09-budsjettet er gått ut på dato

- Regjeringen kan ikke lenger sitte passive og se på at vi får massiv arbeidsledighet i tiden som kommer, sier KrF-leder Dagfinn Høybråten til TV2. På KrFs landsstyremøte i Oslo lanserer han en egen krisepakke for norsk næringsliv. Statsbudsjettet for neste år er allerede gått ut på dato.

Spesielt viktig er det å hindre bråstopp i bygg- og anleggsbransjen. I følge TV2 spår man nå en ledighet i denne bransjen på 60.000!!

Det er en offensiv partileder vi nå ser. La oss håpe det er han som blir statsminister etter neste valg. Det kan Norge virkelig trenge!

Se video fra KrFs landsstyremøte her(TV2)!

Bildet er fra KrFs 75 år jubileumsfest i Bergen tidligere i høst. Her er Dagfinn sammen med sin kone Jorunn.

SV vil vite hva du tror på

Liker du gutter eller jenter? Hvem tror du på? Hva slags sykdommer har du? Nå skal AS Norge vite de mest intime detaljer om elevene i den norske skolen. Livssyn, helse, legning mm er innholdet i et nytt register som Solhjell og co vil ha vedtatt.

De som har fulgt denne bloggen en stund har registrert at jeg lenge har drevet et korstog mot kommunistiske tendenser i dagens samfunn. Og forslaget fra kunnskapsdepartementet er kommunisme av verste sort. Eier staten barna?

Rekken av kommunistiske tendenser fra SV er lang: forslag om obligatorisk barnehage, nei til kontanstøtte og valgfrihet for småbarnsforeldre, nei til friskoler, nedleggelse av børsen og nå et elevregister. Det er skremmende å se hvordan tankene om at "barna tilhører staten" og at "staten vet best" har slått leir i hodene på SV-toppene.

Mange nyfattige

Vi hører nå at det skjer i Bergen og i resten av landet. Stor økning i antall tvangssalg, dramatisk inkasso økning, mange nye konkurrser, rekordmange permitteringsvarsler og stadig flere misligholdte lån. Finanskrisen, den høye renten og ukritisk utlånspolitikk gir nå alvorlige resultater.

I Bergen tar vi nå konsekvensene av at vi beveger oss inn i en nedgangskonjunktur. De offentlige investeringene økes, sosialhjelpsmottakerne får økt støtte i julemåneden(se tabell) og tiltak for å skjerme barna i forbindelse med foreldres betalingsproblemer vurderes nå innført.

Politikere fra alle partier krever nå at DNB Nor setter ned renten. Det er jeg helt enig i. Men vi kan ikke vedta hva en bank skal gjøre. Derfor bør vi som politikere fokusere aller mest på hva vi faktisk kan gjøre. Vi vet at nedgangstidene vil føre til en ny gruppe fattige. Mennesker som i utgangspunktet burde klart seg greit, men pga høy gjeld og kanskje et noe vel stort forbruk kommer i en svært vanskelig situasjon. Aldri før har gjeldsrådgivning, gjeldssaneringsordninger og målrettede støtteordninger vært så viktig som det nå vil bli.

På Island sier man nå at levestandarden vil gå nedover. Det kan nok være riktig. Men hva vil det gjøre med Norge?

Mister vi nå perspektivet og blir enda mer gnitne overfor andre land i verden? Eller blir vi tvert i mot mer takknemlige over at vi faktisk har det ganske godt?

Nedgangstider er langt i fra bare negativt. Det er ofte da at nye ting blir skapt. Trangere kår krever økt kreativitet. Og kanskje det også var på tide å stoppe den enorme forbruksveksten Norge har opplevd de siste årene. Men, vi må for all del ikke glemme å faktisk levere konkret politikk for de som nå trenger det.

Syting overdøver ofte det viktigste

Mens finanskrisen fikk en umiddelbar rednindspakke på mange milliarder, får de fattige i Afrika ingen ekstraordinær redningspakke. Mens barnehagesektoren nå får nye milliardbeløp, står utviklingshemmede uten bolig svært mange steder i Norge.

Syting nytter, men gir samfunnet liten nytte.

Norge har enormt store ressurser som skal fordeles hvert eneste år i statsbudsjett og kommunebudsjetter. Vi har et svært moderne og velutviklet helsevesen, vi har mange institusjoner for høyere utdanning og vi har på tross av at vi er så få, gode transportveier. Til tross for dette har vi aldri før hatt flere interesseorganisasjoner og flere nyhetsoppslag knyttet til enkeltsaker der man mener at ting ikke fungerer. En rekke politikere har også gjort det til sitt fremst varemerke å klage på alt som ikke fungere. I flere sammenhenger opplever man at sytingen overdøver det viktigste.
.

Miljø- og utviklingsminister, Erik Solheim sier han vil starte et korstog mot sytingen. Det korstoget blir jeg gjerne med på. Men i likhet med KrF, har også SV en rekke ting som må tas et oppgjør med. Vi er nemlig alle bitt av denne sytekulturen. Det kan virke som om det ligger i blodet. Kanskje Norge skulle fått sin egen klagemur?

Vi er ikke lenger født med ski på bena, men med syting på tunga.

KrF ønsker å være en stemme for de stemmeløse. Det er ikke uten grunn at barnehagesektoren har blitt tilført enorme summer de siste årene. Selvfølgelig er det viktig å sikre alle som trenger det en barnehageplass, men det er ikke til å stikke under en stol at barnehageforeldrene representerer en sterk og høyrøstet velgergruppe. Selv vil jeg få gleden av dette da mitt barn etterhvert vil ha behov for en barnehageplass, men om samfunnet egentlig skulle prioritert denne sektoren så stort før vi fikk gjort en rekke ting på andre felt er jeg ikke så sikker på.

Alt for ofte evner man ikke å se at noe er viktigere enn andre ting. Alt for ofte er det media og interessegruppene som avgjør hva som skal prioriteres. Alt for ofte blir idealismen lagt i en skuff når avisen ligger oppslått på skrivebordet.

Blant de stemmeløse i Norge og verden vil jeg spesielt nevne: utviklingshemmede, barn av rusavhengige, psykisk syke mennesker, fattige mennesker i u-landene, mennesker utsatt for grove menneskerettighetsbrudd, klimaflyktningene og forfulgte mennesker pga sin tro. Listen kunne vært mye lengre, kanskje du har noen?

Get used to it!

I helgen har mange fått oppleve kreftene som finnes hvis været bare klikker nok. Det er for så vidt ikke noe nytt med orkaner og dårlig vær, men det nye er at det skal skje ofte og kraftig. Klimaendringene fører til mer ekstremvær. Hvor mye mer ønsker vi? Og hva har vi tenkt å gjøre for å tilpasse oss?

Noe av problemet for miljøbevegelsen i sin kamp mot klimaendringene har lenge vært at det er vanskelig å vise rent fysisk. Men nå ser vi det. Spørsmålet blir bare om vi skal prøve å bortforklare det hele, eller om vi faktisk skal gjøre noe.

I forsikringsbransjen sier man at "synes du sikkerhet er dyrt, prøv en ulykke".

Vi skal få rikelige anledninger til å prøve ulykker i forbindelse med klimaendringene. Nå handler det egentlig bare om hvor ille det skal bli. Da håper jeg det er flere enn meg som ønsker det minst ille alternativet.

Les også:
Klimaendringene dreper - tar vi ansvar?
Skal tvinge bilindustrien (BA)

Klimaendringene dreper - tar vi ansvar?

Hvilket ansvar har vi for de utslipp som kommer fra vår måte å leve for? Er vi ansvarlige for syklonene som tar livet av millioner av mennesker? Er vi ansvarlig for de som mister sine hjem pga økte temperaturer og havstandøkning? Fredag 24. oktober er en historisk dag. Bergen har samlet forskere, næringsliv, politikerer, studenter og andre til oppstarten av en historisk satsing: egen FN konvensjon om klima og menneskerettigheter.

– Vi mener det bør være nedfelt at mennesker skal ha rett til å vokse opp og leve i et bærekraftig miljø, i en sunt klima, har KrF-byråd Lisbeth Iversen(bildet) tidligere uttalt til BT.

UNITAR (United Nations Institute for Training and Research - FNs institutt for opplæring og forskning) og Bergen kommune er også blitt enige om å inngå en intensjonsavtale med sikte på å etablere et UNITAR-kontor i Bergen. Norges eneste klimabyråd Lisbeth Iversen var den som hadde tatt initiativ til dagens konferanse der hun også presenterte nyheten om eget FN kontor i Bergen. Det var en svært begeistret forsamling som applauderte nyheten.

Dagens konferanse på Hotel Norge i Bergen har en imponerende samling av betydningsfulle og kunnskapsrike foredragsholdere. Nobelkomiteens leder, Ola Danbolt Mjøs fortalte om komiteens tanker rundt tildeling av fredsprisen til Al Gore, Kai Grieg fra FN-sambandet utfordret forsamling i forhold til hvem som har ansvaret for klimaendringene, Lisbeth Iversen begeistret oss med det lokale arbeidet og Ascuncion Lera St. Clair fra UIB satt det hele inn i et solid og grundig faglig perspektiv. Litt senere i dag skal vi få høre Asbjørn Algrøy fra Business Region Bergen og Marit Warncke fra Bergen Næringsråd snakke om hva næringslivet gjør.

Vi vet at klimaendringene tar liv - spørsmålet er hva denne informasjonen gjør med oss, og ikke minst: hva gjør vi konkret for å hindre at nye liv skal tas.

Klimaendringene er alvorlige. De er godt dokumentert og de har allerede ført til mange dramatiske hendelser. Problemet er at det er så lang avstand mellom ord og handling. Og i de tilfeller det faktisk er handling, så gjør vi noe annet samtidig som fører til at sluttsummen blir enda verre. Siste eksempel er regjerings satsing på regnskogen og samtidig ny oljeutvinning i samme region. Ganske horribelt.

Kai Grieg som også er tilknyttet Raftostiftelsen stilte forsamling noen interessante og betimelig spørsmål. Hvis vi skyter en kule opp i luften, den faller så ned og et menneske dør. Har vi ansvar for dette dødsfallet? De fleste i forsamlingen svarte ja. Men, hvis du skyter med hagle på jakt, noe av blyet treffer en and som senere står på et middagsbord. Personen som spiser middag ender opp med å dø. Har vi så et ansvar? Ikke fullt så mange erkjente så sitt ansvar.

Utfordringene med klimaendringene er å knytte våre handlinger her i nord, med de konsekvenser dette får for mennesker et helt annet sted på jordkloden.

KrF havner i regjering

Høyresiden er i ferd med å stabilisere seg på meningsmålingene. Høyre blir noe større, og Frp taper terreng. KrF og Venstre sliter med litt lave målinger, og sittende regjering taper trolig kampen om å beholde flertallet. At det blir ny regjering er ganske avklart, men hvem, det er litt mer spennende å spekulere i. Selv er jeg ganske overbevist om at KrF havner i regjering. Høybråten ville vært en glimrende statsminister.

Vi vet at målingene svinger, og det har vi fått se i USA de siste dagene. Obama har lenge hatt overtaket. Men i går fikk McCain og Palin nytt håp. Nyhetsbyrået AP har en meningsmåling som viser at det nå bare er et prosentpoengs forskjell mellom Obama og McCain. At det også vil svinge i Norge er det ingen tvil om, men jeg synes vi nå er i ferd med å se konturene av hva som kan komme til å skje.

På et gjennomsnitt av meningsmålingene fra i sommer har partiene Høyre, KrF og Venstre vært den største blokken. Dette har sin sammenheng med at Ap kun vil samarbeide med SV og Sp så lenge de har flertall. Uten flertall går de alene. Da vil det i realiteten være tre blokker: 1. Ap 2. Frp 3. Høyre, Venstre og KrF

Vi kan selvsagt aldri vite hva Høyre og Frp finner på. Men vi vet at Bondevik 2 regjeringen var svært vellykket. Og vil man prøve igjen så er man ut i fra mange meningsmålinger klart størst av de tre blokkene.

Plutselig var det ingen trodde på, veldig realistisk.

Går vi litt videre så er det åpenbart at sentrum-høyre blokken trenger en dyktig statsministerkandidat. Lars Sponheim er for sleivete og vil trolig være fra det minste partiet. Erna Solberg er hyggelig, men mangler statsmannkvaliteter. Dagfinn Høybråten har visjoner, han har levert konkrete resultater og han er en folkets mann.

Nominasjonskomiteens forslag til Stortingsliste

Nominasjonskomiteen har i dag lagt frem følgende forslag:
1. Stortingsrepresentant, Ingebrigt S Sørfonn (Fitjar) - bilde
2. Stortingsrepresentant, Laila Dåvøy (Askøy)
3. Gruppeleder, Filip Rygg (Bergen)
4. Byråd, Lisbeth Iversen (Bergen)
5. Ordførar, Astrid Aa Byrknes (Lindås)
6. Skoleprest, Arne Opsal-Engen (Kvam)
7. Rådgiver, Rahim Nicolai Ali (Bergen)
8. Lærar, Sissi Kringlebotn (Etne)
9. Bibliotekass, Beate Husa (Sund)
10. Sykepleier, Aslaug Hellesøy (Kvinnherad)
11. Sjølvs næringsdrivende, Pål Kårbø (Meland)
12. Sjøvs næringsdrivende, Gunvor Sønnesyn (Voss)
13. Direktør, Terje Walter Gilje (Bergen)
14. Rektor, Kåre Lutro (Os)
15. Ordførar, Marit A Aase (Samnanger)
16. Student, Rebekka Rossland (Bergen) - bilde
17. Student, Margot-Helene Rosvold (Vaksdal)
18. Varaordførar, Leif Steinar Alfsvåg (Stord)
19. Daglig leiar, Jon Ivar Himle Fjose (Voss)
20. Byråd, Tomas Martin Moltu (Bergen)
21. EVU-leder, Kristian Helland (Bergen)

Kommunistisk valgflesk

I en desperat jakt på velgere roter Frp-formann, Siv Jensen seg inn i gammel kommunistisk tankegods. Hun mener at redningspakka til bankene skal bremse bonusene til banksjefene. Der staten er majoritetseier må vi gjerne mene stort og smått om lønnsystemene, men i private banker må vi holde oss langt unna.

Vi har en merkelig trang i Norge til å mene noe om alt. Ingen kunder tvinges til å være kunde i en spesifik bank. Hvis man ikke liker betingelsene i Nordea, skifter man kanskje til SR Bank. Den friheten er det ikke mange som bruker, men alle kan bruke den. Når Frp nå vil ta i bruk kommunistisk tankegods for å kapre velgere så er det grunn til å advare.

Sosialistene har lenge dyrket samme ideologi. De mener feks at frivillige organisasjoner som ikke har et politisk korrekt syn på sex og samliv, bør miste sine statstilskudd. Frp kan synes å ha adoptert dette samfunnsynet. Det er veldig synd. Forhåpentligvis er dette en kortvarig sykdom som snart går over.

Det er vanskelig, om ikke umulig å finne gode rasjonelle grunner for det Frp her foreslår. Det kan ikke være solidaritet med noen, som her ligger bak. Ingen vil tjene på at noen få sjefer får mindre lønn. Kanskje vil vi til og med tape på at vår bank ikke kan beholde de beste sjefene? Jeg er i hvert fall helt sikker på at jeg ønsker en dyktig sjef i den banken jeg er kunde i.

Fantastisk TV-aksjon!

Foreløpig viser opptellingen at det er kommet inn over 180 millioner i forbindelse med TV-aksjonen. Trolig vil tallet ende på ca 200 millioner NOK! I gjennomsnitt vil hver innbygger ha gitt over 40 kroner. Tallet er veldig bra, men enda bedre og viktigere er formålet med årets aksjon. Blå Kors driver et fantastisk arbeid for barn, unge og voksne i forbindelse med rusmisbruk.

Mer enn 1000 barn blir i år født med alkoholrelaterte skader. Et stort flertall av alle voldsepisoder skjer i alkohol-påvirket tilstand. Svært mange av sykeshussengene okkuperes av menensker med alkoholrelaterte sykdommer. Likevel er alkohol blitt tabu i den offenltige debatt. Forskningen gir oss veldig nøyaktig informasjon om hvilke tiltak som nytter. Men når alt kommer til alt står ofte KrF veldig alene med tiltakene.

I går, søndag 19. oktober var 100.000 bøssebærere i sving over hele landet. Engasjementet har vært utrolig stort og det er egentlig ganske imponerende. Av og til får man en følelse av at alkohol og skader knyttet til alkoholbruk verken engasjerer eller aksepteres som noe å mene noe om. Årets TV-aksjon motbeviser dette. Over hele landet har barn og voksne gjort en innsats for de som lider i forbindelse med rusmisbruk. La oss håpe at dette kan være begynnelsen på noe nytt og positivt for Norge.

Det er fantastisk å se hvordan årets TV-aksjon har klart å engasjere, samt skaffe til veie hele 200 millioner til det viktige arbeidet som Blå Kors gjør. Men det må for all del ikke stoppe der. Som enkeltmennesker har vi ansvar for oss selv og være nærmeste og som politikere må man evne å også vedta upopulære tiltak. Det handler om mennesker, rett og slett.

Vil du gi penger? Trykk på denne linken!

Ikke uvanlig med prissamarbeid

Statens Vegvesen går nå til søksmål mot to entrepenører for prissamarbeid. Ved å snakke sammen skal man angivelig ha klart å presse prisene oppover, i stedet for nedover, slik et anbudsystem egentlig skal fungere. Selv har jeg hørt om prissamarbeid en rekke ganger. Problemet med slike saker er at de er så innmari vanskelig å bevise.

Det er veldig bra at man nå tar en slik sak til rettsvesenet, for dette er utvilsomt noe som trenger økt fokus. Det er dessverre grunn til å tro at svært mange offentlige byggeprosjekt har blitt både 20 og 30 % dyrere pga avtalt spill i markedet. Feks har jeg hørt historier om at innenfor visse områder i Bergen kommune har håndtverkerne en felles avtale om å legge på 20% når kommunen ber om priser. Men så var dette med å bevise det da.

For å få bukt med slik ukultur, som koster oss skattebetaler mange millioner hvert år, er vi nødt til å få økt fokus på dette, både fra det offentlige som bestiller tjenestene, men også fra politi og rettsvesen. Det er like alvorlig å samarbeide om priser som det å bruke korrupsjon for åpnå fordeler.

Prisene i bygg- og anleggsbransjen vil trolig gå nedover. Vi er i ferd med å bevege oss inn i en lavkonjunktur, og da vil vi få mer for pengene våre. Utfordringen da er å sikre at også det offenltige får mer igjen for pengene sine. Man må for all del ikke la seg lure til å betale 2008 pris, når 2009 prisen er langt lavere.

Følger du med på issmeltingen?

Over ser du fire stillbilder fra webkameraet som den grønlandske avisa Sermitsiaq har montert for å vise verden hvordan isen smelter hver eneste dag. Her ser vi altså isfjell som brytes i havet. På høyre side i bloggen kan du følge med! Trykk F5 for å oppdatere.

Har du tips/kommentarer til bloggen? Jeg vil gjerne gjøre den best mulig! Legg inn en kommentar eller send meg en epost!

Skattelistene: Se og Hør mentaliteten

Vi nordmenn elsker å snoke, men hater å innrømme det. Bare på VG Nett ble det i fjor ble det gjennomført mer enn 29 millioner søk i skattelistene for 2006. Nå er skattelistene for 2007 lagt ut og vi kan helt sikkert vente oss minst like mange søk i år. Det er ikke så rart at folk flest liker å se hva andre har i inntekt og formue, men er det bra for samfunnet?

Flere mener skattelistene sikrer oss innsyn i hva de folkevalgte og hva toppledere i offentlig vikrsomhet tjener. Det stemmer ikke. Det innsynet har vi allerede. Vil man vite hva som betales ut i stortingslønn, i bonuser og andre lønninger så står dette på http://www.stortinget.no/ og i årsmeldingene. Skattelistene gir faktisk et mindre korrekt bilde, for der blir renteutgifter mm trukket i fra. Jeg har ofte vært forundret over hvor "feil" min inntekt er oppført i skattelistene. Skattelistene viser deg bare netto inntekt og formue.

Noen mener det er viktig å ha kontroll på hva toppledere i det private næringsliv tjener. Det har jeg problemer med å forstå. Hvorfor skal du og jeg vite hva et privat firma utbetaler i lønn til sine ledere? Har vi noe med det? Hadde vi vært eier i bedriften så ville dette kommet frem på generalforsamlingen. Men er jeg ikke eier i bedrfiten så har jeg ikke noe med lønnsnivået der.

Spesielt på venstresiden i norsk politikk er det flere som mener at skattelistene er viktige for debatten om rettferdigheten i skattesystemet. Det blir ganske banalt. Hvis man trenger å vite hva man må betale i skatt når inntektene er så og så høy så finnes det nok av oversikter for det.

Hva er så galt med å ha skattelistene åpne og tilgjengelige? For det første så mener jeg at dette handler om at noe må få være privat. Det er ikke alt vi har noe med.

På samme måter som vi ikke kan kreve å ha kameraer plassert hjemme i stuene til folk, trenger vi heller ikke å ha fullt innsyn i folks inntekt og formue.

Et annet viktig moment er dette med trygghet. Skattelistene vet vi blir brukt av kriminelle. Gjennom skattelistene finner man potensielle ofre. Vi skal ikke se bort i fra at en rekke søk i år nettopp kommer fra folk som har uærlige hensikter.

Det siste jeg mener vi må diskutere, er hvordan vi ønsker å ha dette samfunnet. Skal det være storebror ser deg i alle saker? Skal det være slik at husverter kan sjekke mulige leietakeres inntekt før de evt får leie?

Skal det være slik at barn kan søke opp hvem av foreldrene i klassen som tjener minst? Skattelistene synliggjør tross alt ikke bare hvem som er rikest.

Ingen av oss liker å innrømme at vi snoker i andres inntekter og formuer. Jeg har gjort det mange ganger. Men jeg liker ikke at andre snoker i min inntekt. Kanskje vi alle sammen kan slutte?

Når "vellykkede" blir fattige

Mens vi vanligvis har forklart fattigdom som et resultat av rusavhengighet, samlivsbrudd og dårlig integrering, er vi i ferd med å få en ny gruppe som må tas med i begrepet fattige. Det er mennesker med høy utdanning, flotte biler, stort og fint hus og alle grunnforutsetninger for å lykkes økonomisk. Problemet er bare at de er fanget av høy gjeld, høyt forbruk og for mye bruk av kreditt. Vi er allerede i ferd med å se en rekke såkalt "vellykkede" gå personlig konkurs.

Det er alvorlig for et land når antall personlige konkurser øker daglig. Det er alvorlig når stadig flere biler, hus, båter og hytter må selges gjennom tvangssalg. Det er alvorlig når folk flest ikke klarer å betjene egen boliggjeld.

Ja, noe er selvforskyldt og noe skyldes kanskje bankens ukritiske utlåning. Men uansett er dette et alvorlig problem for velferdssamfunnet og for norsk økonomi.

Over hele verden skjer det samme. Banker må reddes fra konkurs, privatgjelden er rekordhøy, antall råtne lån er rekordhøy og børsene er rene jojoer. Det er i en tid som denne at det er viktig med politisk lederskap. Og ikke minst må vi alle være klare til å hjelpe.

Førstkommende helg arrangerer Bergen KrF en storbykonferanse. Der vil KrF'ere fra de største byene i Norge diskutere fattigdom. Det vil både handle om rusavhengighet og barnefamilier som sliter, og det vil handle om de som i utgangspunktet skulle ha klart seg bra, men pga høye lån nå sliter.

Selv har jeg vært i kontakt med mange unge mennesker som sitter med lån de nå sliter med å betjene. Problemet er at de heller ikke kan selge pga liten interesse i markedet. Man er med andre ord fanget i egen bolig.

Når desperasjonen tvinger familier til å bruke kredittkort for å betjene eget boliglån så er det noe som er galt.

Jeg håper for all del at renten går ned. Jeg håper også at staten evner å ta grep i forhold til studielånene, og at man sikrer offentlige investeringer som igjen kan sikre arbeidsplassene.

Renta må ned!

For de som sitter med høye lån, rekordhøy rente og en såkalt "vanlig" inntekt, blir maset om regjeringens fantastiske statsbudsjett ganske uvesentlig. Det hjelper fint lite at Høyskolen i Bergen kanskje blir påbegynt i 2010, at operaen i Oslo får 40 millioner eller at prisen på truser går ned. For dem handler egentlig alt om en ting: Renta må ned!

Det er dramatisk for en husholdning å få renteøkning på 3%. Siden Kristin Halvorsen(bildet) ble finansminister har renten økt på nesten hvert eneste rentemøte. I tillegg fører finanskrisen til høyere pengemarkedsrenter som igjen går ut over Ola og Kari. Hva hjelper det at barnehagen blir 100,- billigere hvis man ikke har råd til å beholde huset?

Å ikke gjøre noe politisk er både arrogant og svært uklokt.

Men problemet er jo langt større enn som så. For ikke bare får man problem med å betale det det koster å eie egen bolig, det blir tilnærmet umulig å selge den boligen man eier. Man er rett og slett fanget. Boligprisene går nedover, svært få er ute etter å kjøpe bolig og renteutstiktene får de fleste til å være bekymret.

Mange har tidligere kritisert meg for å be om lavere rente. Men det gjør jeg igjen. Regjeringens hovedoppgave må nå være å bidra til at sentralbanken har det rommet man trenger for å redusere renten. Noen økonomer mener til og med at sentralbanken bør instrueres. Det er ikke jeg så sikker på, men utgiftsveksten til det offentlige burde vært stoppet.

Kanskje hun lyger - men gi Saera fred nå!

Den virker unektelig ganske merkelig denne historien til stortingsrepresentant Saera Khan(bildet). Hun hevder at hennes høye telefonregninger skyldes at hun har en kjæreste som er i spesialstyrken i utlandet. Etter at forsvaret nekter for at hun har en kjæreste i den norske styrken, sier hun nå at det er i den britiske styrken. Kanskje hun lyger, kanskje ikke. Uansett er ikke dette en sak som passer i media spalter noe særlig lengre.

Hvis den profilerte stortingsrepresentanten lyger, så begynner denne historien å ligne mer og mer på en personlig tragedie. Da bør vi alle vokte oss vel. Her kan det tenkes at vedkommende blir så presset opp i et hjørne at konsekvensene av det blir svært lite ønskelige. Vi skal selvsagt ikke lage masse videre spekulasjoner, men av erfaring bør vi vite at nok er nok.

Det var Stortinget ved presidenten som stoppet skattebetalernes finansiering av Khans skyhøye telefonregning. Det var bra og viktig for å hindre at enkelte utnytter ordninger som er forbeholdt noen få. Men det må da også være Stortingets oppgave videre å følge denne saken opp.

Media må gjerne rette søkelys på løgn og rare historier, men det er på tide å stoppe nå.

Hvis Saera Khan fra Ap ikke lyger, men har rett i det hun hevder, ja da er denne historien både svært pinlig og unødvendig belastende for henne og hennes familie/venner. Tenk bare hvordan dette føles for hennes påståtte kjæreste.

Det kan være at media med rette har fått søkelyset på noen historier som her ikke stemmer. Men nå synes jeg vi skal gi henne fred. Skal dette etterforskes videre så bør Stortinget selv gjøre det.

Denne mannen bløffer

Jeg har sans for Erik. Han er en ganske ok fyr, i hvert fall er han svært sympatisk i media. Denne Erik heter Solheim i etternavn og er for tiden deltidsstatsråd. Han arbeider 50% som bistandsminister og 50 % som miljøvernminister. Det kan for meg virke som om dette er en kombinasjon som ikke fungerer særlig godt. For nå er han begynt å bløffe, og det ganske grovt.

Vår miljøvernminister fra SV sier at statsbudsjettet er en storsatsing på klima og miljø. Ja budsjettet øker, og det gjør alle andre budsjett også. Men det han ikke sier som virkelig er ille er at staten nå finansierer miljøtiltakene med økte utslipp. Regjeringen skal nemlig selge utslippskvoter for ca 2.6 milliarder kroner i 2009. Omregnet til CO2 snakker vi her om "utslippstillatelser" for syv millioner tonn CO2! For å si det enda enklere:

Disse utslippene tilsvarer utslippene fra tre fjerdedeler av veitrafikken!

Kvotene kunne og skulle selvsagt vært lagt i skuffen, men i stedet velger Regjeringen å selge disse tonnene inn i EUs kvotemarked. Forslaget til statsbudsjett går kanskje opp rent økonomisk, men ikke hvis du tenker på bærekraft.

Vår bistandsminister fra SV(samme mann som i stad) sier også at statsbudsjettet er en storsatsing på bistand og utvikling. Ja budsjettet øker, og det gjør alle andre budsjett også. Med det han ikke sier her er at økningen går til helt andre ting enn å bekjempe fattigdom. Penger som går til asylsøkere i Norge og regnskogstiltak i sør-amerika regnes nå som bistand.

Budsjettet fører til økte utslipp og vil ikke føre til færre fattige. Det er ganske utrolig. Aldri har vi hatt flere penger å fordele og aldri før har vi visst mer om hva som fungerer.

Jeg hadde ventet mer, selv om Erik Solheim bare arbeider deltid.

Sjokolade, byråkrati og en snill taxi-sjåfør

Belgia er landet med mange kontraster. De har ingen regjering, men massevis av EU-politikere. De har masse flott arkitektur(bildet), men også masse forferderlig dårlig arkitektur(såkalt EU-arkitektur). Mens EU leder an i miljøkampen, er EUs hovedstad Brüssel et miljømareritt. Det er i det hele tatt svært spennende å være noen dager i Europas navle.

Byen kan beskrives som sjokoladebyen, dressmann-byen eller byråkratibyen. I dag fikk jeg oppleve en svært hyggelig side av byen. På vei hjem fra en hyggelig middag klarte jeg å miste lommeboken. Sammen med Tor Woldseth(gruppeleder for Frp og svært god kollega) gikk vi på jakt etter en politistasjon. Det var vanskelig og vi fikk meldt til polititet per telefon at lommeboken var mistet. Selvsagt var jeg rask med å sperre alle kort og vår gode varaordfører, Trude Drevland satte i gang et apparat slik at jeg kunne få alternativt ID for å komme hjem. Jeg som trodde jeg var smart når jeg droppet passet denne gang.

Det er ingen krise å miste lommeboken, men det er fryktelig upraktisk. Bankkort, bensinkort, førerkort, nøkkelkort mm. Når klokken hadde passert midnatt kom en taxi innom hotellet der vi bor, taxisjåføren hadde funnet lommeboken! Med en liten belønning dro han lykkelig videre og jeg enda mer lykkelig hadde fått igjen lommeboken. Du verden så deilig det var. Pengene var riktignok borte, men alle kortene var der. Herlig.

Forretningsutvalget som består av gruppelederne og ordfører/varaordfører er i Brüssel for å lære mer om det som påvirker storbyene i Norge. 70% av politikken vår bestemmes her nede er det noen som har sagt. Og det er ganske vanvittig! Da er det greit å følge litt mer med. I morgen møter vi Norges EU-ambassadør, sjefen for ESA og vi skal lytte til vårt eget kontor her nede.

I tillegg til å være fascinert over sjokoladen som Belgia er så kjent for, er det umulig å ikke bli slått av all den byråkrati du finner her. Det er byråkrater og administrasjonsbygg over alt. Det spørs om EU er effektiv nok for Norge. Vi liker at ting skjer litt fort.

Jaja, det var nok for ikveld. Trenger litt søvn nå. God natt.

Heldigvis!

Tromsø-OL blir etter alt og dømme ingen realitet. Idretten sa nei og nå blir det bortimot umulig for politikerne å si ja. Heldigvis. Dette er ikke en debatt om man synes OL er hyggelig og om det gir oppmerksomhet til Norge, debatten handler om penger og prioriteringer. 20 mrd er ingen liten sum. At det blir sendt truende mailer og at ordføreren i Tromsø skjeller ut idrettstyret gjør ikke saken bedre. Norge og verden står overfor en hau av utfordringer, da er ikke OL i Tromsø noe man prioriterer først.

Det var ganske selvsagt at idretten sa nei. 26 av de 49 særforbundene ba om at søknaden om statsgaranti skulle trekkes etter et møte tidligere i dag. De 26 forbundenes medlemsmasse utgjør hele 89,7 prosent av hele Idretts-Norge. Jeg håper for all del at OL-forkjemperne godtar nederlaget. Det vi ikke trenger nå er surmuling i årene fremover.

Men det er en ting som ikke er helt avklart og det er hva Senterpartiet nå finner på. De har nok sett for seg at Tromsø-OL kan være en vinnersak og det er ikke sikkert de gir opp. Da må resten av det politiske miljø være ansvarlig og avvise det ganske klart. Vi kan ikke leke med 20 mrd for å tekkes velgere. Det vil være grovt uansvarlig.

Politisk triksing - ødelegger for politikken

I kjent stil løper statsrådene ut med sine budsjettlekkasjer. Noen er gode saker som endelig kommer, en del er ren triksing og på grensen til det useriøse. Blant annet kan statsråd Tora Aasland "love" hva neste regjering skal prioritere i 2010. Ganske utrolig.

Saken jeg tenker på er bygging av ny Høyskole i Bergen(bildet). Bygget er planlagt og vedtatt for lenge siden. Nå kommer pengene i følge Aasland, men det er altså i 2010. Hvordan i alle dager kan hun love det? Det skulle tatt seg ut hvis byrådet i Bergen garanterte 10 milliarder til nye skolebygg et år etter neste kommunevalg. Ja man kan ha ambisjoner, men man kan rett og slett ikke garantere på vegne av andre.

Statsbudsjettet blir presentert i morgen. Statsministeren har varslet et ansvarlig budsjett og prøver å distansere seg fra det han mener er uansvarlig Frp-politikk. Det er greit det, men hvordan skal ansvarlig budsjettering kombineres med offentlig satsing slik mange forventer? Ja det er vel her vi kommer til den politiske triksingen.

.

Jeg tror at politikere flest har mest å tjene på å opptre mer redelig. Ja man kan kanskje få noen kortsiktige seire og flotte oppslag, men det tjener hverken samfunnet eller politikken på litt lengre sikt. Og her må vi vel ha en felles interesse. Skal vi innbyggerne i Norge til å stemme, til å ha respekt og tro på politikken som et viktig redskap for å fordele godene så må vi opptre ærlig og seriøst.

Gripende møte

I dag lørdag 4.10.08 hadde jeg et gripende møte med en far og hans rusavhengige datter. Det var umulig å ikke bli rørt av den historien de fortalte. Kampen mot systemet, frykten for barnevernet, manglende oppfølging, lange ventelister og ønsket om et rusfritt liv. På en dag som denne kjenner jeg at mange av mine kampsaker plutselig er blitt ganske uviktige. Vi har mange mennesker rundt oss som lever i en forferdelig situasjon. Som medmennesker har vi en plikt til å gjøre noe.

Det er rett og slett ikke alt som fungerer så godt som det vi vil ha det til. Vi liker å tro at Norge har et godt system som tar vare på de såkalte "svake" gruppene i Norge. Noen mener til og med at vi bruker for mye energi på rusavhengige, fattige og andre vanskeligstilte. Jeg har alltid vært overbevist, men i dag er jeg nok enda mer(om mulig) overbevist om at vi må gjøre langt mere.

- Jeg lever i en konstant frykt for at barnevernet skal ta barna mine. Jeg vil leve rusfritt, jeg vil ha et normalt liv, men jeg får ikke svar på søknadene mine, og hjelpen jeg får hos legen blir brukt mot meg i andre instanser, sa den rusavhengige jenta til meg i dag og fortsatte:

- Jeg gikk på Subutex og klarte meg fint, ble så tvunget over på Subuxone og klarer ikke å holde meg rein. Nå får jeg kun komme over på Subutex igjen hvis jeg holder meg rein. Selv om jeg søkte for over 4 måneder siden så har jeg ennå ikke fått svar. Nå frykter jeg de verste.

For oss som ikke har dette tett på seg, er det relativt vanskelig å sette seg inn i de følelser både jenta og hennes far sitter med. Etter å ha ropt etter hjelp i mange år kan man bli ganske utmattet. Og når man endelig kommer inn på ordninger som fungerer, så blir man gjerne fort kastet videre til noe nytt.

Bergen KrF arbeider i disse dager med en plan for å gi langt flere rusavhengige umiddelbar hjelp. Alt for mange står på ventelister for å få behandling, og mange opplever at private behandlingsinstitusjoner ikke blir godkjente av kommunen, dette til tross for at behandlingsinstitusjonen kan vise til gode resultater. I Bergen har vi kanskje 1000 sprøytenarkomane(antakelig er tallet høyere), tenk hvis vi kunne fremskaffet 1000 behandlingsplasser med påfølgende ettervern?

Hva er viktigst? Politikk er prioriteringer. Ingen må komme til meg og si at vi ikke har penger til å hjelpe de rusavhengige. Det er ufattelig for meg at man kan snakke om å bruke 20 mrd på OL når så mange mennesker sliter.

Dagens møte med to vil sette dype spor i mitt hjerte. Jeg kjenner jeg blir litt sint på meg selv. For vi har ikke gjort nok. Vi har vært for likegyldige til de som skjer. Tiden for å handle er nå.

NB! Alle bilder er illustrasjonsfoto.

Sykkel, glade mennesker, ny arkitektur og rushtidsavgift

Sammen med 16 andre politikere er jeg i København på studietur. Her får vi både se og oppleve litt av hvert. Tenkte jeg skulle dele noen av de inntrykk jeg nå har fått.

Kanskje det som har fanget min oppmerksomhet aller mest er alle de syklende. En halv million bor i Købehavn, en tredjedel av disse sykler, en annen tredjedel bruker tog eller buss, det står i ganske stor kontrast til Bergen. Og det er ikke bare det at Danmark er et land uten fjell og mye regn, de har rett og slett gjort en imponerende jobb for å tilrettelegge for sykling.

Sammenhengende sykkeltraseer, egne togvogner der man tar med seg syklene, masse sykkelparkering og en rekke holdningskampanjer er noe av det de har satset på. Det er utrolig imponerende å se hva København her har fått til.

Det er ikke bare alle de syklende som fasinerer meg, men også satsingen på ny arkitektur. Noen bygg er bare så anerledes og kunstneriske at man ikke klarer å ta øynene vekk. Studentboliger(bildene til høyre) har man bygget masse av, og noen imponernde billig. For 11.500,- per kvm har man klart å oppføre store studentboligbygg. Og arkitekturen er det bare å ta seg hatten av for. Byplanleggerne har bevisst satset på arkitektkonkurranser, god adgang for unge arkitekter og helhetlige planer. Store kvartal har helhetlige føringer, men en hel hau med forskjellige arkitekter.

I Danmark har det aldri vært noen tradisjon for bompenger eller annen billistbetaling. Men pga stadig økende trafikk har en rekke kommuner gått sammen og startet et selskap som skal innføre trængselsskatt som de kaller det, på norsk ville vi nok sagt rushtidsavgift. Mens det skal koste 25,- i rushtiden og 10,- midt på dagen er det gratis på natta. Egentlig en modell jeg selv lenge har ivret for i Bergen. Det er når trafikken er størst vi trenger bompenger, resten av døgnet når det er lav kollektivdekning vil det ikke være like rimelig å kreve betaling.

Til slutt må jeg jo også få si: Danmark er et herlig land. Glade mennesker og mye god mat. Kanskje jeg en dag må ta med familien til Danmark. Jeg er jo født her.

PS! De fleste bildene, untatt det første, er tatt med mobilkameraet, beklager således den litt dårlige kvaliteten.

Uviktig med flertallsregjering

For enkelte kan det virke som at flertallsregjeringer er alfa og omega. Hele visjonen med det rød-grønne prosjektet var å få flertall. Hvis flertallet glipper i 2009 vil regjeringen gå av. Og da ønsker Frp å få til en flertallsregjering på borgerlig side. Men er det virkelig så viktig med flertallsregjering?

Stoltenberg sa i valgkampen i 2005 at for å unngå kaos måtte regjeringspartiene sitte med flertall. Selv deltar jeg i et flertallssamarbeid i Bergen, det kan være både effektivt og hyggelig, men i det lange løp er det svært uviktig.

Nesten uten unntak har Norge siden krigen blitt styrt av mindretallsregjeringer. Norge har på tross av at man er svært liten, utviklet seg imponerende godt. Det er ikke om en regjering har rent flertall som avgjør hvorvidt den lykkes. Det avgjørende er å ha kompetente mennesker som viker av når presset kommer. I dag har vi en regjering med flertall, men uten evne å få til noe som helst.

Dagens trontale blir slaktet av opposisjonen. Jeg er enig i kritikken. Dagens regjering (med flertall!) er handlingslammet i en tid der virkemidlene aldri har vært flere. Hver eneste dag blir vi nå påminnet om at vi trenger en ny regjering.


Sentrumsregjeringen som bestod av KrF, Venstre og Senterpartiet var en liten regjering, men samtidig en regjering som klarte å sette dagsorden. Større endringer ble gjennomført, vi fikk ideologiske debatter og valgløftene ble innfridd.

Nå har vi en stor regjering som ikke evner noe annet enn å gjøre listen over løftebrudd stadig lengre.

Jeg har sagt det før, du verden så deilig skal bli å få ny regjering.

Oslo og Tromsø: Glem det!

Ikke nok med at Tromsø 2018 fortsatt kjemper for å få arrangert OL, nå tar byrådsleder i Oslo, Erling Lae til orde for at Oslo bør søke om OL dersom det ikke blir noe av i Tromsø. Jeg mener det bør være ganske opplagt; det er overhodet ikke forsvarlig å bruke 20 mrd på et enkelt arrangement. Norge er rett og slett for liten til å ta så store arrangement med de krav som nå stilles til et arrangør-land.

VG har gjennomført en ringerunde til idrettskretsene som viser at kun tre fylker sier ja til Tromsø-OL. Det er ikke vanskelig å forstå. Store deler av de tippemidler som i dag går til idretten over hele landet skal ved et evt Tromsø-OL øremerkes investeringer knyttet til OL.

Overfor Dagbladet sier flere idrettskjendiser at Norge har råd og bør prioritere Tromsø-OL. Jeg skjønner godt at de ønsker det, og det må vi respektere. Men vi kan ikke bruke 20 mrd fordi noen idrettskjendiser mener det. Når så mange penger skal brukes så må vi gjennomføre en skikkelig prioriteringsdebatt. Selv mener jeg OL ikke er viktig nok til å prioritere.

Det er hyggelig og kjekt, men ikke viktig nok.

Verden og Norge har langt viktigere og langt større utfordringer som må løses før vi kan bruke enorme milliardbeløp på et idrettsarrangement.

Jeg håper at både Tromsø 2018 og andre byer som ønsker seg OL nå innser at dette ikke er forsvarlig å gjennomføre. Til Oslo og Tromsø vil jeg bare si: Glem det!

Ap tjener grovt på bingoautomater

Aftenposten skriver i dag at Oslo Ap, med Jan Bøhler i spissen tjente 3,2 millioner kroner på bingoautomater i første halvår i år. Er det rart Giske vegrer seg for å ta grep om spillmarkedet? Bingoautomatene er langt i fra uskyldige slik Ap selv hevder, i fjor tapte spillere landet rundt 387 millioner kroner på bingoautomatene, men folks tap på disse automatene er doblet etter at statsråden forbød alle andre gevinstautomater i fjor sommer. Må si jeg gleder meg til å få ny regjering!