjøre til alt samtidig, prioritere alt og aldri foreslå budsjettkutt. Litt mer folkelig kalles dette populisme og udugelighet. Norge og verden trenger ikke slike politikere.

Debatten om OL i Tromsø er for så vidt spennende. Den handler om prioriteringer. OL i nord vil koste så mye penger at det vil gå utover andre felt. Men det oppstår likevel et stort problem. I iveren etter å få vedtatt dette rekorddyre prosjektet så tilsløres konsekvensene. Egentlig burde vi nå tatt en grundig diskusjon rundt bruken av 15 milliarder. Tenk hva vi kunne gjort fore store deler av verdens fattige for 15 milliarder!

Etter fremleggelsen av bergensbyrådets(Høyre, Frp og KrF) forslag til budsjett for 2009 har opposisjonen kommet med mye kritikk. Blant annet fordi man har redusert tilskuddene til barnehagene i Bergen. Jeg synes byrådets prioritering er veldig god. I stedet for å drive Norges aller dyreste barnehager, velger man nå å bruke mer penger på bergensskolen. Fortsatt vil vi ligge helt topp når det gjelder overføringene til barnehagesektoren, men nå vil altså også få råd til satsing på skolebarna. Det er prioriteringer Bergen virkelig trenger.

Kommentarer fra bystyresalen

Da har finansbyråden nettopp lagt frem byrådets budsjettforslag. Det var imponernende lesning!! 415 millioner til vedlikehold av bergensskolene de neste 2 årene, 75 millioner til tetting av hull i kommunale veier og 14 millioner ekstra til kulturfeltet er noen av budsjett-nyhetene.

KrF er særlig fornøyd med økningen til tiltak for utviklingshemmede. Blant annet bygges det boliger, dagsentertilbudet utvides og vi får økning i ferietilbudet. Dette er gode nyheter for de utviklingshemmede og deres familie. Byrådet evner å prioritere det viktigste og det er KrF svært glade for.

Foreløpig har jeg ikke fått med meg kommentarene til opposisjonen, men jeg kan tenke meg at de kritiserer effektiviseringen i barnehagesektoren(ut i fra hviskingen i bystyresalen). Det er verdt å merke seg at "kuttet" fører til en reduksjon som gjør at vi fortsatt bruker mest penger per barnehagetime i hele Norge! Her har vi tydeligvis hatt et alt for høyt nivå, og nå får man til en helt riktig omprioritering til bergensskolen. Noen kutt er helt nødvendige, dette er et slikt "kutt".

2009 blir et spennende bybane-år! Testkjøring av strekningen sentrum-Nesttun, regulering av traseen mot Flesland og arbeid med en trase mot NHH/Åsane. Med KrF i byråd fortsetter satsingen på bybanenettet!

Budsjettet legges frem

I dag kl 10:05 skal finansbyråd Christine Meyer(H) legge frem bergensbyrådets forslag til budsjett for 2009. Byrådet har siden mars 08 arbeidet med budsjettet som vil gi viktige satsinger på en rekke områder. Enkelte ting som storsatsing på vedlikehold av kommunale veier, påbygg på Bergen hovedbibliotek og mer penger til dagsentertilbud for utviklingshemmede er allerede kjent. Det er svært gledelig å se et offensivt og hjertevarmt byråd, evne å satse på områder dagens regjering svikter.

Jeg vil senere i dag, kommentere her på bloggen innholdet i budsjettet. Surmulingen fra opposisjonen vil garantert komme, men det har lite med innholdet å gjøre. :)

Det brenner - igjen!

Da brenner det igjen i Bergens trehus miljø!
I følge ubekreftede kilder er det den kjente Lemkuhlboden som brenner! Hva tror du er årsaken? Jeg tror i hvert fall ikke at dette skyldes det elektriske anlegget eller en varm sommer. Nå har vi hatt 5 branner i Bergen på svært kort tid.

Hva bør gjøres??

Bilde: MMS-foto fra kontoret på rådhuset.

Kan båndene mellom Ap og fagbevegelsen endelig kuttes?

Gjennom flere saker de siste dagene har Bergens Tidende avdekket grov ukultur i deler av fagbevegelsen i Bergen. Ekstra ille er det at dette går dypt inn i Bergen Arbeiderparti, der et lokallag av Bergen Ap har planlagt og lyktes med å få inn en av sine på Frps bystyrebenk. I går kveld ble det kjent at ledelsen i Arbeiderpartiet lokalt og sentralt visste om det vellykkede "kuppet". Det står i kontrast til det som Ap uttalte tidligere denne uken.

På NRKs morgensending i dag sier gruppeleder for Arbeiderpartiet i Bergen, Terje Ohnstad at han fikk vite dette for et år siden. Frp-leder Øistein Christoffersen sier at dette er en nasjonal skandale, men Ohnstad da svarer at Christoffersen opptrer som en aggressiv pitbullterrier. Hvor skal dette ende?

Jeg er glad dette ikke berører KrF, men jeg synes oppriktig synd på mange av de involverte. Det er helt åpenbart at her har noen få klart å lage veldig mye trøbbel for veldig mange. Hva som kan bli enden på visen er ikke lett å si i dag. Men en ting håper jeg vil skje:

Dette bør bli starten på å fjerne de uheldige koblingene mellom Ap og fagbevegelsen. Dagens situasjon er uryddig og tjener ikke demokratiet.

Vi har i en rekke lokale saker sett hvordan fagbevegelsen har diktert Arbeiderpartiets stemmegivning. Nå som Ap har stått uten makt en stund har vi altså sett at fagbevegelsen ønsket å få til noe av det samme i Frp. Jeg er glad denne historien er blitt avslørt, men jeg håper også at den får større konsekvenser enn at kun to-tre mennesker blir ekskludert.

Jagerfly-tull

Ap-veteranen Haakon Lie mener den rødgrønne regjeringen kan glemme å vinne valget neste høst om den går til innkjøp av jagerflyet JSF(bildet) fra USA. Debatten om jagerflyene har lenge vært ekstremt useriøs og blir mer og mer en parodi på misforstått politisk makt. Politikk er å velge det man tror er det beste for landet, ikke det man tror er det beste rent politisk. De som mener det siste bør holdes langt unna regjeringskontorene.

Jagerflyene vil koste mer enn 100 milliarder norske kroner og det er således ingen liten sak dersom man velger en dårlig løsning. Noen vil sikkert si at begge flytypene er gode alternativer, men man må kunne forvente at sittende regjering velger den løsningen som gir Norge mest valuta for pengene. Det skulle da bare mangle! Det må være selvsagt at politiske betraktninger ikke blir en del av bildet når kontrakten skal signeres.

Stadig flere gjeldsofre

En av de heteste nyhetene de siste dagene har vært historien om Bjarte Baasland, sønnen til Stavanger-biskop Ernst Basland, som har opparbeidet seg en gjeld på til sammen 60 millioner kroner. En personlig tragedie som nå fører til at biskopen trolig må trekke seg fra sin kirkelige gjerning. Vi vet at dette dessverre ikke er et enkelttilfelle. Antall gjeldsofre øker stadig.

15:39: Presiserer at det er en vesenforskjell på å skylde 60 millioner og å være gjeldsoffer pga mindre uhell.

Nesten 160.000 nordmenn har i dag inkassosaker på seg, en økning på 17,2 prosent fra i fjor. Bakgrunnen skal være store forbrukslån og kredittkortgjeld. Vi vet også at det offentlige kan være en hissig kreditor, som krever høye gebyrer for de som ikke får betalt offentlige avgifter eller betaling for offentlige tjenester. Det er ikke lett å komme med politiske løsninger, samtidig som vi må hjelpe de som er kommet i alvorlig uføre, må man ikke ta vekk det personlige ansvaret for egen økonomi og hverdag.

Gjeldsoffer Alliansen driver et viktig arbeid der de setter fokus på økningen i antall gjeldsofre og de mange sider ved lovverket som går kraftig utover enkeltmennesker. Et forhold som lenge har forundret meg er hvordan man krever tvangssalg av større eiendommer, selger de til langt under verditakst og på den måten gjør gjeldssituasjonen til enkelte langt verre enn det den burde vært. Jeg har selv vært i kontakt med familier som sier de måtte slite med gjeld i ti år lengre pga dagens regelverk. Det må endres.

Men det finnes også noen gode statlige ordninger, der i blant en viktig gjeldssaneringsordning. Selv kjenner jeg til flere konkrete saker der mange har blitt løftet ut av ganske håpløse situasjoner. Noen vil kanskje mene at man da slipper vel billig unna, det er jeg ikke enig i. Vi må hjelpe de som trenger denne helt åpenbare hjelpen.

Gjeldsoffer-Alliansen arbeider har syv punkt som de særlig arbeider for:
1. Vesentlig reduksjon av de skyhøye, særnorske rettsgebyrene
2. Vesentlig reduksjon av de skyhøye, særnorske inkassosalærer
3. Èn felles sats for livsopphold ved lønnstrekk
4. Èn felles trekkinstans ved alle former for lønnstrekk
5. Regler som hindrer panterett i depositum i leieforhold
6. At gjeldsproblemer alene ikke skal gi forsikringsselskaper rett til å nekte noen å tegne forsikring mot forskuddsbetaling, eller banker rett til å nekte noen å opprette en konto
7. Et sentralt register for all gjeld

Jeg tror jeg er enig i samtlige. Er du?

Litt reklame

Pleier ikke å bruke blogg-postene til reklame. Men siden jeg arbeider litt med klimafokus.no vil jeg benytte anledningen til å anbefale å abonnere på klimanyheter direkte til din mobil!

Ved å sende "JOIN KLIMA" til 2002 vil du alltid være oppdatert på de viktige klima- og miljønyhetene. Tjenesten koster kun 3,- per melding og meldinger får man maks 2-3 ganger per uke.

Anbefaler ellers at du tar en tur innom klimafokus.no !

Kan forøvrig presisere at dette er non-profitt!

Stakkars oljeindustrien?

2009 vil investeringene i letevirksomheten til oljeindustrien nå et rekordhøyt nivå. Statistisk sentralbyrå (SSB) anslår investeringene til å havne på 31,4 milliarder kroner. Samtidig har vi friskt i minne klageropene fra Oljeindustriens Landsforbund og flere oljeselskaper som mener det blir stadig vanskeligere å drive i Norge. Et evt nei til olje- og gassvirksomhet utenfor Lofoten mener de er uholdbart. Det som er uholdbart er å åpne stadig nye felt for petroluemsaktivitet, samtidig som vi skal kutte enorme mengder klimagassutslipp. Den sammenhengen er rett og slett umulig.

StatoilHydro har hittil i år boret 26 letebrønner. Hele 17 av disse har gitt funn. Selskapets femårsmål er å øke egenproduksjonen fra norsk sokkel fra dagens 1,4 milliarder oljeekvivalenter per dag (moepd) til 1,55 milliarder moepd i 2012! Er det krise på norsk sokkel? Neppe.

Å gå inn i sårbare områder som Lofoten er svært lite fremtidsrettet. Vi vet at vi må inn i et lavutslippssamfunn der ny fornybar energi er hovedkilden, ikke olje og gass. I et slikt perspektiv blir det derfor galskap å åpne såbare naturområder for petroleumssektoren. Vi vet også av erfaring at ingen virksomhet til nå har klart å unngå utslipp, se bare til Statfjord A. Og det er kjent for samtlige at hver eneste liter olje som blir tatt opp fører til klimagassutslipp. Derfor bør svaret til StatoilHydro være ganske enkelt: Hold dere unna Lofoten!

Det er to ting som bare må slås fast:
1. Norsk olje- og gassvirksomhet har fantastisk gode levekår i dagens Norge. Letingen har eskplodert, stadig ny områder blir åpnet og oljeprisen har aldri vært høyere. Det er ingen krise, tvert i mot!
2. Svaret på dagens energiutfordringer er ikke å åpne Lofoten for StatoilHydro. Svaret er å kreve satsing på ny fornbybar energi.

Jeg synes ikke synd i norsk oljeindustri. Tvert i mot går min medfølelse til de fattige land over hele verden som i disse dager opplever konsekvensene av våre enorme klimagassutslipp. Klimaflyktningene kommer. Det hjelper fint lite å stramme inn asylreglene når vi vet at vi har et direkteansvar for minst 320.000 klimaflyktninger i 2050. Det er de det er synd i.

Kupp-hysteri

Bergens Tidende har de siste dagene skrevet om nominasjonen til Bergen Frp. Det er nå fremkommet at Bergen Tekniske Fagforening og Ap-laget Teknisk faglag sto bak nominasjonen av Jarle Veivåg, som senere ble valgt inn i bystyret for Fremskrittspartiet. I dag ble det klart at begge kastes ut av sine partier. Saken blir nå utnyttet maskimalt av blant annet Frp-formann Siv Jensen.

Det er ikke ulovlig å melde seg inn i et parti, betale kontingenten og deretter møte på et nominasjonsmøte. På nominasjonsmøtet er det heller ikke ulovlig å stemme på andre kandidater enn de som er foreslått av partiets ledelse. I KrF foregår noe av det samme. Avisen Norge IDAG har gjennom opptreden i TV og i egen avis startet en kampanje for å få enkeltkandidater valgt på KrFs stortingslister. Jeg liker det ikke, men det er ikke ulovlig - det må vi ikke glemme!

Siv Jensen melder i dag at man har startet en eksklusjonssak. Det er kanskje forståelig, da Frp er et parti som er vant med å kaste ut opponenter. KrF har ingen ekslusjonsparagraf, selv om vi(i hvert fall jeg) tidvis kunne ønsket oss en slik. Men hva skjer når Jarle Veivåg blir eksludert? Ap vil neppe ha han inn og etter valgloven må man ha svært gode grunner for å trekke seg som folkevalgt. I utgangspunktet blir fagforeningsmannen en uavhengigrepresentant i likhet med Stine Akre som før sommeren meldte seg ut av partiet Rødt.

Media elsker slike historier. Historier om demokratiske partier som blir "kuppet" og historier om hemmelig planer. Mens fagforeningen nå får masse fortjent kjeft, glemmer man en annen side av saken: Frps nominasjonsreglement er håpløst enkelt. Det eneste du trenger å gjøre er å være medlem av partiet. Strengt tatt kunne hvilken som helst gruppe på 100 personer kuppet hele Frp-listen. Det kalles ikke demokrati. Det er bare dumskap.

40 milliarder på oss selv?

Som bybaneentusiast og en som er glad i bilferie, burde jeg vel egentlig juble over Senterpartiets løfte om å bruke 40 milliarder mer på samferdsel. Jeg har også i KrF-sammenheng tatt til orde for å øke de statlige investeringene. Men er det virkelig riktig å utnytte handlingsregelen til oljefondet maksimalt, for å så bruke alt sammen på oss selv?

Oljepengene er mye av grunnlaget for norsk økonomi. Velstanden vi har i dag er i stor grad bygget opp ved hjelp av det svarte gullet. Et gull som også har ført til enorme klimagassutslipp. Fattige land i feks afrika og asia har i mange tilfeller få ressurser, samtidig som de opplever store konsekvenser av klimaendringer. Ganske paradoksalt egentlig. De som har forurenset og brukt minst, får det enda verre pga av oss rikinger i nord. Det er ikke rettferdig.

Hva med å si at halvparten, ca 20 mrd skal gå til viktige infrastruktur investeringer i utviklingsland? Det ville vært langt mer rettferdig. Hvorfor skal Norge bygge veier som fører til enda flere klimagassutslipp, når fattige land må lide under nettopp disse klimagassutslippene?

Senterpartiet, Ap og Frp har alle lovet et samferdselsløft. Det har for så vidt også KrF gjort, men da med et noe annet fokus. For det første er miljø og trafikksikkerhet det viktigste, for det andre ønsker vi ikke å bruke like mye penger på oss selv. Ved å innføre rentefrie lån slik KrF foreslår vil man på mange prosjekter kunne spare 33%. Det vil folk flest merke. Folk er lei av å være melkeku for staten.

Politikk kan ikke bare handle om hvordan man skal vinne valget. Vi trenger større visjoner enn som så. Senterpartiets valgløfte er nødvendig sett ut i fra et meningsmålingsperspektiv, men er det nødvendig for Norge? Er det nødvendig å bruke alt på seg selv?

Spennende rettsak i Haag

I dag begynte høringen om Russlands påståtte overgrep i Sør-Ossetia og Abkhasia. Det er tvilsomt om Russland vil anerkjenne den internasjonale domstolen i Haag, men det er utvilsomt en viktig og spennende rettsak.

Georgia anklager Russland for krigsforbrytelser og andre brudd på menneskerettighetene i de georgiske utbryterrepublikkene fra 1993 til 2008. Det er altså ikke bare det som skjedde under Russlands brutale invasjon, men dette handler om overgrep som skal ha pågått i 15 år.

- Jeg tror vi har en sterk sak, og vi tror dessuten at å ty til domstolen vil forbedre situasjonen i Georgia, sier ambassadør Maia Panjikidze til Reuters.

Slik jeg ser det, er begge parter skyldig i brudd på menneskerettigheter og internasjonal lov. Men det er tvilsomt om noen vil bli dømt. Mangel på nok bevis og det faktum at Russland er en stormakt vil (dessverre) gjøre det svært vanskelig å få en dom. Men det er interessant å merke seg at FN har satellittbilder som viser helt tydelig ødeleggelsene av etnisk georgiske landsbyer i Sør-Ossetia. I følge Dagbladet viser analyser av satellittbildene at landsbyene i nærheten av den sørossetiske hovedstaden ikke var blitt ødelagt under kamphandlingene, men var blitt satt i fyr med vilje.

Rettsaken er spennende, og hvis vi skulle få en dom så vil det kanskje ikke få en praktisk og umiddelbar betydning, men det ville vært en symbolsk seier uten sidestykke for Georgia.

Hvor mye er et menneske verdt?

Ungdomsorganisasjonen til Kristendemokraterna i Sverige fronter i disse dager en svært god kampanje. "Vissa saker kan inte køpas før pengar."

Menneskeverdet blir stadig truet og stadig mer skal måles i penger. Det er ikke alt som kan måles i penger. Heldigvis.

Jeg er i mot, men jeg liker det

Fagorganisasjonen Handel og kontor krever nå flere tiltak for å stenge butikker som er søndagsåpne. Selv hender det ganske ofte at jeg tar turen til Plantasjen og Bunnpris for å kjøpe verktøy eller mat en søndag ettermiddag. Men jeg er likevel enig med Handel og kontor. Som forbrukere så kunne vi kanskje tenke oss døgnåpne kjøpesentre, men det gir ikke de ansatte i butikkene en god hverdag. I tillegg er det en rekke andre problemstillinger.

Et avgjørgjernede spørsmål vi må stille oss er om vi ønsker et samfunn der det å shoppe er et konstant alternativ og gjøremål. Har ikke vi andre verdier som bør få forkjørsrett?

Mange vil sikkert mene at dette er gammeldags av meg, og at vi bare må la alt regulere seg selv. La markedet selv bestemme vil noen helt sikkert mene. Hvorfor skal vi det? Hvorfor skal vi ikke benytte muligheten som samfunn til å bli enige om at en dag har vi fri fra kjøpepress?

Mange arbeider i dag på søndager og andre helligdager. Sykehus, politi og brannvesen er eksempel på arbeidsplasser som ikke kan stenges bare fordi vi er kommet til dag nr 7 en uke. Men skal dette gjelde alle arbeidsplasser? Skal de butikkansatte som i dag allerede må jobbe sen kveldstid, også måtte arbeide på søndag? Hvorfor kan vi ikke ta oss en dag fri?

Ja, jeg liker å kunne handle varer på søndager. Men, det er ikke noe stort offer å la vær. Jeg tror samfunnet helt fint klarer seg uten en søndagsåpen Plantasjen. Det er heller ingen krise om jeg må kjøpe brød på en bensinstasjon. Bunnpris kan gjerne være stengt en dag i uken.

Jeg er i mot søndagsåpne butikker, men i likhet med det store flertall har jeg opp til flere ganger handlet på nettopp søndager, selv om jeg vet at jeg fint klarer meg uten.

Mer tid med KrF!

Hva er viktigst? At alle er ute i arbeid og at skatteinntektene øker for hvert år som går? Eller er det like viktig, eller viktigere at man får tid til egen familie? Er målet med politikken å skape mest mulig velstand, eller er det like viktig, eller viktigere å få til et livskvalitetssamfunn? Jeg er klar over at dette avsnittet gjentar ordet "eller" ganske mange ganger, men se litt bort i fra det er du snill. Poenget mitt er enkelt: Som politikere kan vi ikke tro at menneskene som er til for samfunnet, det er motsatt.

Denne helgen er KrF'ere fra hele landet samlet til strategikonferanse i Bergen. En av de viktigste sakene er 8 nye punkt for mer tid og mer livskvalitet. Les talen til vår partileder her!

De 8 punktene er:

- ny fleksibel foreldrepermisjon

- bedre kontantstøtte

- gode barnehageplasser og sfo-tilbud

- lengre pappaperm til alle fedre

- søskenbonus ved tette fødsler

- finansieringsordninger for studenter som får barn

- økt engangsstønad (140.000,-)

- mer fleksibelt arbeidsliv

Les mer om dette på krf.no - god helg!

KrF 75 år!

I helgen samles KrF'ere fra hele landet for å feire at KrF er 75 år i år. Som Jon Lilletun en gang har sagt, "vi er ikke 75 år gamle, men 75 år unge!" Aldri før har det vært viktigere med et tydelig, visjonært, radikalt og vitalt KrF. Målt i antall medlemmer er KrF Norges nest største parti, og det siste året har vi fått svært mange nye medlemmer.


I Bergen har KrF 18 politikere i aktive folkevalgte verv(mot 6 i forrige periode). I tillegg har vi minst like mange vararepresentanter, organisasjonsarbeidere og representanter i kommunalt oppnevnte verv. Styrken i denne gjengen er formidabel, og vi ser derfor at KrFs tilstedeværelse får konsekvenser på nær sagt alle områder.

I en rekke saker har KrF fått til dels overaskende store gjennomslag. Med skolebyråd Tomas Moltu i spissen ble 100 nye lærere ansatt denne høsten, byråd Lisbeth Iversen(bildet) fikk starte byggingen av Norges første bybane, som hun nå også utvider til Lagunen, og med vår helsepolitiske talsmann Trygve Birkeland i spissen har vi fått redusert skjenketidene i Bergen. Snart kommer budsjettet for 2009 som viser enda flere viktige gjennomslag.


I Bergen for 75 år siden ble KrF stiftet. Ikke trodde man da at KrF skulle bli et landsdekkende parti. Det var også derfor partiet ble hetende Hordaland Kristelig Folkeparti. Nå 7 KrF-regjeringer etterpå og 2 KrF-statsministre kan vi trygt si at KrF er et førende nasjonalt parti. Meningsmålingen har siden starten i 1933 gått fra 1%-20%, avhengig av forskjellige perioder og saker som har preget den politiske debatten.

I morgen arrangeres jubileumsfesten. Flere hundre KrF'ere skal feire en ung 75-åring, som klar for nye oppgaver. I 2009 er KrF igjen klar for regjeringsmakt. Norge trenger forandring. Jubileumsfesten vil nok bli en reise gjennom vår historie og egenart, en hyllest til de mange som har brukt mange tiår på å tjene landet gjennom KrF og ikke minst vil vi kunne se på dagens behov for et tydelig, visjonært, radikalt og vitalt KrF!

Er det skadelig å være hjemme med mor og far?

Er det virkelig krise for det norske samfunnet at foreldre passer egne barn? Er det avgjørende for barns sosialisering at ett- og toåringene kommer seg i barnehage fra kl 07:30-16:00 hver eneste dag?

Det blir av flere hevdet at kontantstøtten hindrer god integrering. Videre mener man da at kontantstøtten skal avvikles slik at alle barn forhåpentligvis vil begynne i barnehagen. KrF ønsker en rekke tiltak for bedret integrering, men å fjerne foreldrenes valgfrihet og foreldrerett er en svært dårlig løsning.

KrF har en grunnleggende positiv tro på foreldrene. Vi tror at foreldrene selv vet best hvordan egen hverdag skal organiseres. Det er for oss paradoksalt at mens vi kan bruke langt over 100.000 i året på en barnehageplass(i mange tilfeller 155.000,- per plass per år), mener Kristin Halvorsen(SV) m.fl. at vi ikke kan bruke 40.000 på kontantstøtte. Ikke bare er det urettferdig, det fremviser også en grov mistillit til landets foreldre.

For en tid tilbake gikk en lærer i bergensskolen ut og krevde obligatorisk barnehage for alle barn. Dette skulle i følge ham sikre god integrering. Det er bra at det reises en debatt om integrering, men forslaget om obligatorisk barnehage må avvises både prinsipielt og praktisk: Vi må huske at man kun mottar kontantstøtte når barna er 1 og 2 år gamle, og ikke minst, alle barn i Norge er ikke minioritetsspråklige.

Norsk integreringspolitikk blir ganske absurd hvis det beste tiltaket vi kan komme på er å tvinge alle til å velge barnehage for å hjelpe en mindre gruppe barn. Det finnes en rekke andre tiltak som heller bør innføres. Det kan være gratis kjernetid i barnehagen for minioritetsspråklige barn, individuell oppfølging av alle familier som har barn med svake språkkunnskaper, ekstra ressurser i barnehage og skole for konkret oppfølging og mye, mye mer.

Mange er også bekymret for at vi kan miste skatteinntekter når foreldre er hjemme med sine ett og to-åringer. Ikke bare glemmer man at dette er en svært kort tid av en lang arbeidskarriere. Enda mer grovt er det å faktisk hevde at det er viktigere at folk er ute i arbeid for å sikre skatteinntekter, enn at foreldrene selv får velge det de synes er den beste løsningen for sin familie de få, dyrebare årene barna er små.

Kontantstøtten er ikke målet med KrFs familiepolitikk, det er et viktig virkemiddel for å sikre valgfriheten. Alle som ønsker det skal få barnehageplass. Alle som ønsker å være hjemme skal ha mulighet til det.

Verken foreldre eller barn er til for AS Norge. Det er faktisk motsatt.

Politisk pensjonsspill

Både presse og politikere har tatt helt av i pensjonssaken. Selvsagt må det som er av rot og feile utbetalinger ordnes opp i. Men i denne saken har ærlige mennesker blitt fremstilt som de verste synderne og nå er det i ferd med å bli en konkurranse mellom politikere for å finne på nye saker man kan foreslå. Sist ut er Sigvald Oppebøen Hansen og Marianne Agdestein(bildet), begge fra Ap, som vil legge ned pensjonsstyret. Kanskje det er fornuftig, men nå trenger vi en noe mer edruelig diskusjon.

For meg er det ufattelig at noen kan motta flere millioner uten å skjønne at det er feil. Men det er like ufattelig at de som selv gjør Stortinget oppmerksom på en feil og deretter betaler tilbake det de har fått for mye, blir stemplet som pensjonssvindlere. Rødts anmeldelse av saken viser hvor useriøs denne saken har blitt.

De politiske forslagene og uttalelsene som følge av pensjonssaken er mange. Noen krever ekstern granskning, noen vil fjerne hele ordningen, noen vil kun endre reglene for de som skal på Stortinget og andre mener mye uten å si så mye. Personlig er jeg enig i mye som kommer frem. Men jeg synes ingen politikere bør slå seg på brystet og si at de har alt på det rene. Pensjonsordningene er ingen nyhet, de har eksistert lenge. Mange må ha visst at ting ikke var helt som det skal.

Både avisene og vi som elser avisene elsker skandaler. Det er ikke rart at pensjonssaken er interessant. Men noe anstendighet må man kunne forvente.

Hva skjer med Nord-Korea?

Tidligere har jeg tatt i bruk ganske sterke ord for å formidle min frustrasjon over at verdenssamfunnet gjør så ufattelig lite for sivilbefolkningen i Nord-Korea. I dag kan Dagbladet melde at FN nå frykter sultkatastrofe i landet, enkelte områder i Nord-Korea opplever den verste matkrisen på ti år. Ikke bare må vi inn med økonomisk hjelp, vi er også helt nødt til å ta i bruk politiske virkemidler for å få til en drastisk endring i Nord-Korea.

Landet mangler i følge FNs matvareprogram(WFP), 1,6 millioner tonn mat for å dekke befolkningens behov dette året, og måtte derfor i juni kutte matrasjonene fra 500 gram til 150 gram per person. 150 gram! Ville noen av oss klart oss på 150 gram?

WFP trenger i alt 2,5 milliarder kroner til en 15 måneder lang operasjon som skal bedre matsikkerheten i landet. Som et rikt land har vi plikt til å hjelpe. Men det er ikke nok å sende en sjekk med penger. Vi trenger faktiske resultater. Den varslede avviklingen av atomprogrammet er dessverre stanset og nå trenger vi en storoffensiv.

Det er faktisk uvesentlig om vi får adgang til oljefelt i Irak og Russland, når sivilbefolkningen i Nord-Korea dør som følge av vanstyre. I et slikt perspektiv er det viktig å prioritere, velge hva verdenssamfunnet og Norge skal bruke sin tid på.

Det er ikke lett å peke på en enkelt løsning. Men økt internasjonal tilstedeværelse, forpliktende avtaler, samarbeidsprogrammer osv er naturlige spor å begynne med. Kultursamarbeid har tidligere vist seg å være veldig positivt, her er potensialet stort for å få til mye mer.

Å hjelpe sivilbefolkningen i Nord-Korea er en plikt vi som rike land bare må ta.

Kan bestemor dø av feilmedisinering?

Noen ting må være selvsagte. En av de er at man ikke skal dø av feilmedisinering. Med all den kunnskap og ressurser som norske sykehus besitter, bør det være helt utenkelig at hundrevis dør av feilmedisinering hvert år. Men i følge VG er ikke dette utenkelig, tvert i mot, det er dagens virkelighet. Debatten om enerom ble plutselig svært uvesentlig.

Vi har alle venner og/eller familie som er eller skal på sykehus i nær fremtid. Hvilken sikkerhet har vi for at feilmedisinering ikke rammer oss? Kan en helseminister og et helsetilsyn sitte helt passive til denne kunnskapen? Det er ikke nytt at det forekommer feilmedisinering som fører til død. Det nye er tallet, som er langt høyere enn det som står beskrevet i offentlige rapporter. Likevel, et dødsfall er et for mye.

Helsetilsynets offisielle tall sier at kun et titalls mennesker dør årlig av feilmedisinering, men helsedirektør Lars E. Hanssen tror tallene i virkeligheten kan være høyere.

- Det er jo et tall som for noen er overraskende, men som jeg tror godt kan stemme, sier han til NRK.

Feilmedisinering er for oss alle og må for det norske helsevesenet være helt uakseptabelt. Vi må derfor kunne forvente at vi til neste år ikke ser de samme tallene. Hvis ikke man klarer å gi denne type grunnleggende trygghet for brukere av offentlige helsetjenester så er det ikke få hoder som bør gå. Vi kan ikke leve med politikere og direktører som kjenner disse tallene uten å handle. Noen ting må være selvsagte.