Krasjlandingen på Mongstad

Jeg har vært på Mongstad(bildet) to ganger. Den første gangen som demonstrant sammen med Natur og Ungdom, den andre gangen i forrige uke, da jeg besøkte anlegget som stortingskandidat for KrF. Det er et imponerende anlegg, som utvilsomt bidrar til store inntekter for staten og som har mange viktige ringvirkninger for kommunene i området. Men den siste tiden har dessverre avslørt at månelandingsprosjektet til statsministeren etterhvert er blitt en trist krasjlanding.

Aller først snakket man om å få på plass rensing fra dag 1, dette ble forhandlet vekk da regjeringen satt sammen med StatoilHydro for å lage planen for den mye omtalte månelandingen til Norge. Da ble man enige om at gasskraftverket kunne starte uten rensing, men at man skulle få fullskalarensing i 2014. Den datoen hevder regjeringen at man fortsatt skal klare. StatoilHydro kunne derimot fortelle oss når vi var der i forrige uke, at 2016 var langt mer realistisk. Da snakker vi 6 år uten rensing. Men hvis forskerne ved Universitetet i Bergen har rett, så vil ingeting skje før i 2020. Og en del tyder på akkurat det.

Når gasskraftverket på Mongstad skal renses, må staten velge mellom to alternativ: kjent teknologi der man frykter helseskader for nærområdet eller ukjent/ny teknologi som tar lang tid å utvikle og som vil skyve datoen enda lenger ut i det blå. Men det er ikke bare teknologien som er utfordrende, også det økonomiske blir stadig vanskeligere. Det som begynte som et prosjekt til noen milliarder, har nå et estimat på 20-25 mrd(dette til tross for at andre land bare bruker en brøkdel). I tillegg kunne BT avsløre denne uken at gasskraftverket på Mongstad er bygget feil vei i forhold til renseanlegget, noe som trolig øker prisen med ytterligere 1 mrd.

Når representanter fra regjeringen/staten blir stilt spørsmål om månelandingsprosjektet får man som regel unnvikende og svært lite konkrete svar. Blant annet kunne vi etter avsløringen til BT høre at man ikke hadde bestemt seg for hvor renseanlegget skulle ligge. Det er ganske utrolig, for jeg var der i forrige uke og tomten for renseanlegget var allerde planert! I tillegg er gasskraftverket bygget slik at det ikke finnes nabotomter annet enn der man nå har planert for renseanlegget.

Det er utvilsomt viktig at vi utvikler ny teknologi for å løse dagens miljøutfordringer. Norge er i forhold til antall innbyggere en stor forurenser. Når vi også tjener mye penger på våre sterkt forurensende produkter har vi et ekstra ansvar for å lede an i klimakampen. Men det er rart at vi ikke klarer det bedre, til og med når vi vet at Aker nå har startet driften på et anlegg i Skottland hvor man renser CO2 fra kullkraft. Ja det er stor forskjell på å rense et kullkraftverk og et gasskraftverk, men begge deler er mulig, og begge deler er viktig, veldig viktig.

Dessverre er månelandingsprosjektet blir en gedigen krasjlanding. De siste 4 årene skulle gi oss handling og nye grep som fikk Norge i klimatoppen, i stedet er vi blitt satt mange år tilbake.

De to første bildene: StatoilHydro

Siste bilde: sxc.hu

Det store verdivalget - 10 punkter

1. Nei til aktiv dødshjelp! Ja til aktiv livshjelp!

2. Stopp sorteringen av barna i mors mage! Screening mm for å luke ut barn med downs må stoppes.

3. Gi de rusahvengige gratis omsorg, ikke gratis heroin! Vi kan ikke gi opp enkeltmennesker.

4. Stopp klimakatastrofen. Redd Stillehavsøyene fra å bokstavelig talt å gå under. Norge har et forvalteransvar vi må ta!

5. Styrk barnas rettigheter! Et samfunn som er tilpasset barn er godt for alle. Barns rettigheter må styrkes ikke svekkes!

6. Stopp angrepene på trosfriheten! Enten det gjelder ansettelsesfrihet, religiøse symboler eller andre ting, trosfriheten må styrkes og beskyttes.

7. Fattigdommen må bekjempes! Enten det er hjemme i Norge, eller ute i verden. Norge er gitt mye for å gi mye.

8. Stopp angrepene på foreldreretten! Enten det gjelder valg av barnehage, skole, kontantstøtte eller religiøs bevissthet. Staten vet ikke best. Gjenreis respekten for foreldrene!

9. Legg til rette for et innkluderende samfunn! Hva er normalt? La mennesker bli respektert for den de er, uahvengig bakgrunn eller diagnose.

10. Stopp forsøket på å frakoble Norge sin kulturarv! I sak etter sak, KRL-faget, formålsparagrafen, utformingen av lærebøkene, grunnloven, statskirkens selvstendighet osv prøver mange å svekke Norges kristne og humanistiske kulturarv.

Fakta om Bergensprogrammet

I går ble videreføringen av Bergensprogrammet(del 2) vedtatt i Bergen bystyre. Med mange forskjellige påstander i media, tenker jeg det kan være greit med en liten oversikt over hva Bergensprogrammet inneholder og historien bak.

Innhold: Bergensprogrammet har 45 % satsing på veitiltak og 55 % på miljøtiltak. Kort fortalt: Ringveg vest, bybanen, Skansenstunnelen, gang- og sykkelveisatsing og mindre miljøtiltak(kollektivfelt, byrom, miljøgater mm).

Finansiering: Gjennom et spleiselag mellom stat, fylke og trafikantbetaling sikres investeringer for mange milliarder. Del to koster totalt 6.2 mrd NOK. I del 2 legges det opp til en statlig andel som er noe høyere enn i del 1. Dette var også et hovedelement i konflikten mellom byrådspartiene og opposisjonen som ønsket en lavere statlig andel.

Historie: I 1999 forhandlet Ap, Høyre og KrF om første del av Bergensprogrammet. Etterhvert ble også flere partier med. Det har vært noe uenighet om innholdet i programmet, deriblant Ringveg vest. 28. april 09 valgte Frp å forlate byrådssamarbeidet med Høyre og KrF, da ikke lenger kunne stå ved byrådsavtalen som skulle sikre videreføring av Bergensprogrammet(del 2). Det førte til at Høyre og KrF måtte forhandle med Ap. Vedtaket i bystyret 25. mai 09 er i tråd med byrådets innstilling, i tillegg til 6 mindre tilleggspunkt uten stor betydning.

Bergensprogrammet del 2: Bybane mellom Nesttun og Lagunen, Ringveg vest trinn 2, Skansentunnelen(skal gjøre Bryggen bilfri) og 150 millioner hvert år til sekkeposttiltak(kollektivfelt, miljøgater, gang- og sykkelveier) inngår i del 2 av Bergensprogrammet. For å unngå bompengeøkning økes nedbetalingstiden i tråd med organiseringen av andre bompengeprosjekt i Norge.

De 6 tilleggspunkt: Handler stort sett om at man ønsker høyere statlig andel til bybanen, at antall passeringer før fritak i bomringen økes fra 50 til 60(vil bety minimalt, og folk flest vil ikke komme i nærheten), at rabattordningen vurderes når EU har avgjort hva som er lov og det presiseres at sekkepostene må brukes målrettet til blant annet kollektivtiltak.

Les saksdokumentene for del 2 av Bergensprogrammet her.

Bergensprogrammet er vedtatt!

Tre dobling av investeringene til gang- og sykkelveier, bybane til Lagunen, trinn 2 på ring veg vest og Skansentunnel som vil gjøre bryggen bilfri er innholdet i Bergensprogrammet som idag ble vedtatt. Og det uten bompengeøkning! Jeg er glad, lettet og svært begeistret.

Det har utvilsomt vært krevende, først fordi Frp valgte å bryte avtalen om å videreføre dette viktige trafikk-, miljø- og fremkommelighetsprosjektet. Også krevende fordi vi ikke hadde noe avklart flertall. Etter flere forhandlingsmøtes med Ap klarte vi idag å sikre en bred oppslutning om byrådets forslag.

I tillegg vedtok vi 6 ekstra punkt som styrker saken ytterligere. Nå har vi en felles jobb med å sikre flertall i fylkestinget og i stortinget. Denne jobben har vi allerede begynt på, men vi vil intensivere arbeidet imorgen.

Bergensprogrammet vil nå finansieres ved å videreføre bompengetakstene på dagens nivå, en noe høyere statlig andel og litt lenger innkreving. Siden staten har varslet rentekompensasjon vil trolig finanskostnadene bli kraftig redusert.

Dette er utrolig kjekt!

Fakta om aktiv dødshjelp

Frp har i helgen vedtatt forslaget fra FpU om å innføre aktiv dødshjelp(eutanasi) som en del av helsetilbudet i Norge. Her på bloggen har debatten gått hett for seg flere ganger, i den forbindelse og fordi dette vil bli en debatt i den allerede begynte valgkampen, har jeg samlet litt informasjon om aktiv dødshjelp.

Definisjon: Eutanasi (gresk eu god og thanatos død, «behagelig død») er bedre kjent under begrepet «dødshjelp» eller «barmhjertighetsdrap». Eutanasi går ut på å fremskynde en persons eller dyrs død med et ønske om å utføre noe godt, vanligvis for å ende lidelse. Eutanasi kalles tidvis også «assistert selvmord». (Kilde:Wikipedia)

Andre land: Stort sett hele verden har forbud mot eutanasi, men det finnes noen unntak. Nederland har hatt aktiv dødshjelp og legeassistert selvmord siden april 2002. Belgia fikk aktiv dødshjelp legalisert i november i 2002. Mens Oregon i USA var tidligere ute, der legeassistert selvmord(med en dødelig dose medisiner) ble legalisert i 1997. Aktiv dødshjelp slik vi finner det i Belgia og Nederland er ikke legalisert i Oregon. (Kilde: Menneskeverd.no)

Alder: Stort sett dreier debatten om aktiv dødshjelp om de sykeste eldre. I realiteten ser vi at grensene stadig flyttes og at de som får og ber om aktiv dødshjelp er i alle aldre. I Nederland finnes det også to tilfeller med små barn, og generelt kan de som er over 12 år, med foreldres samtykke, søke om aktiv dødshjelp. (Kilder: Menneskeverd.no og idag.no)

Norsk politikk: Foreløpig er det kun Frp som går inn for aktiv dødshjelp, men flere enkeltpolitikere har stilt seg positive, der i blant nåværende justisminister Knut Storberget.

Omfang: Ca 2 % av alle som dør i Nederland dør gjennom eutanasi(noen hevder tallet er minst 6%). Det er ikke lett å si hva som ville vært tallene for Norge, men overlege Morten Horn ved nevrologisk avdeling ved Oslo universitetssykehus, Ullevål anslår at vi ville hatt 6-700 tilfeller med aktiv dødshjelp hvert år i Norge dersom Frp fikk gjennomslag for å endre lovverket. Noen mener at tallene ville vært mye høyere. (Kilde: Store norske leksikon og vg.no)

Underrapportering og press: En undersøkelse som ble publisert i legetidsskriftet Journal of Medical Ethics viste at det bare var en av tre leger som rapporterer dødshjelpen i Nederland. I hvert femte tilfelle ba ikke pasienten selv om å få dø. Nettopp slike undersøkelser gjør at mange er negative til aktiv dødshjelp av forsiktighetshensyn.

Samtykke: Hele grunntanken med aktiv dødshjelp er at pasienten selv ber om det og samtykker, men i Nederland har man i året mer enn 1600 tilfeller med aktiv dødshjelp og 9000 tilfeller med behandlingsavslutning uten samtykke. Skalert ned til norske forhold og dersom vi tenker oss en praksis som i Nederland, ville vi årlig hatt anslagsvis 1 749 tilfeller av aktiv dødshjelp med pasientens samtykke og 515 tilfeller av aktiv dødshjelp uten slikt samtykke.(Kilde: Tidskrift for den norske lægeforening)

Grenser: I Nederland har utviklingen gått fortløpende mot en stadig større liberalisering. Fra man er 12 år kan man søke om aktiv dødshjelp, og man aksepterer også psykiske lidelser som begrunnelse. (Kilde: Tidskriftet.no og Menneskeverd.no)

KrF vil sikre utvikling uten bompengeøkning

Onsdag og fredag denne uken har jeg sammen med Hilde Onarheim(gruppeleder i Høyre) hatt forhandlingsmøter med Ruth Grung(kommunalråd) og Terje Ohnstad(gruppeleder) fra Ap. Temaet er videreføringen av bergensprogrammet, som blant annet innebærer Skansentunnelen under Bryggen, bybanen til Lagunen og et videre strekk av ring veg vest. Nå krever Ap høyere bompenger, mens Høyre og KrF heller ønsker større statlig andel.

Et hovedtema er nedbetalingstid, men noe lengre tid får man høyere finanskostnader, men også langt høyere statlig andel. KrF er ikke prinsipielle motstandere av bompenger, men vi vil samtidig ikke akseptere at staten ikke bidrar mer til viktige miljø- og byutviklingsprosjekter.

Bergen har store miljø- og fremkommelighetsproblemer. At noe må gjøres er vi heldigvis enige om, Ap, Høyre og KrF har et felles mål om å få dette til, men nå diskuterer vi altså hvordan. Mandag kl 10 har vi siste forhandlingsmøte.

Spør du meg er det ganske åpenbart at vi må velge en løsning der staten må betale mer og ikke bergenserne.

Se facebook gruppe her!

Barna - målestokken for samfunnet

I Tsjekkia finnes minst 25 babybokser hvor man anonymt og ubemerket kan legge fra seg barnet sitt i veggen på et sykehus. I Norge har vi nettopp vedtatt et lovverk som gjør at barn kan flyttes rundt om, uten å kjenne sitt eget opphav. Fra gammelt av har vi lenge drevet sortering. Mange før meg har sagt det, men jeg vil gjerne si det igjen; det er hvordan vi behandler de minste og de svakeste som forteller hva slags samfunn vi er.

Flere har her på bloggen reagert på at KrF vil sikre barns rettigheter i forhold til adopsjon. Veldig mange vil gjøre debatten til en diskusjon om voksnes rettigheter. Det er etter vår mening skivebom.

Ingen har rett på barn. La oss heller diskutere barns rettigheter.

Dagens abortlov fører til sortering av mennesker. Gjennom undersøkelser kan ulike mangler eller sykdommer avdekkes, som igjen blir grunnlaget for sortering. Jeg vil ikke anklage de som står i en så vanskelig situasjon at abort velges, men som samfunn må vi legge til rette for at man ikke føler seg tvunget til å ta et slikt valg. Lovverket bør beskytte livet, ikke legge til rette for sortering. Hva sier dagens lovverk til de som har vokst opp med de samme manglene? Og hva er egentlig normalt?

Til helgen har Frp landsmøte. Flere av programpostene som skal vedtas er jeg veldig enig i. Men jeg reagerer sterkt på forslaget om aktiv dødshjelp. Flere land i Europa har innført dette, og historiene der i fra er grusomme. Deprimerte ungdommer får innvilget dødshjelp av staten, og fulgt av sine egne foreldre.

Norge må aldri komme dit at vi i stedet for å hjelpe og å satse på aktiv livshjelp, innfører drap som en del av helsetilbudet.

La oss skape et samfunn som har plass til alle, der livshjelp prioriteres og der barns rettigheter ikke ofres i kampen til ulike interessegrupper.

Høybråten bør bli statsminister

I Arbeiderpartiet har man forlengst funnet ut at man skal gjøre valget til et valg mellom Jens og Jensen. Både Ap og Frp tjener på dette. Mer debatt dem i mellom og mindre tro på andre alternativer kan virke som en god strategi. Men politisk er det galskap. I stadig flere saker finner disse partiene hverandre. Norge trenger en ny kurs. Mer og mer tyder på at Dagfinn Høybråten er eneste som kan sikre nettopp det.

Få trodde det var mulig å få til et sentrumsalternativ i 96. Høsten 1997 dannet Sp, V og KrF felles regjering. Plutselig var den tredje vei i politikken blitt reellt. Siden den gang har meningsmålingene svingt, og mye tyder på at man står mellom tre valg denne gang: Ap i mindretallsregjering, Frp i egen eller i regjering med Høyre og en regjering med tyngdepunkt i sentrum.

Det er mange gode grunner til å velge bort både Jens og Jensen, her er noen:
- Miljø: oljesand, oljevirksomhet i nord og gasskraftverk uten rensing er saker der Frp og Ap konsekvent stemmer sammen. Alliansen Frp-Ap er en miljøgrøsser.
- Statlig eierskap: I Aker saken stod Frp og Ap sammen om de vanvittige investeringene
- Friskoler: Både Frp og Ap har en tilfeldig holdning til friskoler, kun de partiene liker blir godkjent.
- EU: Ingen vet nøyaktig hva partiene vil gjøre i denne saken. I en så stor sak er det ganske uholdbart.

Listen kunne vært mye lengre!

Norge trenger en regjering som sikrer valgfriheten til foreldrene, som bruker skattepengene på en edruelig måte, som har en avklart holdning til EU og som har tyngdepunktet i sentrum.

Norge trenger også en statsminister som vet å handle, som tåler press og som ikke kuer av når det stormer. Dagfinn Høybråten har gjennomført større reformer, med stor suksess. Han takler samarbeid og han er visjonær.

Privat-allergi?

Kl 12 vil barnehager over hele landet gå ut i streik. De reagerer på regjeringens forslag til lovendring der de private barnehagene mister tryggheten i forhold til fremtidig finansiering. Dette kan få store konsekvenser for kvalitet og innhold, men også for antall barnehageplasser.

Derfor er det ingen tvil om at KrF støtter de private barnehagene i denne konflikten. For hver hundrelapp med offentlige midler som følger et barn i en kommunal barnehage, følger det i dag kun 85 kroner til et barn i en privat barnehage. Dette på tross av at private barnehager er underlagt de samme krav til maksimalpris, tariff- og pensjonsavtaler og kvalitet som de kommunale barnehagene.

Selv skal jeg til Askøy i dag for å markere støtte til de streikende. På torgallmeningen i Bergen vil vi også stille. For dette er en viktig sak. Regjeringen foreslår at det eneste forutsigbare tilskuddet, det øremerkede statlige driftstilskuddet, skal innlemmes i kommunenes rammetilskudd. Samtidig foreslår de å fjerne dagens lov om økonomisk likebehandling av private og kommunale barnehager. I praksis vil disse endringene gjøre det enda vanskeligere og mer uforutsigbart å drive private barnehager i fremtiden.

I Bergen ville vi aldri klart full barnehagedekning uten de private aktørene, at man nå skal skape denne usikre situasjonen er direkte ufint og svært lite tillitsvekkende fra det offentlige. De som skulle fått et stort takk, får i stedet utrygge fremtidsutsikter.

Alle barn i barnehage er like mye verdt! Da må vi også kunne likebehandle private og kommunale barnehager.

Flaut, rått og lite troverdig

Helt kort om denne ukens(og kanskje årets) viktigste miljøsak:

StatoilHydros oljesandprosjekt i Canada er flaut. Med stort opptak i egne havområder finnes det ingen god grunn til at et norsk selskap, der staten er majoritetseier, skal investere i det aller verste oljeprosjektet som finnes.

Oljesandutvinning er hjerterått mot verdens fattige. Bare Norge vil i 2050 ha direkte ansvar for 320.000 klimaflyktninger.

Den politiske hånteringen er lite troverdig. KrF fremmet i dag forslag om å si nei, men dette ble av regjeringspartiene stemt ned. I ord er man for miljøet, i handling mot.

Kalddusj

Dagens BT måling viser en oppslutning for KrF i Hordaland helt nede på 6.4%. Det er en nedgang på 1.8% siden målingen i oktober 08, og i forhold til valgresutaltet i 2005 er nedgangen på 2.4%. Det fører naturlig nok til at vi ikke har utjevingsmandatet og sånn sett kun har 1 inne.

Det er for så vidt greit at kalddusjen kommer så tidlig. Vi har et stort stykke arbeid å gjøre. Vår politikk og våre kandidater skal bli kjent i hele Hordaland. Velgerne skal være trygg på politikken og de som skal få den tillit det er å representere Hordaland på tinget.

Men har du innspill til hva KrF bør gjøre bedre i Hordaland?

Les her hva som må til for å få to sikre på tinget.

PS! Jeg er optimistisk, svært optimistisk!

#MGP i Bergen?

Hele Norge er i jubelbrus. Selveste 17.mai natta utropes Alexander Rybak til vinner av Melodi Grand Prix. 1 mrd mennesker har fulgt sendingene og fått dette med seg. Helt fantastisk!!

Mandag starter diskusjonene om hvor det skal arrangeres, hvordan og hvem som skal lede showet. Det har ikke jeg mange meninger om. Selvsagt hadde det vært gøy hvis BA fikk viljen sin og Bergen nok en gang kunne arrangere finalen, men det viktigste må være at vi finner en plass som er stor og god nok for formålet. Gøy blir det uansett!

Gratulerer og god natt! :)

Politiet har ansvar for tryggheten

I sin trygghetskamp vil BT nå publisere bilder av fotballpøblere i aksjon, og dette uten sladd og gjerne med fullt navn. Jeg er ikke særlig begeistret for ideen(les hvorfor her). Det er politiet som har ansvar for tryggheten i Norge. Ikke borgerrettsgrupper og ikke avisene. Heldigvis. Vi har et lovverk som ivaretar rettsikkerheten og vi har et dyktig politi. Problemet er ressurssituasjonen. De siste årene har politiet hatt en langt kraftigere vekst i utgifter enn innteker. Det får konsekvenser.

I et møte med politiet tidligere i år, fikk bergenspolitikerne en bekymringsfull beskrivelse. Politiet var veldig opptatt av å ikke spre unødvendig frykt, til tross for politiets oppfordring til pressen om å ikke skrive for mye om dette, trosset Bergens Tidende politiets ønske, noe jeg støter BT i. Det er viktig at sannheten kommer frem. Og det er nettopp det som er medias rolle, sette fokus på problemer, reise debatter og formidle nyheter. Men å sikre tryggheten i Norge er ikke avisens oppgave.

Jeg tror det er to løsninger på situasjonen i politiet: 1. Effektivisering og avbyråkratisering. 2. Mer midler.

Med høyt alkoholkonsum, liten innsats på forbygging, svak intergeringspolitikk og ingen reell hjelp til rusavhengige vil det være mange oppgaver for politiet fremover. Dessverre.

Skal BT henge ut pedofile?

I dagens BT varsler sjefredaktør, Trine Eilertsen en langt hardere redaksjonell linje overfor fotballpøbler. BT har i lengre tid hatt artikler om såkalte causals i Bergen og andre steder. En av journalistene måtte reise utenlands med familien etter at noen fra casuals-miljøet dukket opp på journalisten privatadresse midt på natten. Jeg kan forstå at redaktøren er bra frustrert, men jeg liker ikke det valget avisen nå har tatt.

De varsler nemlig at de skal la vær å sladde bildene. I tillegg vil de trolig trykke fullt navn. Nå skal fotballpøblene henges ut slik at andre skal kunne beskytte seg. Den redaksjonelle ledelsen i BT tenker seg at dette skal være et effektivt virkemiddel i BTs "trygghetskamp". Men hvor forsvant prinsippene? Hvorfor gjør man ikke dette med pedofile? Eller hva med voldteksmenn?

Eilertsen sier blant annet følgende:

...vi har kommet til at BT ikke skal beskytte pøbler som dere. Vi kommer ikke lenger til å sladde bilder av dere i aksjon. Vi mener det har offentlighetens interesse å se hvem dere er, slik at folk, skikkelige supportere og fotballarrangører kan beskytte seg selv mot dere så godt som mulig.

Både PFU og gjeldene lovverk begrenser bruken av bilder fra feks rettsalen. Men i denne saken snakker BT om å publisere bilder fra konkrete voldssituasjoner. Hvordan kan man være helt sikker på at BTs fotograf forstår situasjonen riktig? Og skal handlinger som blir straffeforfulgt, ordnet opp i og deretter tilbakelagt, følge et menneske resten av livet?

Vi skal absolutt ikke bagatallisere dette miljøet, og jeg har også forståelse for det valget BT nå tar, men det er politiets oppgave å knekke dette miljøet ikke avisens. Sette dagsorden og få fokus på miljøet er bra, men det er en grunn til at forbrytere flest ikke blir hengt ut i media, hverken voldtekstmenn eller konemishandlere. Men BT skal kanskje endre praksis her også?

Les også: Politiet har ansvar for tryggheten

Mye penger, mange påplussinger, lite politikk

Vi skal fjerne fattigdommen! Bassengene skal fylles opp! Eldreomsorgen skal skinne! Lærertettheten skal økes! Alle skal i arbeid!

Husker du løftene fra 2005-valgkampen? Mens partiene bak Bondevik regjeringen lovet ansvarlighet og å prioritere det viktigste først, lovet de rød-grønne nesten alt mellom himmel og jord. 100 milliarder senere, er valgløftene fortsatt ikke gjennomført. Kanskje de kan brukes på nytt i den kommende valgkampen?

I dag har regjeringen lagt frem sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett. Flere ting er jeg helt enig i. Det er bra at antall studieplasser økes, det er bra at kirken får en helt nødvendig påplussing og det er bra at antall tiltaksplasser økes. Men hvor ble det av de store grepene? Hvor forsvant visjonene? Trenger vi virkelig politikere til å gjøre små påplussinger på alt?

Kan vi ikke like godt bare styre landet med en datamaskin?

Norge trenger folkevalgte som tør å ta grep. Politikere som skjønner at man må prioritere. Mennesker som vet å holde de løfter som gis. Jeg har absolutt respekt for at man i et samarbeid må gi og ta, sånn sett er det ikke rettferdig å beskylde SV for løftebrudd på alt som stod i deres valgprogram, men de har flertall nå, og det de i fellesskap lovet, det må vi kunne forvente.

Minner til slutt om SVs viktigste valgløfte;

Din stemme kan avgjøre

Norge er et lite land, særlig ser vi det når stemmene etter stortingsvalget skal telles opp. 1-3 stemmer kan avgjøre hvorvidt de rød-grønne eller et ikke-sosialistisk parti kaprer siste mandatet i et fylke, det igjen får betydning for fordelingen av utjevningsmandater. Med litt stemmeflytting fram og tilbake kan man gå fra å ha et sosialistisk flertall til et ikke sosialistisk flertall.

Med andre ord; din stemme kan avgjøre. Kanskje er det din ene stemme som vipper valget det andre veien. Ta bare Vera Lysklætt, Venstre representanten fra Finnmark. Hun ble valgt inn på Stortinget sist gang med bare 826 stemmer. Skal KrF i Hordaland ha to sikre mandat må vi muligens ha over 24.500 stemmer(NB! Redigert kl 12:08 etter tips fra Svein Tore Marthinsen). Men vi kan også få to mandat gjennom utjevningsordningen. Og nettopp pga denne ordningen må du vite at din stemme kan være svært avgjørende.

Målingene viser nå et tett løp. På de fleste har regjeringen mistet flertallet. Det er heller ikke så rart. Ved sist valg hadde de ikke-sosialistiske partiene flest stemmer, men pga at noen fylker er bedre representert så klarte de rød-grønne partiene å få flest plasser i Stortinget.

Les gjerne analysen for Hordaland som statsviter Svein Tore Marthinsen har publisert på Minerva idag. Den viser at KrF trenger 1.4 prosentpoeng i økt oppslutning for å sikre seg to distriktsmandat. Det bør ikke være umulig. Og i tillegg har vi altså muligheten for utjevningsmandat.
__________________________________________

PS! Lurer du på hvorfor jeg bruker så masse tid på blogg, twitter, facebook og youtube? Se innslaget under fra TV2 Nyhetskanalen, der jeg sammen med Eirik Solheim i NRK Beta snakker om sosiale medier.

Ville du ventet 5 uker på livredding?

Det er noe som helt vilt i vårt samfunn. Mens de fleste av oss kan ta for gitt at helsevesenet stiller opp når vi trenger det, blir en gruppe mennesker henvist til 5 ukers ventetid for hjelp. Jeg både kjenner og har møtt svært mange i denne gruppen. Fortvilelsen er enorm.

Som folkevalgt skammer jeg meg over at så lite er gjort.

Får vi kreft må vi heldigvis ikke vente i 5 uker for å få akutt behandling. Har vi hjertefeil så får vi ikke medikamenter som forsterker hjertefeilen. Men dette gjelder ikke for gruppen rusavhengige. De har altså 5 ukers ventetid for avrusning i Bergen. I 2008 rykket ambulansen ut til 377 overdoser i Bergen. En tur opp i Nygårdsparken viser oss at det stadig kommer flere brukere. Politiet rapporterer også om nye og stadig flere pågående selgere. Har samfunnet gitt opp?

Vi ville aldri laget et kreftrom der kreftpasienter bare skal bli sykere. Vi ville heller ikke delt ut gift til hjertesykepasienter. Derfor mener jeg vi ganske enkelt kan glemme forslagene om sprøyterom og utdeling av heroin. Det er ikke slik man behandler mennesker. De rusavhengige fortjener hjelp, gjennom skikkelig behandling og et godt ettervern.



Dette er et valg. KrF har valgt side.

Et laaangt klima-mareritt

Som største eier i StatoilHydro sier den rød-grønne regjeringen nå ja til en av de verste miljøsakene noensinne; oljesandprosjektet i Canada. Til tross for min begeistring for både tidligere miljøverminister Helen Bjørnøy og dagens miljøvernminister Erik Solheim, kan vi nå bare konstatere at de siste 4 årene har vært et langt klima-mareritt.

Det har vært mange krisepakker fra sittende regjering etter at finanskrisen satte i gang et konkursras i Norge. Klimakrisen har vi levd med mye lenger, men her er det ikke skjedd noe som helst. Burde det ikke kommet en klima-krisepakke? Samtidig er det fristende å legge til at selv finanskrisepakkene ikke gir noe særlige resultater, i følge Aftenposten i dag kutter disse ledigheten med kun 8-10.000 personer, antallet nye ledige er mye høyere.

Norge og verden trenger en ny regjering i Norge etter det kommende valget. Jeg gleder meg til å få noen som tar klimakrisen på alvor.

Vær gjerne religiøs, men ikke si det til noen!

Når stormen rundt politi-hijaben så vidt har lagt seg, er Oslo Frp ute med et nytt kontroversielt forslag, de vil ha forbud mot hijab og andre synlige religiøse symboler i skolen. Jeg kan med mye god vilje forstå diskusjonen, men jeg kan virkelig ikke forstå at man konkluderer så respektløst og så lite prinsipielt.

Formann i Oslo Frp, Peter N. Myhre sier til Vårt Land at diskré smykker med kors eller halvmåne kan tillates. Javel? Så det er størrelsen det kommer an på? Hva med en button? Eller hva med en religiøs t-skjorte?

Begrunnelsen til Oslo Frp er følgende:

- Religiøs symbolbruk fører til at det dannes barrierer mellom innvandrerelever og etniske norske elever. Dette er uheldig for både det norske samfunnet og ikke minst for innvandrerne selv, sier Myhre i følge Vårt Land.

Prøver man å ramme kun innvandrerelever? Er det rettferdig? Og tror man virkelig at det bare er barn med innvandrerbakgrunn som har en tro? Og hvorfor er det uheldig å fremvise hva man tror på? Er det også uheldige å mene andre ting enn det flertallet mener?

Skal vi også forby politiske symboler? Hvor går egentlig grensen?

Spørsmålsrekken kunne vært mye, mye lengre. Forslaget er inkonsekvent, prinsipielt helt på bærtur og ikke minst er det respektløst overfor barn med ulik tro i den norske skolen.

Bruk bistandspengene til å stoppe Sri Lanka!

Endelig kommer også norske aviser på banen med litt fyldigere dekning av krigen på Sri Lanka. Det er dessverre alt, alt for sent, men det er fortsatt mange liv å redde. Konflikten er gammel, den tamilske befolkningen er en stor minioritet som i lang tid har opplevd grov forskjellsbehandlingi Sri Lanka og delvis også i India. Nå er verden vitne til et massemord, uten å gjøre noe vesentlig med verken diplomati eller bistandsfrys.

Sri Lanka mottar betydelige summer fra det norske bistandsbudsjettet. Gjennom disse midlene blir en rekke viktige prosjekter finansiert, at man ikke stiller sterkere krav til midlene er for meg uforståelig. Statsråd Erik Solheim, som kjenner Sri Lanka svært godt, burde brukt den makt som er i å fryse bistandspengene. I farten klarer jeg ikke å finne bistandstallene for i år, men i 2007 ga Norge ca 258 millioner i ulike typer bistand.

Alle konflikter har minst to sider. Og jeg støtter absolutt ikke den terrorvirksomhet som de Tamilske tigrene har gjennomført, men å drepe sivile er like galt, uansett hvem som blir drept. Nå opplever tamilene en grusom situasjon, uten at verdenssamfunnet griper inn. Det er rett og slett ikke godt nok.

Bistanden må økes, kraftig!

Det kan virke som om Norge har noe manglende kontroll- og oppfølgingsrutiner for bistandsmilliardene som gis hvert år. Selv har jeg besøkt prosjekter i bistandsland som er helt mislykket og noen som er blitt en gedigen suksess. Når VG i dag slår opp at hundrevis av millioner kan være borte i Mosambik er det veldig alvorlig. Men det må ikke føre til en debatt om hvorvidt vi skal gi bistand.

Ville vi sluttet å bygge sykehus fordi et prosjekt ble mislykket? Ville vi slutte å lage middag hjemme fordi en middag ble brent? Ville vi latt vær å kjøpe ny bil fordi vi krasjet den forrige?

Neppe. Når noe livsnødvendig går skeis, retter vi opp, lærer av feilen, og går videre. Det må også gjelde for norsk bistand. Viser det seg at midler er blitt misbrukt, må man umiddelbart gjøre noe med saken og deretter kvalitetsikre videre utdeling av bistandsmidler.

KrF vedtok i sitt nye valgprogram å ha et mål om å øke bistanden til 1.4% av BNI, det er en økning fra dagens 1% av BNI. Nå er ikke prosentsatsen det viktige, men den fremviser en prioritering. I Norge er vi gitt veldig mye, la oss gi mye til de som trenger det enda mer enn oss.

Tenk om vi kunne være den første generasjonen som utsletter fattigdom?

100 nordmenn døde igår

Journalister og politikere har noen felles egenskaper, en av dem er den helt ukritiske overfokuseringen på det som er nytt og litt uavklart. Svineinfluensaen får enorm oppmerksomhet, interessant kanskje, men er det så viktig? Med store krigstyper har vi nå fått vite at to nordmenn er smittet. Politikerne er allerede på banen. Men hvor er egentlig dramatikken?

I følge det mindre seriøse nettstedet, opplysningskontoret.org dør ca 100 mennesker hver dag. Jeg er ikke sikker på tallet, men det virker ikke helt usannsynelig at 100 mennesker dør av ulike årsaker i Norge hver eneste dag. Jeg skjønner at det ikke er noen nyhet, det skjer jo hver dag! Men er det virkelig en "kiosk-velter" at 2 stk er smittet?

Ok, det er kanskje litt spesielt med svineinfluensa. Vi har alle hørt trusselen om nesten 14.000 døde. Og det er en viss forskjell på hva som er viktig og hva som er en god nyhet, kanskje er det årsaken til at:
- en fotballkamp i England får mer oppmerksomhet enn massemordet på Sri Lanka
- en kjendis-skilsmisse får mer oppmerksomhet enn situasjonen i Kongo
- hunden til Obama er mer kjent enn verdens fremste klimaforskere

Men burde ikke politikere være opptatt av det som var viktig? I flere undersøkelser den siste tiden har stortingspolitikerne svart at media setter dagsorden, at media avgjør hva som er viktig og at de første lytter til media før de deretter gjør seg opp sin mening. Urovekkende?

Les også:
Kjendis forkjølt, skriver bok

Sentrumsregjering er realistisk i 2013

De siste årene er skillelinjene i norsk politikk blitt kraftig forenklet av media og ulike toppolitikere. Det kan av og til virke som om valget kun står mellom en sosialistisk blokk og en borgerlig blokk. For den politiske debatten er dette en avsporing, ikke bare er politikken langt viktigere enn konstellasjonene, men det finnes også flere alternativ.

Mange vil mene det er useriøst å snakke om sentrumspartiene som en mulig regjerings-blokk. Med dagens meningsmålinger og samarbeidsavtaler(Sp i rødgrønn regjering) er ikke en ny sentrumsregjering veldig sannsynelig i 2009, men det er absolutt mulig, og i hvert fall på litt lengre sikt:

1. På flere målinger har partiene Sp, Venstre og KrF hatt 20% oppslutning til sammen. Alle partiene har vist de siste årene vist at de har et ytterligere potensiale på 2-5%. Til sammen snakker vi oppslutning på over 30%. For å danne regjering må man være den største blokken. En sentrumskoallisjon vil på sitt beste være større enn Frp, Høyre og Ap.

2. Det er lite som tyder på at den rød-grønne regjeringen får fortsette. Det betyr at Sp kommer ut av jerngrepet til Jens. Med Høyre-leder Erna Solbergs uttalelser kan det virke sannsynelig at Høyre går i regjering med Frp etter valget. Da vil KrF, Venstre og Sp stå fritt og kan i fellesskap bygge seg opp som sentrumsblokk.

Selv har jeg vært positiv til en sentrum-høyre regjering. Men det er styrkeforhold som avgjør hva som er mulig å få til. KrF har lovet velgerne at vi vil bidra til en ny regjering, men vi trenger en viss styrke for å selv gå inn i en regjering. Kanskje 2013 gir Norge en sentrumsregjering. Akkurat nå er det en del som sannsynliggjør det.

#hlm og litt lokale betraktninger

I stedet for å skrive 3 blogginnlegg, har jeg laget en kort oppsumering :)

Høyres landsmøte: Allerede flommer twitter over av meldinger med #hlm. Partiet sliter med dårlige målinger og som KrFer vet jeg alt om det. Mitt råd til Høyres landsmøtedelegater er at de ikke gir så mange råd til egen partiledelse. Typisk for partier som sliter er at media kan meske seg i all slags uttalelser om regjeringssamarbeid, partiledervalg, statsministerkandidater, hovedsaker ++. Hvis lokale høyre-topper fyker rundt med råd i mediene vil trolig partiet fremstå enda mer splittet og uinteressant. PS! Jeg snakker av erfaring!

Byrådsbruddet i Bergen: Siden det ble klart at Frp forlot byrådssamarbeidet i Bergen har det vært skrevet svært mange artikler om hva som førte til bruddet og hvordan ting har vært underveis. Selv har jeg valgt å ikke kommentere noe særlig av det som har skjedd, mediene har klart å få frem mye selv. Det jeg vil si er at bruddet er veldig trist pga det gode samarbeid vi har hatt, samtidig vil utviklingen av Bergen være viktigere for KrF enn diverse byrådssamarbeid.

Rødts juss-lek: Leder i partiet Rødt, Torstein Dahle prøver alle slags krumspring for å ta sittende byråd på juridiske forhold. Det kan se ut som om han ikke har mer politikk å komme med, for nå strømmer det på med lovlighetskontroller. Det siste er hvorvidt byrådet sitter lovlig eller ikke. Selv om han godtok at det samme skjedde under tidligere byrådsleders Anne Grethe Strøm Erichsens(Ap) tid, mener han nå at dette plutselig er blitt ulovlig. Som stortingskandidat synes jeg det er greit at Rødt er opptatt med dette. Som bergenser hadde jeg forventet bedre.

EU? Heller union med India!

Høyre leder Erna Solberg sier hun er bekymret for kyst-Norge nå som Island ser ut til å bli medlem av EU. Ikke uventet vil Island søke medlemsskap i håp om bedre tider. I Norge har det nesten alltid vært bedre tider og vi har sånn sett ikke sett noen grunn til å søke kompaniskap med de som er så meget større enn oss. Selv om det nå skjer litt endringer utenfor Norge er det lite som tyder på at det vil skje noe særlig i neste Stortingsperiode for vår del.

De fleste regjeringer har hatt EU-saken som selvmordparagraf. Hvis en søknad om EU kommer opp ryker regjeringen. Med partiene KrF, SV og Sp i regjering vil det nesten være umulig å sende inn en EU søknad. Hva Frp finner på er det ingen som vet, men både Høyre og Ap kan være klar for medlemskap i den store unionen.

Selv er jeg ivrig motstander av både EØS og EU, mens KrF nøyer seg med å være EU-motstandere. Som EU motstander er det særlig en ting som bekymrer meg og det er hvordan nei-bevegelsen argumenterer og hvem de domineres av. Det ser dessverre ut til å bli en kampanjeorganisasjon for SV og diverse kommunistbevegelser. "Alle direktiver skal nedkjempes og vi må for all del unngå markedstankegang".

Jeg tror ikke kampen om selvråderett, demokrati og folkestyre vinnes på den måten.

Folks hjerter banker ikke for at Norge skal ta i bruk vetoretten mot postdirektivet.

Geografisk er det kanskje logisk at Norge bør søke EU-medlemskap, i hvert fall var det det en gang. Men i 2009 er det like nært å bo i India som i Spania. Hvorfor skal vi koble oss tettere mot Portugal og Spania enn andre land i verden? Og hvorfor skal vi la administrasjonen i EU bestemme regler lokalpolitikere i Norge like fint kan gjøre?

Til helgen har Høyre landsmøte. EU blir neppe en stor debatt, men kanskje øyner Erna Solberg håp om at EU-debatten kan gi partiet sårt tiltrengt medvind. Da håper jeg i såfall at nei-bevegelsen vet å bruke de rette argumentene.

Norges beste miljøparti?

Etter intens jobbing fra Hordalands-delegasjonen fikk vi på helgens landsmøte fullt gjennomslag for vårt forslag om at staten må finansiere bybanebyggingen i storbyene.

Det er en stor seier for Bergen. Lenge har det kun vært bompenger og alternativ bruk av veipenger som har finansiert bybaneprosjektet i Bergen, men det er ikke holdbart for fremtidig utbygging.

I mange år har KrF sammen med Arbeiderpartiet og Høyre vært garantisten for Bergensprorgammet der bybanen mellom sentrum og Nesttun inngår. I disse dager skal vi vedta byrådets forslag til trinn 2 av Bergensprorgammet. Da får vi også bybaneskinner mellom Nesttun og Rådalen. Med statlig finansiering ville vi kunne fått hele strekningen Flesland-Åsane. Da snakker vi samferdselsrevolusjon i Bergen.

KrFs nye valgprogram inneholder en rekke miljøsatsinger, bybanen er blant dem største, men i tillegg kan jeg nevne vern av Lofoten og Vesterålen, 25.000 i miljøbil premie, tidsdifferensiering av bompenger, høyhastighetstog og satsing på fornybar energi.

Jeg mener KrF er Norges fremste og beste miljøparti, er du enig/uenig?

Grunnleggende mistro

Ikke uventet har SV nå sett seg tvunget til å presisere friskolevedtaket fra landsmøtet tidligere i år. Egentlig er det som nå har skjedd svært udemokratisk og jeg går ut i fra at landsmøtedelegatene føler seg ganske snytt. Jeg ville aldri akseptert en slik grov overstyring. Hvordan kan man oppheve et landsmøtevedtak? Og hvorfor kan ikke SV innrømme at SVs skolepolitikken bygger på en grunnleggende mistro til landets foreldre?

Jeg har tidligere innrømmet at jeg går godt sammen med SV i flere saker. Men i skolepolitikken er det full skjæring. Vi vil aldri klarer å få til et sunt og godt samfunn hvis ikke det foreligger en grunnleggende tillit. Blir foreldreretten svekkes, så svekkes automatisk også familien som institusjon og grunnsten.

Vi lever i en tid der det ikke kan være rom for enda mer ansvarsfraskrivelse. Jeg kan ikke med min beste vilje forstå at SV-statsråd Bård Vegar Solhjell vet bedre hva som passer mitt barn, enn jeg som far. Jeg har ingen tro på at SV-leder Kristin Halvorsen vet hva som er best for vår families organisering, enn min kone.

Mens KrF vil at familiene skal få ta sine beslutninger rundt kjøkkenbordet, mener dessverre SV at disse skal tas rundt Kongens bord.

Det er trist, totalitært og en grov mistillit til landets foreldre.

Bilder, inntrykk og annet dill fra #krflm

På twitter hagler beskjeder med ordet #krflm. Delegater, politiske motstandere og publikum som følger KrF-TV er inne og gir sine tilbakemeldinger og tanker til det som skjer på KrFs landsmøte i Kristiansand. Ganske morsomt vil jeg si. På bildet over ser vi leder i Bergen KrF, Robert Erlandsen. Om litt får vi vite om han blir vara til sentralstyret.

Det var ikke noe sjokk at partiledelsen ble gjenvalgt. Selv om noen stemte blankt under nestledervalget er støtten til ledelsen overveldende. Dagfinn Høybråten ble gjenvalgt enstemmig.

.

En av debattene som har fått litt ekstra oppmerksomhet er debatten rundt ekteskapsloven. I KrF er det stor frustrasjon over det regjeringen har gjort, og særlig blir man provosert over at barna er fratatt retten til en mor og en far. Landsmøtet vedtok enstemmig å arbeide for en endring. Men det har i ettertid vært en viss debatt rundt det som ble sagt når temaet skulle diskuteres. Selv synes jeg det verken er interessant eller nødvendig å bruke trosmessige argumenter. Men at det er et mangfold i KrF er ganske naturlig. Slik er det i alle partier.

På KrFs egen flickr-side finner du masse bilder fra landsmøtet. Bildet over er av KrFU-leder Kjell Ingolf Ropstad som også stiller som 1. kandidat for Aust-Agder KrF ved stortingsvalget. Anbefaler også å følge med på krf.no, der er det mange nyheter og mye spennende politikk.

Rød-grønn fattigdom

I valgkampen 05 fikk daværende statsminister Kjell Magne Bondevik høre at han ikke hadde gjort nok i kampen mot fattigdom. SV-leder Kristin Halvorsen sa fattigdommen kunne fjernes med et pennestrek. Nå er 10.000 flere nordmenn blitt fattige og arbeidsledigheten øker.

Det er ingen tvil om at KrF trengs i regjeringskontorene.

På landsmøtet som vi har denne helgen, har KrF varslet at kampen mot fattigdom vil være en hovedsak. Både hjemme og ute. Programmet har mye på fattigdom hjemme og vi foreslår økning i bistanden ute. Under resolusjonsdebatten har vi også gått inn for en egen krisepakke til Afrika.

Selv var dette sammen med menneskeverdskampen årsaken til at jeg meldte meg inn i KrF. Det var ikke skattepolitikk, E6, bensinpriser, skjenketider eller kommunesammenslåing som førte til at jeg valgte å engasjere meg politisk. Sånn er det nok også for resten av KrF-gjengen. Det er mange viktige saker, men noen saker går litt dypere, fattigdom er en slik sak.

Vi går mot et spennende valg, en av de viktigste kampene blir kampen møt den rød-grønne fattigdommen.