En lite miljøvennlig miljøminister?

Hva får en miljøvernminister til å pålegge bergenserne mer lokal luftforurensing og mer byråkrati? Valget? Uvitenhet? Jeg vet ikke. I dag fikk vi resultatet av Miljøverndepartementets behandling av kommuneplanen til Bergen. Det kom mange underlige konklusjoner.

Bergen kommune får gjennomslag på et punkt: 5-800 plussboliger(boliger som produserer mer energi enn de bruker) i Ådland(Ytrebygda). Fylkesmannen sa nei, heldigvis kom miljøvernminister Bård Vegar Solhjell til en annen konklusjon. Det er bra for miljøet og for tilgangen på boliger i en bydel med mange arbeidsplasser og god kolleltivdekning(bybane fra 2016).

Mitt aller største problem med konklusjonene til Bård Vegar er aksepten for å tredoble godsterminalen på Nygårdstangen - midt i Bergen sentrum! Det betyr tre ganger så mange tunge kjøretøy inn i et område som nettopp må ha færre utslippsverstinger pga tidvise problemer med lokal luftforurensing. Vi har ikke sagt at terminalen skal avvikles i morgen, men vi vil gradvis byutvikle området og samtidig flytte terminalen ut av sentrum.

Et annet underlig punkt er håndteringen av våre 80 naustområder. Vi har vært enig i at man utenfor eksisterende naustområder skal stille svært strenge krav. Men at man i et eksisterende naustmiljø skal kreve full reguleringsplan for et byggverk på 45 kvm er parodisk! Her kunne vi trengt mer sunn fornuft.

Siste konfliktpunkt er parkeringsnormene. Vi har allerede gått inn for stenge normer, konsekvensene vil ikke bli veldig store for folk flest, men for enkeltaktører kan de bli umulig å legge arbeidsplasser til sentrum. Feks en mediebedrift som trenger plass til reportasjebiler.

Konklusjonen til departementet er lite miljøvennlige, overkjører lokaldemokratiet og strider mot sunn fornuft. Godt det snart er valg.

KrF blir bedre på dyrevelferd

Til helgen er det landsmøte og vi skal votere over minst 1100 saker til det nye partiprogrammet. I år er det ekstra spennende siden programmet vil være førende i de kommende regjeringsforhandlingene. Et punkt som særlig gleder meg er den nye linjen partiet synes å få på pelsdyrhold, hvor det nå ligger forslag om å avvikle subsidiene.

Man hører mange myter om pelsdyrsnæringens betydning for distriktene, arbeidsplasser og godt dyrehold. Da kan litt fakta være greit å ha. Pelsdyrnæringen mottar ca 44 norske kroner millioner årlig i ulike tilskudd. I et statsbudsjett er ikke det en stor sum, men så er ikke dette heller en stor bransje. Hver farm mottar ca. 150.000 norske kroner i offentlige tillskudd. Med dagens lønnsomhet har oppdrettere uttalt at nyetablerte etter 3-4 år har tjent inn investeringene.

Tall fra Norsk institutt for landbruksøkonomisk forsking (NILF) (2012), viser at landets pelsdyrfarmer gir 300–350 årsverk på de omkring 290 farmene i Norge. Man skjønner fort at pelsdyrnæringen på ingen måte representer en bærebjelke i distriktsnorge. Flytt et statlig tilsyn og du har da gjort mer for distriktet enn de 44 millionene staten bruker på pelsdyrhold.

Jeg er ikke en generell motstander av subsidier, KrF kommer til å være landbrukets beste venn i en ny ikke sosialistisk regjering. Poenget er at offentlige støtteordninger må gå til noe som er viktig for samfunnet, som feks matproduksjon. Det jeg ikke forstår er at vi gjennom statsbudsjettet skal være med og betale for pelskåper, hvor en stor andel eksporteres.

Men, viktigere enn det økonomiske; dette er også et spørsmål om dyrevelferd. Les feks hva Veterinærforeningen sier: "Dagens pelsdyrhold er basert på hold av aktive rovdyr i små nettingbur. Driftsformen betyr at dyrene ikke får tilfredsstilt naturlige adferdsbehov. (…) På tross av gode intensjoner i næringa, viser det seg at det fortsatt er store dyrevelferdsmessige problemer i pelsdyrholdet. DNV mener derfor at tiden nå er moden for å vurdere avvikling av alt pelsdyrhold i Norge." (Den Norske Veterinærforening, 2009)

Er det virkelig riktig å bruke penger på slikt? Jeg er glad KrF nå tar nye skritt mot en ble dyrevelferd, gleder meg til landsmøtet!

Her er konsekvensene av NTP for Bergen

Bybanen: Er nå forespeilet en statlig medfinansiering gjennom bypakkene, men det forutsettes et spleiselag. Slik vi tolker det betyr dette at vi har håp om å få finansiert bybanen til Åsane, men det trengs mer midler for å gå vestover.

Sotrasambandet: Det er lagt inn totalt 2 mrd, men kun 200 mill i første periode(2017). Dvs ganske uforpliktende og tregt. Prosjektet koster totalt 7 milliarder, det betyr at det blir en svært høy bompengeandel. Det er likevel bra at man kommer i gang.

Nyborgtunnelen: Får kun 400 mill i siste periode(2018-2023). Det er skuffende og betyr at vi må fighte en kamp på Stortinget.

Bergensbanen: Kanskje det mest overraskende i en plan som har historisk mye penger. Av et investeringsbehov på 50 milliarder har man kun klart å finne plass til 5.2 mrd. Dvs at det med regjeringens tempo vil ta 100 år å fornye toglinjen mellom landets to største byer.

Les mer om NTP på departementets sider.

Storsatsingen tar 100 år!

I går var det sjampis og jubel på Bergen stasjon. Som daglig bruker av Arnatoget valgte jeg å delta i seansen, dog ikke like jublende som de lokale representantene til SV. I går forklarte jeg her på bloggen hva som egentlig ligger i denne såkalte togsatsingen, i dag tenkte jeg å drøse litt videre på faktisk investeringsbehov.

"Togsatsingen" forklart

I dag møtte SV-leder Audun Lysbakken, miljøvernminister Bård Vegar Solhjell og mange andre fra regjeringspartiene pressen på Bergen stasjon for å presentere innholdet i NTP for Bergensbanen. I pressen står det "5.2 mrd til Bergensbanen" og "Byggestart for Ringeriksbanen i 2018", det må forklares!

Bare Ringeriksbanen koster ca 20 milliarder å bygge. Alle skjønner fort at 5.2 mrd da er alt, alt for lite. Av de 5.2 milliardene skal kun halvparten komme de neste fem årene, resten er i siste NTP periode, altså det som skal revideres og vurderes på nytt neste gang NTP legges frem. Så hva ligger egentlig i dette?

Ulrikstunnelen
I opplegget fra regjeringen har man selvsagt lagt inn prosjektet som allerede er påbegynt, det er bare veldig forsinket. Det er likevel litt underlig at man ikke legger inn hele summen de neste fem årene. Allerede kan vi nemlig stille spørsmål ved fullfinansiering av prosjektet. Av 3 mrd er det nå kun satt av 2.4 de neste fem årene.

Vossebanen
Det er utvilsomt positivt at Vossebanen kommer inn, men også dette er langt ute. I området 2018-2023. Usikkert og fjernt, dessuten er det kun snakk om 500 mill til krysningsspor. Behovet er trolig på 10 mrd hvis man vil halvere reisetiden mellom Voss og Bergen.

Ringeriksbanen
I følge foreløpige beregninger skal den koste ca 20 milliarder, og rundt ti prosent vil gå til planlegging/prosjektering. Dvs 2 milliarder. I regjeringens opplegg er det satt av 1.5 milliarder i siste periode. Det gir ikke byggestart i 2018. Dette påpekte jeg på pressekonferansen, da ble det over bordet påstått at det ville være egne midler til planlegging. Det stemmer dårlig med uttalelser fra Jernbaneverket. Men la gå, hvis det stemmer at det finnes en "hemmelig" post med 2 milliarder til planlegging så trenger man fortsatt 18 milliarder i NTP, ikke 1.5 milliarder for å få byggestart i 2018.

Oppsummert kan vi si at det i realiteten ikke ligger nye midler i NTP de neste fem årene for Bergensbanen. I de siste fem årene ligger det svært lite til prosjekter som koster minst ti ganger mer.