Bioenergi er fremtiden!
Og fortiden! Mens svenskene lenge har utviklet og benyttet bioenergi, henger vi nordmenn i dag langt etter. Heldigvis er vi på vei. ENOVA og Innovasjon Norge har sammen med mange skogseiere, spennende prosjekter på gang. Nå må resten av oss våkne. Skal vi løse dagens og fremtidens energiutfordringer er trolig bioenergi noe av det mest spennende.


Det finnes mange nye fornybare energi kilder som må utvikles. Solenergi, vindmøller til havs og tidevannskraft er eksempler på spennende løsninger som må satses på. Samtidig vet vi at Norge har enorme skogsressurser, der gjengroing blir et stadig større problem. Det kan være verdt å nevne at vi kun hogger 7-8 millioner kubikkmeter tømmer i året. Tilveksten årlig er 22 millioner kubikkmeter! Norge har alle muligheter for å en større satsing, bare se hva svenskene får til!

Sverige har vedtatt å gjøre seg uavhengig av olje i 2020. Derfor har regjeringen og lokale myndigheter brukt store ressurser på å tilrettelegge for mer miljøvennlige alternativer. Mens Sverige produserer bioenergi tilsvarende 110 TWh i året, ligger det tilsvarende tallet for Norge på 15 TWh. 20% av svenskenes energiforbruk dekkes av bioenergi, mens i Norge er det kun 6%, hvorav halvparten er tradisjonell vedfyring.

Bioenergi er en felles betegnelse på alt fra ved, flis og halm til planteoljer, sprit og husdyrgjødsel. Altså ikke en ny energikilde som vi ikke har brukt før. Det handler nå om å ”gå tilbake” til fremtiden. Vi har lenge nok satset på fossile energikilder som ikke er fornybare. Olje og gass er viktige ressurser for norsk økonomi. Men særlig fremtidsrettet er de ikke.

Det er svært uheldig at regjeringen i Norge stoppet forslaget om grønne sertifikater. Det kunne vært en glimrende måte å løfte frem nye fornybareenergikilder. I Sverige består de grønne sertifikatene av mer enn 75% bioenergi. Håpet må være at regjeringen kan snu i denne saken. Synd om vi skal huske en såkalt ”rød-grønn” regjering for å være den første regjeringen som faktisk bygger et forurensende gasskraftverk og stopper tidenes energireform(de grønne sertifikatene).

Biobrensel fra skog- og kulturlandskap kan gi store mengder energi og stanse gjengroingen, uten at CO2 utslippene øker. Bioenergi er både svært konkurransedyktig og miljøvennlig. La oss ikke glemme vår fortid som aktive brukere av bioenergi. I denne sammenheng er fortiden fremtiden.

Bergen KrFs programkomitee presenterer sitt første utkast:

I forbindelse med programkomiteens utsendelse av sitt første utkast til lokallagene, offentliggjør vi nå noen av hovedpunktene og profilen i komiteens programforslag.

Byen è Bergen!
Programkomiteen legger nå frem et av KrFs sprekeste programforslag, med en tydelig verdiprofil og konkrete løsninger for fremtidens utfordringer. Bergen må bli en tryggere, mer inkluderende og varmere by. Bergen har også klare utfordringer knyttet til miljø. Her ønsker KrF å fortsatt være i førersete.

En spennende og moderne by
Programkomiteen legger opp til svært spenstige og nytenkende toner innenfor byutvikling. Bergen sentrum trenger flere kvaliteter:

- nedgraving av trafikken på Danmarksplass (se bildet under, en illustrasjon fra Kompass)
- utvikling av en sentrumsnær badestrand
- økt fokus på arkitektur (med en egen arkitektur pris)
- kollektivtraseer på sjø

En by du kan puste i
Programkomiteen styrker KrF i rollen som Bergens fremste miljøparti, med en rekke konkrete tiltak:

- bybane til alle byens bydeler og nærliggende nabokommuner (se bilde under)
- rushtidsdifferensiering (høyere pris i rushtiden og gratis passering om kvelden og i helgen)
- energifond (støtteordning for de som vil investere i rentbrennende vedovner, varmepumper, solcellepanel osv)
- bygging av biogassanlegg
- krav til alle byens bensinstasjoner om å ha tilbud om miljøvennlige drivstoff

Et varmere og tryggere Bergen
Programkomiteen vil ha en betydelig økt innsats mot fattigdom og ønsker med sitt forslag å bidra til en tryggere og varmere by, derfor foreslås følgende tiltak:

- økning av sosialhjelpsatsene
- frafall av nettleien(gjennom eierskapet i BKK) for vanskeligstilte
- 10% av alle utbyggingsområder som legges ut av Tomteselskapet benyttes til bygge rimelige utleieboliger og utvikling av selvbyggerprosjekt for førstegangsetablerere
- reduksjon av skjenketiden i sentrum og 50% økning av kontrollen
- økt satsing på forebygging og flere tilbud for uorganisert ungdom


Programkomiteens utkast blir nå behandlet i lokallagene, før programkomiteen lager et endelig utkast som blir behandlet i KrFs representantskap februar 2007.

KrF blir Norges viktigste parti
I oktober målingen til VG ser vi at KrF gjør enda et byks oppover, og lander nå på 7.2%. Ganske treffende skriver VG: ”Med dagens måling befester partiet sin posisjon som det viktige vippepartiet i Stortinget. Høyre og Fremskrittspartiet får flertall dersom de får KrF med på laget.”

På motsatt side finner vi de rød-grønne som stadig flørter vilt med krf. Vi liker flørting. I hvert fall når det betyr at KrFs hjertesaker blir prioritert. Utfordringen for KrF er likevel slik at media vil forvente svar fra KrF på hvilken vei det går. Og det kommer til å henge over oss hele valgkampen.

KrF vil i mange kommuner og fylker avgjøre hvilken samarbeidskonstellasjon som får makten. I dag inngår KrF i en rekke ulike konstellasjoner. Noen steder med Frp. Noen steder med SV. Vi har også den tradisjonelle sentrum-høyre alliansen med Høyre, Venstre og KrF. Samarbeidskonstellasjoner er viktige. Ikke fordi vi liker det ene partiet bedre enn det andre. Men fordi det handler om innflytelse over lang tid.

Jeg er av den oppfatning av at KrF ikke må eller kan binde seg til en samarbeidskonstellasjon for evig tid. Vi er et samarbeidsparti, både mot høyre og mot venstre. Noen partier vil nok bli vanskeligere enn andre å få et velfungerende samarbeid med. Men til syvende og sist handler ikke dette om partinavn eller politisk farge på samarbeidspartneren. Til syvende og sist handler dette om politikk. Hvor får KrF størst gjennomslag.

Det er for meg helt uinteressant å samarbeide med Venstre og Høyre dersom ikke KrFs hjertesaker får gjennomslag i samarbeidet. KrF er med i politikken for å få makt. Noen kaller det maktkåthet. Det er misforstått. Hele poenget med å være med i politikken er å få gjennomført det man brenner for. Er du med i politikken med av andre årsaker så bør du komme deg ut fortest mulig. Det burde ikke overraske noen at KrF ønsker innflytelse.

Kystaksjonen
Idag har vi kunnet lese at flere norske gass- og kullbedrifter bruker penger på Kystaksjonen. En aksjon med hovedmålsetning å stoppe vindparker på vestlandet. Det vil jeg gjerne kommentere, for sjelden har jeg hørt om mer komiske initiativ.

I USA har slike grupperinger lenge jobbet mot miljøvennlige løsninger. De bruker massevis av penger på å arbeide mot forskningsresultater tusenvis av klimaforskere har kommet frem til.

Potensialet for vindkraft på vestlandet er stort. Ser du bort i fra vindmøllene til havs, kunne vindmøller på vestlandet dekket hele Norges energibehov. Poenget med denne debatten er å ta stilling til om det er fossil- eller ny fornybar energi man skal satse på.

Vindmølleparker er ikke uproblematisk. Men sammenlignet med de klimakonsekvenser gass- og kullkraft får så er valget enkelt. I følge FN har man på verdensbasis 50.000 klimaflyktninger. Et tall som burde bety noe for Norges valg i denne debatten.

Kystaksjonen er meningsløs bruk av penger. Interessant er det at flere av selskapene bak er eid av staten. Store Norske Kullkompani på Svalbard er et av mange selskap som støtter aksjonen, staten eier 99.9% av aksjene i det selskapet. Kan man virkelig som eier akseptere at et av sine selskaper jobber aktivt mot regjeringens målsetning om mer ny fornybar energi?

UD-enhet for menneskerettigheter og trosfrihet?

På tross av at vi lever i et opplyst samfunn i 2006 har svært mange land grove brudd på grunnleggende menneskerettigheter. Vi kjenner alle til røverstatene i Midtøsten, Nord-Korea, Cuba, Zimbawe, Sudan osv. Norge har lenge vært kjent for sin fredsmekler rolle. Er det på tide med en ny enhet? Skulle vi hatt et kriseteam som gikk i dialog med myndigheter å andre for å hjelpe undertrykte og forfulgte?

Lederen i Hordaland KrFu, Tor Øyvind Westbye skriver en meget god blogg om situasjonen i Hviterussland. Et land som blir stadig verre med tanke på religions- og ytringsfrihet. Hadde UD opprettet en spesialenhet kunne man feks tenke seg at Norge sendte ned noen delegasjoner til Hviterussland for å forhandle. Kanskje man kan gi løfter om bistand i bytte mot grunnleggende menneskerettigheter? Kanskje man kan bidra til å få ut flyktninger? Kanskje man skal lage en ordning for at studenter kan komme seg til Norge?

Jeg er ingen ekspert på utenrikspolitikk. Da må du heller besøke siden til Even Westerveld. Han er tidligere internasjonal nestleder i KrFU og er for tiden på en av sine mange utenlandsreiser. :)

Men: Det jeg vet er at Norge er alt for passive når det kommer til brudd på menneskerettigheter utenfor våre landegrenser. Er det noe USA skal ha skryt for så må det være sitt engasjement for trosfrihet og menneskerettigheter i hele verden. Norge er et rikt land med store ressurser og mye kompetanse. Vi har det beste utgangspunktet for et større engasjement.

Begge bilder fra Hviterussland.

Klassesamfunn i 2020
Norge er kjent for å være et samfunn med små sosiale forskjeller der de aller fleste har god råd. Det skal vi være stolte av. MEN: Slik samfunnet nå utvikler seg i forhold til boligpriser ser vi ut til å få et klasseskille som er gedigent om få år.

Tenk deg følgende situasjon: Jeg klarte såvidt å komme meg inn på boligmarkedet for ett år siden. Med ti prosents prisvekst hvert år 10 år fremover vil jeg bli millionær. Min studiekollega som ikke klarte å komme seg inn på markedet i fjor klarer heller kjøpe egen bolig i år. For hvert år som går blir det vanskeligere, han må derfor leie. Etter ti år er jeg millionær og han har ikke en krone.

Noen er heldige og har foreldre som kan hjelpe. Noen har tidlig kommet seg i arbeid og klarer derfor å kjøpe seg et bosted. Men mange klarer ikke det. Hvordan skal det gå når store deler av samfunnet er blitt millionærer og mange har null i formue?

Å eie et sted å bo er grunnleggende positivt. Det gir ansvarsfølelse, trygghet og stabilitet. For meg som kristendemokrat er derfor bolig et viktig politisk område.

Vi må legge til rette for at alle skal eie sin egen bolig. Kanskje vi skal lage selvbyggerprosjekt for ungdom? Kanskje vi skal seksjonere nedlagte sykehjem til boliger for førstegangsetablerere? Har du forslag? Kommenter!

Bildet til venstre er en illustrasjon fra Rambøll som tegnet et selvbyggerprosjelt.

0.8% vil ha meg...

…og ingen av de stemmer KrF! BA har gjort en undersøkelse blant 603 bergensere om hvem de kan tenke seg å ha som ordfører etter neste valg. Jeg har vel ikke store grunnen til å bli sjokkert. For hvem vet vel hvem denne unge karen er. Jeg innser at jeg trenger hjelp.

Litt mer enn 4% stemmer KrF, men ingen av de har altså oppgitt at de ønsker undertegnede om ordfører. Første målsetning må derfor være å i hvert fall komme opp til nivået som KrF ligger på, et nivå som selvsagt er altfor lavt, både for meg og partiet. Men nå ligger tross alt mitt popularitetsnivå på under 1%.

Nok om det. Nå handler det om veien videre. Hva i alle dager kan jeg gjøre for å bli mer populær? Herved oppfordrer jeg deg som tilfeldigvis leser denne bloggen: Send inn ditt forslag! Har du en god sak? Bør jeg få ny frisyre? Bør jeg gjøre noe sprøtt? Jeg er åpen for det meste!!

Solenergi – mer fremtidsrettet enn SVs gasskraftverk

I regnbyen Bergen satses det friskt på solenergi. Det gjøres mange steder i Norge. Men det er dyrt, og pga tilgangen på billig vannkraft, blir vi trolig blant de siste landene der solenergi blir et lønnsomt alternativ. Til gjengjeld er Norge nå blant de fremste i verden på produksjon av solcellepanelene.

Potensialet for solcellebasert kraft er i følge Norges Vassdrags og energidirektorat (NVE) stort. I teorien er det tilstrekkelig at 0,4 ‰ av Norges areal beslaglegges for å dekke det innenlandske energiforbruket. Håpet er at solcellepanelene etter hvert blir så billig at de konkurrerer ut andre energikilder. Som eneste landet i verden der det har skjedd er Japan - den lille øyen står i en særstilling med sitt enorme energiforbruk og skyhøye priser.

I land som Italia, Spania og Tyskland er subsidieordningene så gode at det har utviklet seg et marked for solkraft allerede i dag. Det norske selskapet, Norsk Solkraft har i nå fått sine første kontrakter på bygging av solcellekraftverk i Italia, og er etter alt å dømme på vei inn i flere land.

De grønne sertifikatene som den rød-grønne regjeringen stoppet kunne vært en viktig bidragsyter for å få på plass flere miljøvennlige og fremtidsrettede energikilder. Håpet nå er at man kan få til statlig finansierte forsøksprosjekt. I Bergen har noen utbyggere lagt opp til solenergi som eneste energikilde for større bygg. Hvem hadde trodd at regnbyen skulle kunne klare noe sånt? Men pga stadig bedre teknologi så ser det ut til at det kan gå veldig bra.

I går sa regjeringen ja til et sterkt forurensende gasskraftverk på Mongstad. I mer enn 4 år skal kraftverket slippe ut store mengder CO2 før renseanlegget er på plass. I 4 år skal regjeringen ut med enorme beløp for kjøp av CO2 kvoter. Kunne ikke de vært brukt til satsing på solenergi?

Fakta om solenergi fra NVE: Solenergi blir av mange betraktet som fremtidens energikilde. Den mengden solenergi som hvert år treffer kloden utgjør ca. 15 000 ganger hele verdens årlige energiforbruk. I Norge utgjør årlig innstråling ca. 1 700 ganger årlig energiforbruk. Norge har, pga. sin beliggenhet, dårligere forutsetninger til å utnytte solenergien enn mange andre land. Mens de mest solrike steder i verden mottar årlig ca. 2 500 kWh/m2 horisontal flate, varierer innstrålingen i Norge mellom 700 og 1 100 kWh/m2. Variasjonene er dessuten store over året. På en skyfri junidag mottar Sør-Norge om lag 8,5 kWh/m2, mens innstrålingen en overskyet vinterdag kan være helt nede i 0,02 kWh/m2.

Til slutt så vil jeg oppfordre deg å gå inn på http://www.solkraft.no/ og se hvilke produkter som passer for deg!

NB! Denne bloggen er skrevet med svært god hjelp fra en artikkel i Dagens Næringsliv: (http://www.dn.no/forsiden/energi/article894288.ece?WT.svl=article_title )

Det ble ingen månelanding!
I forrige kommentar skrev jeg om de ”hemmelige” planene til regjeringen. Det skulle i følge de hemmelige kildene bli en månelanding for Norge. Men folkens: Det ble ingen månelanding. Tvert i mot. Det ble tidenes mageplask.

Jeg skal innrømme at jeg noen timer i dag begynte å tro at SV hadde fått gjennomslag for KrFs holdning i denne saken. Nemlig full CO2 rensing fra dag 1 for det planlagte gasskraftverket på Mongstad. Men det ble ikke slik. Kompromisset ble: Gasskraftverket skal stå ferdig i 2010 og renseanlegget i 2014. Altså 4 år uten rensing.

Å bygge et renseanlegg skal i følge Aker Kværner ta ca 2 år. At regjeringen har valgt en løsning som gjør at vi skal ha et sterkt forurensende gasskraftverk på Mongstad i 4 år uten rensing er tidenes mageplask og en katastrofe for miljøet. Hva skjer i 2014? Er det en ny regjering som da gir utsettelse? Har vi egentlig noen som helst garanti for at vi i det hele tatt får rensing? Og hvorfor skal vi vente 4 år? Det tar 2-3 år å bygge gasskraftverket. Strengt tatt kunne man bygge det parallelt.

Det er en trist dag for Norge. Nestleder i Natur og Ungdom, Ingeborg Gjærum
tok til tårene når miljøbomben fra regjeringen ble presentert.

Norge trenger politikere som tar klare verdibevisste valg. Ikke valg basert på ønske om å tekkes lokalpolitikere eller Statoils lobbyister. Norge og verden står overfor miljøproblemer som er så store at vi har vanskelig for å tro det. Øyer i Stillehavet er allerede blitt fraflyttet pga den globale oppvarmingen. I London er mer enn 1 mill mennesker truet av flom som følge klimagassutslippene. Når skal vi forstå hvor ille det er at vi aksepterer stadig mer forurensing? Når skal vi ser vår egen egoisme?

12. okt. vil bli husket som en trist dag. Det er dagen da regjeringen aksepterte enda mer forurensing. Enda større konsekvenser for verdens fattige. Når skal det snu?

Til slutt kan det være verdt å nevne at selv Bergen SV(se link under) ber SV trekke seg ut av regjeringen. Får vi se et brudd? Det paradoksale er at selv en krf'er som meg kan se at det er hensiktsmessig for miljøet at SV forblir i regjeringen. Kraftsosialistene i Ap og bøndene i Sp vil neppe gjøre Norge særlig grønnere.

---

Aktuelle kommentarer:
http://www.bt.no/lokalt/bergen/article305998.ece
http://www.dagsavisen.no/innenriks/article2346848.ece
http://www.nu.no/energi/gasskraft/presse/22f5ef205a1911db8de2e7cdc453e882e882.html

Norge med månelanding!
Flere såkalte ”hemmelige” kilder i regjeringen har begynt å snakke om Norges kommende månelanding. Disse hemmelige lekkasjene ser ut til å være nøye planlagt. Alle bruker tilfeldigvis ordet månelanding.

Det det gjelder er CO2 rensing. Som en av få positive aktører har nå Røkke eide Aker Kværner uttalt seg svært positiv til å komme i gang med et slikt prosjekt. Informasjonsdirektør Torbjørn Andersen sier følgende til Dagens Næringsliv: - CO2-rensing ser vi på som et teknologiområde som har store muligheter. Det er også et område hvor vi har utviklet teknologi over mange år, og hvor vi mener at vi har løsninger som er unike i forhold til hva som finnes ellers i verden.

Aker Kværner har brukt flere hundre millioner på å utvikle teknologi for CO2. De er derfor veldig klar for et samarbeid med Stoltenberg og co. Statoil er som de andre selskapene i Norge svært skeptiske til CO2 rensing og nekter å ta ansvaret for en slik investering. For at regjeringen skal tilfredstille LO og miljøbevegelsen har man kommet til at Gasskraftverkene skal realiseres, men de skal også renses. Når ikke Statoil med gedigne milliardoverskudd vil ta regningen så må skattebetalerne ta den.

Men tilbake til denne månelandingen. SV og Sp er overbevist om at de nå skal skrive historie, og det har de kanskje rett i. I følge Dagens Næringsliv finnes det ikke i dag noen utprøvd renseteknologi for et så stort prosjekt som regjeringen planlegger.

Får vi en månelanding som denne gang vil bety Gasskraftverk med full CO2 rensing så skal jeg jammen applaudere det. Men jeg tror det ikke før jeg får se det.

Hold din sti ren
De som har lest svenske aviser de siste dagene har sett at den nye regjeringen har fått mange vanskelige saker å håndtere. Og det har ikke vært sykelønn eller Irak krigen som har stått på agendaen. Nei, nå står flere og roper om minstres avgang pga mangelende innbetaling av lisensavgift og svart betaling av dagmamma.

I dag ble det også klart at noen har politianmeldt ministrene. Sveriges nyvalgte statsminister Fredrik Reinfeldt har fått mye å stri med. Det er jo ikke dette den borgelige alliansen vil bruke sine krefter på. De vant valget, men det er nå arbeidet skal begynne.

Det handler om å holde sin sti ren. I et åpent og gjennomsiktig samfunn skal det mye til å kunne skjule noe for pressen. Det er ikke uten grunn at selv de sleipeste pr-byråene nå har som hovedanbefaling å være ærlig. Opptre etter boken.

Sveriges nye kulturminister Cecilia Stegö Chilò skal tidligere ha uttalt at hun gjerne vil bli tatt for å ikke betale lisensen. Hennes uttalelser var vel på den tiden en slags protest som skulle vise hvor prinsipiell og tydelig hun i dette spørsmålet var. I dag tenker hun vel sånn som de fleste andre gjør, det er bedre å holde seg til loven mens man samtidig arbeider for å endre den. I dag har hun som kulturminister mulighet til nettopp dette. Kanskje hennes protest fører til at hun må fratre?

Forbud mot alkohol
Alkohol burde vært forbudt. I hvert fall hvis du skal tenke konsekvensetisk. Men vi lever i 2006 og alkohol er blitt en viktig del av manges mat, drikke og kultur opplevelser. Så det får vel være greit, selv om ikke alt er helt greit.

Mange synes det er vanskelig å argumentere for strengere skjenke- og alkholpolitikk. Hvorfor i alle dager skal noen politikere begrense den enkeltes frihet? Hvorfor kan vi ikke la de som vil nyte alkohol gjøre det, samtidig som vi hjelper de det går galt for?

Restriktiv alkoholpolitikk kjennetegner KrF. Men det er ikke lett å si nei til etablering av et nytt vinmonopol når alle landets aviser har egne vinspalter og øl regnes som en viktig del av kulturen. Som KrF’er har jeg jo ikke lyst til at alle skal forbinde meg med en pekefinger. Det er kjipt å være forbudspartiet.

Hva er konsekvensene av alkohol? Blomstrende næringsliv, arbeidsplasser og mange gode smaksopplevelser? I følge EU dør mer enn 12 000 mennesker hvert år på EU s veier grunnet alkohol bruk. Tyskland har derfor økt avgiftene på rusbrus. Finland satte opp avgiften på sprit. En rekke land i Europa varsler nye og strengere regler. EU har våknet, men Norge sover fortsatt.

Vi ser nå at EU gjør en rekke endringer i sin alkopolitikk. Helseargumentene inntar dette området, på lik linje med utviklingen vi så på 80 og 90 tallet i forhold til tobakk. Dette skjer samtidig som at Norge diskuterer å sette ned aldersgrenser, legge ned ordningen med vinmonopol og senke avgiftsnivået på sprit. Et samlet forskerkorps har for lengst kåret den norske alkoholpolitikken for den beste og mest vellykkede i Europa. Hva skjer med oss?


Det burde vært unødvendig å nevne de 200 000 barna som gruer seg til å komme hjem i helgene pga foreldrenes alkoholmisbruk. Men alkoholdebatten i Norge dreier seg i all hovedsak om hva de ”sterke og vellykkede” klarer å håndtere. Poenget er bare det at utfordringene knyttet til alkohol gjelder stadig flere. 1 av 9 nordmenn har problemer knyttet til eget forbruk av alkohol. Tørr vi la tallene gå inn på oss?

Kampen for de svake og forfulgte er jobb nr 1 for KrF. Det er forunderlig å være vitne til en debatt som så til de grader overser tusenvis av vanskeligstilte, samtidig som EU har våknet opp. Hva får oss til tro at alkoholpolitikken er mislykket når forskerne, diverse fagmiljø og det internasjonale samfunn sier ”look to Norway”?

Spørsmålet om tilgang, pris og regler knyttet til alkohol er et verdivalg. Hva som er viktigst. Jeg støtter ikke et forbud, men jeg støtter en restriktiv og streng alkoholpolitikk.

Ellers anbefaler jeg å lese Profetens kommentar om alkohol.

Vi trenger en ny nettavis
De konservative i Unge Høyre har minerva.as(bildet). Vi kristendemokrater har noen blogger og medlemsavisene til KrFu og KrF. Nå er det på tide med en nettavis/nettsted for kristendemokratiet. Er du med?

I min tid som KrFU'er har det vært en rekke forsøk på å lage kristendemokratiske publikasjoner, jeg husker ikke navnet på disse, men det har vært flere iherdige forsøk.

Jeg er av den oppfatning av at Norge trenger en nettavis/nettsted som baserer seg på en kristendemokratisk tenking. Et nettsted som tar de prinsipielle debattene. En uredd nettavis som samler og inspirerer kristendemokrater.

I KrFu er det mange ressurspersoner. Men i tillegg så har vi mange på vei fra KrFU til KrF. Ved å starte en nettavis med fri debatt, spennende artikler, gode prinsipielle diskusjoner så kunne partiet også nådd ut til de som nylig er gått ut av sine verv i KrFU. Nettavisen/nettstedet bør ikke være en partiavis, men så lenge vi ikke har flere kristendemokratiske partier i Norge så sier det seg selv at KrF/KrFU vil være tyngden i et slikt nettsted.

Med denne kommentaren ønsker jeg å undersøke om dere har samme oppfatning som meg og om dere er interessert i å diskutere hvordan dette kan gå til. "Ny Veg" og "Ide" er to helt andre ting, så dette må være noe som skiller seg kraftig ut fra det.

Kom svært gjerne med en respons på denne kommentaren. Jeg vet ikke hvem som bør starte dette, men jeg håper at dette kan være et første skritt.

Tema: Statsbudsjettet, regjeringens forslag for 2007

Eldre ut av arbeidslivet
Det var en del sjokknyheter i forslaget til statsbudsjett. En av de, er at de rød grønne legger opp til å øke satsen for arbeidsgiveravgift med 1 prosentpoeng for sysselsatte over 62 år. Mens det i lang tid har vært en tverrpolitisk enighet om at vi skal legge til rette for at man skal ansette eldre arbeidstakere, går nå de rød grønne motsatt vei.

Beløpet skal i følge regjeringen brukes til å styrke ulike tiltak knyttet opp mot avtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen).

Tema: Statsbudsjettet, regjeringens forslag for 2007

Fortsatt ingenting mer til studentboliger
Budsjettforslaget innebærer en reduksjon på omlag 6 mill. kr. Det begrunnes med at reduksjonen må sees i sammenheng med det samlede budsjettopplegg for 2007. Budsjettforslaget vil gi omlag 460 hybelenheter avhengig om hvor i landet de blir bygget.

De rød-grønnes budsjettforslaget vil gi ca. 460 nye hybelenheter, noe som er langt unna Soria Moria-erklæringens mål om 1 000 - 1 200 nye hybelenheter per år. Det er heller ikke forslag om å gjøre noen endringer med selve finansieringsmodellen; den øvre kostnadsrammen på kr. 500 000 per hybelenhet har ligget fast siden 1999, og tilskuddssatsen på 50 % opprettholdes selv om målsettingen i Soria Moria-erklæringen var å gå tilbake til tidligere sats på 60 %.

Tema: Statsbudsjettet, regjeringens forslag for 2007

-Helt uten profil
Sjelden har vi sett et så profil-løst og "rotete" budsjett forslag. Det kommer penger til litt her og litt der. Egentlig er det vanskelig å finne de store skillelinjene i forslaget til statsbudsjett. Kanskje de kommer i 2008?

Statsbudsjettet har en rekke negative og til dels overraskende kutt: maksprisen på barnehage økes, kollektivtrafikken i storbyene får mindre, språkopplæring for innvandrerne kuttes, en rekke større høyskolebygg blir utsatt, boligbeskattningen øker og nrk lisensen øker.

En av tiltakene Bondevik 1 regjeringen gjennomførte var halvering av matmomsen. Selv om bondepartiet, Sp sitter i Stoltenberg regjeringen så øker nå de rød-grønne matmomsen. I går fikk vi nyheten om monopolsituasjonen som de rød grønne nå tillater ved at Gilde og Prior får slå seg sammen, idag får vi vite at matmomsen øker. Folkens: Maten skal bli dyrere!

Tema: Statsbudsjettet, regjeringens forslag for 2007

Skandaløs kollektivsatsing
Mens regjeringen sender ut pressemeldinger om kollektivsatsing og mer penger til jernbanen, viser det seg at regjeringen kutter kraftig i overføringen til storbyene. Bondevikregjeringen la opp til 150 millioner i den såkalte incentivordninger. For 2007 er det kun foreslått 107.2 mill!

Byene har store utfordringer som må løses. At regjeringen velger å kutte i belønningsmidlene er helt uforståelig og veldig langt i fra de signaler vi fikk fra Soria-Moria erklæringen, der det står: ” Økt satsing på samferdsel vil i byer og bynære områder bety en styrking av vegnettet og kollektivtrafikken…”

Det eneste positive innenfor kollektiv er jernbanen. Bare synd at man ikke bruker noen penger på en moderne høyhastighetsbane.

-Greit med 5 prosents oppslutning!
KrF’ere, senterpartifolk og kommunister har særlig en ting til felles: De depper. De depper over manglende oppslutning, manglende økonomi, manglende engasjement fra tillitsvalgte og mangel på en leder fører de til store høyder.

Som KrF’er skal jeg la være å mene for mye om bøndene i senterpartiet, eller sovjetinspirerte AKP. Er det en ting jeg er lei av så er det disse debattene: Hvordan nå 20% og hvordan vinne valget. For er det egentlig interessant? Er det et mål i seg selv å ha stor oppslutning?

Et interesseparti?
Oppslutning handler selvsagt om mange ting. En av disse er partiets hensikt og rolle. Ta for eksempel arbeiderpartiet. De har basert seg på å være et bredt sosialdemokratisk parti med tette bånd til fagbevegelsen. Det skal veldig mye til for at ikke de skal holde seg store. Frp har også de siste 10 årene arbeidet mye for å bli et bredt parti, med plass for mange. Og det er det selvsagt ikke noe galt i. Spørsmålet er: Er det veien for KrF? Skal KrF bli et bredere parti? Eller er vi fornøyd med KrF som et nisjeparti og/eller interesseparti?

Mål og middel
Det må aldri bli et hovedmål for KrF å få høyere oppslutning. Hensikten med KrF er jo å tale de stemmeløses sak, stå opp for menneskeverdet, ta vare på skaperverket og sikre barn og unge gode oppvekstvilkår. Hensikten er selvsagt ikke å bli et stort parti. Det sier seg selv. Men oppslutning er helt klart et middel for å oppnå de politiske mål KrF har for sin virksomhet. Problemet med diskusjonen rundt partiets ledelse, profil og struktur er at den alltid handler om middelet og ikke målene. Er det noen som snakker om hva partiet får til politisk? Nei, vi snakker om hva partiet får på meningsmålingene.

Vi trenger KrF
Som KrF’er vil jeg alltid prøve å gjøre KrF til et større og mer innflytelsesrikt parti. Ikke fordi det er et mål i seg selv, men fordi det er et middel for å oppnå det som gjør at mitt hjerte banker for KrF. Jeg er ikke med i KrF fordi jeg elsker å debattere, eller fordi jeg trenger en sosial arena.. (noen har sikkert trodd det) Jeg er med i KrF, ene alene for å jobbe for saker som står mitt hjerte nært. Titusenvis av barn i Norge vokser opp i utrygge vilkår pga foreldres rusmisbruk, hvert andre sekund dør et barn av underernæring, i Bergen dør 120-140 mennesker for tidlig hvert år pga luftforurensning. Det er pga disse sakene at jeg er med i KrF og det er pga slike saker at vi trenger KrF.

Alle bør stemme KrF
Norge trenger ikke mer av Frp og Ap. Norge trenger mer av KrF. Jeg håper og tror at KrF skal gjøre et av sine beste valg i 2007. Men jeg lever fint med 5% så lenge jeg har muligheten til å jobbe for det som virkelig betyr noe. KrF er ikke først og fremst parti for gjennomsnittsmennesket som er passelig vellykket og har det greit. KrF er først og fremst et parti for de svake, de ustøtte og de som ingen stemme har. Derfor bør alle stemme KrF.

Når det blir for intimt
Jeg tørr påstå at svært mange oppfatter og opplever LO leder, Gerd-Liv Valla som Norges mektigste person. I hvert fall når hun selv ønsker det. Når Bondevik satt ved makten var situasjonen en helt annen, men etter at de rød-grønne inntok regjeringskontorene har de fleste avgjørelsene i dette landet blitt tatt i Yongsgt. 11, LOs hovedkontor.

Mange av Ap sine representanter prøver å avdramatisere og bortforklare den makten vi mange mener at LO har. LO-leder, Gerd-Liv Valla ser derimot mer ut til å være stolt over dagens situasjon og mener at alt annet en muligheten til å diktere statsministeren er uholdbart.

40 millioner i 2005
Ap og SV mottar hvert år store beløp fra LO. I 2005 fikk de to partiene over 15 millioner i bidrag fra LO. I tillegg til kommer LO`s egen valgkamp som kostet 25 millioner kroner. Så når de rød grønne vant valget for litt over et år siden, hadde LO brukt over 40 millioner for å få det til.

Det er flere som ganske presist har kritisert LO for disse forholdene. Deriblant 2. nestleder i Høyre, Jan Tore Sanner. Han skrev følgende i Dagsavisen: ”Jan Davidsen er medlem av sentralstyre i Arbeiderpartiet. og leder av Fagforbundet som bevilger 2 750 000 millioner kroner til Arbeiderpartiets valgkamp. Man må for all del ikke være så naive å tro at de ikke får noe igjen for denne støtten. Fagforbundet har inngått bindende politiske avtaler med Ap i kommunene. Et eksempel er Trondheim hvor Arbeiderpartiet har gitt Fagforbundet vetorett over omstillinger i kommunen. Dette er en sammenblanding av penger og politikk av verste slag.” (http://www.dagsavisen.no/debatt/article1637064.ece)

Inhabilitet
Regjering, storting, fylkesting og kommunestyrer fatter hvert eneste år tusenvis av vedtak som i aller høyeste grad berører de temaer fagbevegelsen er opptatt av. Kan man virkelig mene at de økonomiske overføringene ikke påvirker ap sine folkevalgte? Når bystyret i Bergen skal vedta reguleringsplaner som berører enkelte grunneiere, må de bystyrerepresentantene som er aksjonærer, ansatte eller i slekt med grunneierne forlate salen. Når ser vi at ap sine folkevalgte forlater salen i diskusjonen om fagbevegelsens rettigheter og goder?

SVs manglende åpenhet
De sosialistiske partiene, med SV i spissen har en rekke ganger tatt frem åpenhet som en av sine kvaliteter. Båndene til fagbevegelsen bidrar kun til det motsatte. At 40 millioner gjør blind er kanskje ikke så rart, men hvor ble det av idealismen? Halve stortingsgruppen til SV kan gjerne gå i fakkeltog mot egen regjering. Men mammon har tydeligvis forblindet hele gjengen.

Trist for Norge
Det er blitt for intimt mellom fagbevegelsen og de sosialistiske partiene. Det er et hån mot demokratiet at LO lederen kan diktere en statsminister. Det er sprøtt at LO kan kjøpe seg sentralstyreplasser i Ap. Det er trist for Norge at vi i 3 år til skal leve med en regjering styrt av en gjeng sittende på LOs hovedkvarter i Yongsgt 11.

Latterlige bonus ordninger
Mange har de siste to årene foreslått bonusordninger for de som kommer på jobb. I stedet for å straffe de som er syke, skal man altså belønne de friske. Sist ute var senterpartiets, Per Olaf Lundeteigen(bildet). At man i det hele tatt kan mene at det er prisverdig at noen møter opp på jobb er latterlig spør du meg.

14 500,- i bonus
Netthandelen Norge AS gir årlig 14 500 kroner i bonus til ansatte som ikke har fravær. Ansatte blir trukket 1000 kroner i bonus for hver dag de er borte. Foreldre som er hjemme med syke barn mister bonus. Arbeidstilsynet mener tiltaket kan være ulovlig. LO mener ordningen straffer kronisk syke og småbarnsforeldre. Men er det dette som er hovedproblemet med ordningen? At det er ulovlig eller at det straffer kronisk syke? Problemet med å gi bonus til ansatte er at man tydeligvis har glemt at du tross alt er ansatt for å komme på jobb. Du får lønn for å være på jobb. Skal vi nå plutselig bli takknemlige for at folk i det hele tatt gidder å komme på jobb?

Arbeidsnærvær
I arbeidet med å utforme budsjett lokalt og på fylkesnivået, ble vi introdusert får et nytt begrep, arbeidsnærvær. I stedet for å ha et mål om hvor lite sykefravær kommunen skulle ha, så ville man altså lage et mål om hvor mange som skulle være på jobb. Hvor stor arbeidsnærvær kommunen skulle ha. Er verden blitt helt sprø?

Det er lov å være syk
Men det kan da ikke være sånn at vi definerer det som en menneskerett å ta seg ut noen sykedager her og der. 80% av kortidsfraværet er på mandager og fredager. Er det en menneskerett? Er det ok å ta seg fri mandag dersom det ble litt mye festing i helgen? Tidligere ble det foreslått å innføre karensdager, dvs dager med sterkt redusert lønn. De to-tre første sykedagene får du for eksempel halv lønn. Foreldre med syke barn og kronisk syke blir selvsagt fritatt ordningen. Kanskje det er en vei å gå?

Vi trenger et effektivt næringsliv
Det norske arbeidslivet har sine tøffe sider. Men å gjøre alt så koselig og så greit er ingen tjent med. Vi trenger et effektivt og kompetent næringsliv. Ikke et næringsliv som skal håpe at de ansatte kommer på jobb. Det er lov å være syk. Men det er jammen meg en selvfølge at vi alle prøver å komme oss på jobb.