Kommunal kontantstøtte?

Hvis kommunen bruker ca 30.000,- per år av det frie midlene på hver eneste barnehageplass, hvorfor skulle ikke kommunen da bruke tilsvarende sum eller i hvert fall tilnærmet samme sum på de barna som blir passet av egne foreldre? Er det rettferdig at det kun skal lønne seg å velge barnehage for sine barn? Er det valgfrihet?

En arbeidsgruppe bestående av Anna-Marie Kjøde Olsen(gruppesekretær), Trygve Birkeland(nestgruppeleder), Arvid Nilssen(ordfører for KrFs representantskap) og meg selv har kommet frem til et forslag om en kommunal kontantstøtte på 2.000,- per måned. Venstresiden har allerede vært ute og kritisert forslaget da de mener det handler om at mor skal tilbake til kjøkkenbenken. Nei, det handler ikke om at mor skal det ene eller andre. Det handler om at far og mor skal ha valgfrihet, reell valgfrihet. Og hvis mor eller far vil være hjemme når barna er 1 og 2 år, ja da synes vi faktisk at det er helt topp.

Det er grunn til å tro at barnehagekøene i Bergen er kunstig høye. For KrF er det avgjørende at alle som ønsker barnehageplass får det snarest mulig. Men vi vil ikke at folk skal tvinges til å sende barna i barnehagen, like lite som vi vil at man skal tvinges til å være hjemme. Med en statlig kontantstøtte på ca 3.300,- per måned, er det svært få som ser det økonomisk mulig å ikke gå ut i jobb. Hvis vi legger til en kommunal kontantstøtte vil trolig muligheten til å være hjemme bli mye større for svært mange.

Kommunen vil med forslaget fra denne arbeidsgruppen spare litt penger fordi den kommunale kontantstøtten vil koste mindre enn det en barnehageplass gjør. I tillegg vil vi trolig fjerne barnehagekøen. Og viktigst av alt: vi skaper reell valgfrihet. Dette er et kinderegg som svarer på mange av kommunen største utfordringer. Det er derfor god grunn til å diskutere forslaget, ikke avvise det slik venstresiden allerde har gjort.

Eksisterer foreldreretten?

Staten bruker ca 130.000,- per barnehageplass hvert år. I tillegg kommer en kommunal andel på ca 30.000,-. Kontantstøtten utgjør på sitt meste ca 40.000,-. Dvs at vi som samfunn bruker 120.000,- mer på en barn i barnehage, enn et barn hjemme hos far eller mor. Er det rettferdig? Og skaper det valgfrihet?

Man kan faktisk spørre seg om det eksisterer en reell foreldrerett i Norge. Foreldreretten handler om at du som mor eller far har ansvar for dine barn når det gjelder oppdragelse, bosted, valg av skole og omsorgsform(barnehage, dagmamma, kontantstøtte mm) i alderen 1-5 år. Det er forskjell på å ha et prinsipp om valgfrihet og det å faktisk ha reell valgfrihet.

Det er vanskelig økonomisk å forsvare å være hjemme med egne barn når man kun mottar 3300,- i offentlig støtte. Sammenlignet med en jobb er derfor det å være hjemme et svært lite aktuelt valg for foreldre i Norge. Skal vi gjøre noe med dette er eneste svar å øke kontantstøtten. Først og fremst burde staten kommet på banen. De bruker tross alt langt over 100.000,- på barn som går i barnehage. Men også kommunen bør se på en ordning med kommunal kontantstøtte.

Hvorfor bygge barnehager til absolutt alle når ikke absolutt alle egentlig ønsker seg en barnehageplass? Burde ikke Norge som et moderne samfunn akseptere at foreldre er forskjellig og at man har ulike ønsker for egen hverdag?

Totalitære sosialdemokrater

Jeg har(stort sett) stor respekt for Arbeiderpartiet og alt det partiet har betydd for oppbyggingen av Norge som en av verdens mest velstående velferdsstater. Det er god grunn til å gi partiet noe av æren for det. Men partiet har alltid hatt, og har fortsatt noen tendenser som er svært bekymringsfulle. Tidligere har jeg skrevet om båndene til fagbevegelsen, ønsket om å ta over ansvaret for barnas oppvekst, og nå vil jeg gjerne fokusere på en ny ting; Aps håndtering av pressen.

Selv har jeg og sikkert også du vært i situasjoner der man er så irritert og sint at man godt kunne tenke meg å boikotte en eller flere medier. Og som de fleste andre politikere m.fl. har jeg følt meg svært dårlig behandlet, tillagt uriktige meninger og fått leder- og kommentarartikler med svært grove beskyldninger mot meg og KrF. That's life. Jeg kunne selvsagt ikke gått inn for en medieboikott, og enda mindre kunne jeg stilt krav til hvordan avisene skulle redigeres eller hva de skal dementere.

Og det er vel ingen andre som gjør det heller? Jo, i Ap har dette skjedd flere ganger. Den siste historien er fra Våler, der Våler Arbeiderparti enstemmig har vedtatt å boikotte lokalavisen Glåmdalen de neste tre årene. Dette pga en lederartikkel som kritiserte ordfører Kjell Konterud(Ap). Partiet og avisen møtte hverandre etter dette og da kom Ap med følgende krav: dementer lederartikkel og gjør det på lederplass, hvis ikke så vil partiet boikotte avisen.

Heldigvis er Glåmdalens redaktør Rolf Nordberg en oppegående mann som ikke lar seg presse av slike totalitære krav. Man skulle jo tro man bodde i gamle Sovjetunionen.

Våler Ap fikk med Kjell Konterud i spissen, 60% av stemmene ved sist valg. Og det er trolig noe av det samme vi ser her, som man av og til ser på nasjonalt nivå. Det er lett å bli arrogant hvis du har stor oppslutning og man gjerne har hatt den samme maktposisjonen for lenge. For Vålers skyld får vi håpe at Ap blir kraftig redusert ved neste kommunevalg.

Men velgerne bestemmer.

Hvilket menneskeverd har de narkomane?

Pressemelding:
Trude Brosvik fra Sogn og Fjordane KrF og Filip Rygg fra Bergen KrF mener det er på tide å reise en ny debatt om menneskeverdet for de narkomane i Norge. - Det har nå vært flere episoder med svært mangelfull oppfølging av narkomane og da må vi spørre oss om de rusavhengige har det samme menneskeverdet som resten av befolkningen, uttaler de to KrF-politikerne.

- Hvis maktapparatet ikke bryr seg, vil da folk slutte å bry seg? Det er svært bekymringsfullt å lese historiene i Bergens Tidende som beskriver svært mangelfull oppfølging overfor rusavhengige i Bergen og andre steder.

Norge trenger en verdidebatt, mener Brosvik og Rygg.
- Det kan ikke være mulig eller akseptabelt å prioritere forskjellig ut i fra hvor vidt et menneske har rusproblemer eller ikke, sier Brosvik.

- Dette sammen med dagens utfordrende situasjon i forhold til behandlingsplasser og ettervern, gjør at Norge har svært lite å skryte av i sin behandling av samfunnets svakeste, sier Rygg.

Trude Brosvik og Filip Rygg presiserer at de ikke kjenner alle sider ved de siste dager hendelser, men uttaler seg for å få en verdidebatt om menneskeverd og samfunnets oppfølging av de rusavhengige.


For mer informasjon:
Trude Brosvik, ordfører i Gulen kommune og fylkesleder i Sogn og Fjordane KrF
tlf: 91314389

Filip Rygg, gruppeleder for Bergen KrF
tlf.: 91848610

Skryt til Torstein Dahle og Rødt

Under gårsdagens bystyremøte foreslo Torstein Dahle fra partiet Rødt(tidligere RV) å omgjøre Klostergarasjen fra parkeringshus til en kultursal/scene.

Kanskje ikke det mest realitiske og raskets gjennomførbare forslaget jeg har sett, men Dahle skal ha mye skryt for å våge å tenke nytt og radikalt. Forslaget fra Rødt er langt mer spennende å diskutere enn hvordan søylene på Torgallmeningen skal se ut.

Alle bør få høyere lønn! :)

Tema: Streik

Vi har i årets lønnsoppgjør sett ansatte med nesten 700.000,- i lønn gå ut i streik. Andre som får tilbud om en lønnsøkning på hele 6.1% mener dette er for lite og vil derfor ta seg fri fra sitt arbeid i oppvekstsektoren. Hvor ble det av solidariteten og selvinnsikten?

Om vi liker det eller ei, blir lønnsoppgjøret nok en gang svært problematisk for kommunesektoren. En lønnsøkning i kommunal sektor på feks 6,5% vil medføre økte utgifter for Bergen kommune på et sted mellom 65 og 95 millioner norske kroner. Disse pengene ligger ikke i budsjettet. Når vi vedtok budsjettet i desember 2007 så la vi inn en høy lønnsvekst på hele 5 %, så sier regjeringen at dette skal korrigeres til 5.5%, men selv ikke det er nok. Lønnsoppgjøret blir alstå svindyrt og dette medfører en dramatisk situasjon for neste års budsjett.

Så mens vi roper om flere lærere, lavere SFO-satser, en bedre kulturell skolesekk og bedre inneklima, streiker skole Norge for høyere lønn. Noen kommuner hadde et handlingsrom som nå forsvinner, andre kommuner hadde ikke noe å gå på og må derfor kutte. Med høyere lønn blir det altså færre lærere, høyere SFO-satser, kanskje en dårligere kulturell skolesekk og et forverret inneklima. Nå er jeg fullt klar over at budsjettdebatten ikke har startet og at KrF aldri vil sitte stille hvis noen skulle foreslått noe slikt, men det er av og til greit å tørre å løfte frem de konsekvenser en svindyrt lønnsoppgjør vil kunne få.

Jeg skulle absolutt ønsket at lærerne i bergenskolen fikk høyere lønn, det fortjener de. De som alle andre. Også i helsesektoren burde man fått bedre betalt. Spørsmålet er bare om det er mulig. Det er i hvert fall meningsløst at alle skal få et heftig lønnsoppgjør. Får alle høyere lønn så vil denne økning og vel så det bli spist opp av prisøkninger. Og når argumentet er at man må ha høyere lønn for å øke rekruttering så glemmer man da at man tross alt rekrutterer da noen vekk fra noe annet.

Det er ikke lett å konkludere i slike saker, og som politikere så kan vi ikke blande oss opp i detaljer ved lønnsoppgjøret, men vi kan mane til edruelighet. Kommunesektoren tåler ikke den lønnsvekst som nå kreves. Si gjerne til staten at de bør komme på banen med en kompensasjon, men det nytter ikke å komme til Bergen å tro at vi skal øke eiendomsskatten for å øke lønningene til en av mange arbeidsgrupper i Bergen.

Det er ingen solidaritet i å kreve mest mulig til seg selv. Hvis alle skal ha økt lønn så får vi prisoppgang, høyere rente og like store utfordringer med rekrutteringen. Om vi liker det eller ei, så er vi også en del av Europa og verden. Selvinnsikten er også svært fraværende. Å takke nei til en lønnsøkning på rekordhøye 6.1% er uklokt. Men som flere av oss la merke til, hadde utdanningsforbundet allerede før forhandlingene trykket opp nye streike-t-skjorter. Dette var dessverre bestemt lenge i forkant.

For norsk skole og for norsk arbeidsliv er denne streiken tragisk.

Noen skoler må nedlegges

Byråd for skole og barnehage, Tomas Moltu har foreslått å legge ned Tunes skule(bildet). De 21 elevene skal da flyttes over til Garnes skule, 3.6 km i retning Indre Arna. KrF skal nå gå noen grundige runder i forhold til forslaget fra byråden, men jeg må si det er vanskelig å forstå de store protestene fra venstresiden. Det er snakk om en liten skole, få elever, få ansatte og kort avstand til en større skole.

Skal skolekartet alltid være helt likt? Skal man aldri våge å debattere struktur? Elevtallene forandres. Der det var mange elever for 20 år siden, er det gjerne få elever i dag. Hvis alle skoler skal opprettholdes samtidig som vi må bygge nye der det blir nye boligområder, ja da har vi et problem, et stort økonomisk problem. For det er ikke slik at Bergen får flere elever, vi får bare en endring i hvor elevene bor. Derfor må man diskutere skolestruktur. Noe annet er å lure seg selv.

Flere har tidligere prøvd seg på å gjøre noe med skolestrukturen i Bergen. Det har sjelden vært særlig vellykket. Bystyret har ofte feiget ut i siste runde. Det er derfor en modig byråd(bildet) vi nå ser. En byråd som erkjenner at ting forandres og at vi hele tiden må sørge for at pengene kommunen disponerer gir et best mulig undervisningstilbud til elevene våre.

For det er jo det alt dette handler om. En best mulig skole. Bergen satser på innholdet i skolen. Med Tomas Moltu i spissen har lærertettheten økt dramatisk og det gjennomføres en rekke tiltak for å sikre godt læringsmiljø på den enkelte skole(feks miljøarbeidere). Denne satsingen må fortsette. Da må vi også sikre oss at ikke en for stor andel av ressursene er bundet opp i bygg og lite hensiktsmessige strukturer.

KrF har ikke konkludert i forhold til endringer i skolestruktur, men vi vet at noen skoler må nedlegges. Det vet vi fordi vi ikke har penger til å drive flere skoler uten at det også blir flere elever. Dette handler om å ta ansvar, selv om det også kan koste.

Kan du påvirke med 3.000.000,-?

Jan Davidsen og Fagforbundet har i følge egne beregninger og en oppstilling i dagens utgave av Dagens Næringsliv, gitt ca 3 millioner NOK i støtte til Arbeiderpartiet. Totalt har fagforbundet i løpet av 2007 brukt 9 millioner NOK til å støtte ulike organisasjoner og arrangement. Er disse summene ubetydelige? Kan det tenkes at 3 millioner i støtte også gir politisk påvirkning?

Man skal være forsiktig med komme med korrupsjonsanklager, og det er jo heller ikke slik at disse gavene til de sosialistiske partiene er helt hemmelige. Stort sett er det mulig å finne ut av hva som gis av støtte fra Fagforbundet, LO m.fl. Men er dette i tråd med gode demokratiske tradisjoner?

I Norge har vi et godt utviklet partistøttesystem. Så lenge du har mer en 4 % oppslutning er de offentlige støtteordningene såpass gode at det må kunne forventes at man driver partiarbeidet uten særlig ekstern støtte. En av grunnene til det gode offentlige støttesystemet er at man skal kunne unngå uheldige bindinger mellom eksterne givere og folkevalgte. Det er for så vidt ikke noe galt i at noen vil gi gaver til de partier som arbeider for det man tror på, men det må gå an å stille spørsmål ved koblingen som kan oppstå etter å ha gitt gaver på over 3 millioner NOK.

Hva ville skjedd med støtten fra Fagforbundet dersom Arbeiderpartiet feks foreslo en innskrenking av streikeretten? Ville støtten da forsvunnet? Hvis så er tilfelle. Vil man ikke kunne si at en så stor sum gir visse koblinger som Arbeiderpartiets tillitsvalgte garantert tenker igjennom?

Flere næringslivsfolk har varslet at de vil søke å få på plass like mye støtte til de ikke-sosialistiske partiene som det sosialistene får. Det blir på mange måter et våpenkappløp. Gir fagbevegelsen så må også rederne gi.

I USA er det helt umulig å vinne et presidentvalg uten å også være svært god på pengeinnsamling. Det er for så vidt bra med det private initiativ og at frivillige mobiliseres, men du trenger ikke å være professor for å forstå at støtten fra amerikanske oljeselskap har påvirket amerikansk politikk.

Men hva med Norge?

Bør streikeretten innskrenkes?

Nok en streik rammer landet vårt. Kanskje ikke så galt at det er flytrafikken som får en liten pause, men jeg tror det er mange med meg som begynner å bli ganske lei av disse hyppige streikene. Det handler ikke om grov underbetaling, uverdige arbeidsforhold, HMS eller sleipe arbeidsgivere. Det handler helt enkelt om at man ønsker seg enda bedre betalt. Det gjør vi alle. Men er det riktig å streike av den grunn?

Jeg kan godt forstå at noen synes det er urettferdig at andre ansatte i samme bedrift har mer enn det dobbelte av det en selv har. I Avinor har vi gjennom media fått vite at det er ganske store lønnsforskjeller. Gjennomsnittslønnen er riktignok på 490.000,-, en lønn de fleste av oss vil si er ganske bra. Men de som streiker har i følge LO en gjennomsnittslønn på 340.000,-(også det langt bedre enn de fleste i helsesektoren).

De streikende krever likebehandling. LO sier det handler om rettferdighet. Men er dette rettferdighet? Skal alle jobber ha samme lønn? Bør ikke utdanning ha noe si? Bør ikke etterspørsel ha noe å si? Eller hva med ansvar og arbeidspress?

Jeg husker det var en fra RV som en gang sa at alle minst burde ha gjennomsnittslønnen. Det hadde vært en morsom verden. Alle kan selvsagt ikke tjene det samme. Det kan heller ikke være ønskelig. Nå vil nok noen fra LO fort kunne si at jeg drar dette vel langt. De krever helt sikkert ikke at alle skal tjene det samme. Men de sier at de vil ha likebehandling og høyere lønn.

For ikke lenge siden ble bystyret i Bergen truet med streik av de ansatte i Bydrift KF. Dette kommunale selskapet har ansvar for de tekniske tjenestene(vei, park mm) i kommunen. Byrådet hadde foreslått en omstrukturering etter at selskapet hadde kommet i store økonomiske utfordringer. Alle ansatte skulle med forslaget beholde sine rettigheter(stillinger, lønn osv), men det var snakk om noen interne overføringer. De ansattes representanter sa da til bystyret at hvis vi vedtok forslaget så ville de trolig ta ut streik. Heldigvis ble det ingen streik, jeg tror svært få ville forstått en slik manøver.

Streik som virkemiddel brukes ganske ofte. Spørsmålet man må stille seg er om et rikt og velfungerende land som Norge, egentlig bør kunne ha en så omfattende streikrett. Dette handler også om aksept ute. Forstår denne tredjeparten som blir berørt hvorfor de ansatte streiker. Eller enda viktigere, har man forståelse for at man streiker?

Advokat Terje Gerhard Andersen skrev i forbindelse med finansforbundets streik i fjor en kommentar som het Lønnsoppgjøret, streikerett og sjonglering med hatter. Der skrev han blant annet "I et overflodssamfunn vil det gjennomgående være vanskelig å høste særlig sympati og forståelse hos tredjepart."

Jeg er selvagt for at vi fortsatt skal ha en streikerett. Men vi er nødt til å diskutere premissene og man må diskutere om det finnes andre virkemidler når man vil ha høyere lønn eller andre goder.

Fakta:

Streikeretten er alminnelig akseptert i norsk rett og kommer bl.a. til uttrykk i arbeidstvistloven av 5. mai 1927 nr. 1 § 29. Videre er streikeretten vernet i en rekke internasjonale konvensjoner ratifisert av Norge, bl.a. ILO-konvensjon nr. 87, 98 og 154, Sosialpakten art. 6, EMK art. 11, SP art. 22 og ØSK art. 8.2. (Kilde: Terje Gerhardv Andersen (1978) cand. jur. fra Universitet i Oslo 2005 og advokatfullmektig hos Advokatfirmaet Storeng)

Halvorsen-renta

Renten har steget 14 ganger siden Kristin Halvorsen ble finansminister. Hun tåler ikke å bli anklaget for å være medvirkende årsak til at stadig flere sliter med boliglånet. Les hennes vanvittige reaksjon da hun fikk spørsmål om dette fra TV2s Kjetil Løseth.

Eier SV barna våre?

Obligatorisk barnehage for 5 åringer, eller som Bård Vegar Solhjell sier, gratis førskole for 5 åringene. Hyggelig at SV for en gangs skyld har tenkt å ta hele regningen selv, men det er svært lite hyggelig at SV vil gjøre dette obligatorisk. (les om saken på utdanningsnytt.no)

Det er en vond og kommunistisk lukt over dette forslaget. Staten eier barna. Jeg lurer på om ikke SV snart foreslår obligatorisk barnehage fra 1 års alderen. Eller hva med en ordning der foreldre kun har ansvar for å føde barna, da kan staten komme og hente ungene på KK. Stalin ville vært stolt.

Hvor blir det av foreldreretten? Hvor blir det av forståelsen for individuelle behov? I gårsdagens presentasjon av revidert nasjonalbudsjett sa Halvorsen at for å lavere rente så anbefalte hun folk å skifte bank. Flere har treffende sagt at man heller bør skifte regjering. Forslag om obligatorisk førskole for 5 åringer er et grelt eksempel på at Norge har kommunister i regjeringen. De må ut.

Til tross for at norske skoleelever ikke har blitt flinkere etter at vi fikk 6 åringsreformen i skolen, så tror altså noen at jo lenger man må delta på obligatorisk undervisning, jo mer læring kommer ut. Hva med alle drop-outs i den videregående skolen? Hva med alle de som sliter såpass med motivasjonen på ungdomsskolen at de ikke får vitnemål når de går ut av 10 klasse?


Utfordringene i den norske skolen løses ikke av flere år med obligatorisk undervisning. Ingenting er viktigere for læring en motivasjon. Kanskje SV det siste året i regjering skulle fokusert nettopp på dette med motivasjon. Hvordan vi kan skape en skole der elevene er sultne på å lære.


SV eier ikke barna våre, heldigvis. Men dette forslaget er nok en påminnelse om at vi trenger et regjeringsskifte.


Les også Sondre Olsens kommentar til forslaget fra SV!

Tryggere sentrum

I dag la byrådet frem forslag til nytt skjenkeregime for Bergen. I tråd med byrådserklæringen har man vurdert en rekke tiltak for å gjøre sentrum tryggere, deriblant skjenketider. For KrF er det svært gledelig at byrådet nå går inn for å redusere skjenketiden fra kl 03:00 til 02:30. Med dette forslaget får vi en tryggere og mer trivelig by.

For KrF har denne saken vært spesielt viktig. Det handler selvsagt ikke e om det ene eller andre, KrF tror på en miks av tiltak, men skjenketider er utvilsomt viktig for å få ned uroen i sentrum. Signalene fra politiet har vært viktige å lytte til. De har kunne fremvise en volds- og urobølge i sentrum som krevde nye konkrete tiltak.

I byrådssaken som nå er lagt frem, fremkommer det også at byrådet vil videreføre arbeidet med hyppige kontroller og inndragning av bevilling på grunnlag av bråk og alvorlige brudd på skjenkebestemmelsene. Innføring av vertskapsbevis etter modell fra Oslo er et nytt og viktig tiltak. Noe skjerpede krav til internkontroll er også lagt inn.

Jeg vil si det så enkelt:
Vi ønsker en åpen og trivelig by, da er det viktig at det ikke bare er lett å få skjenkebevilling, det må også være lett å miste og det må være gode og hyppige kontroller.

Uteservering som i hovedsak gjelder sommerhalvåret og som kun vil gjelde de steder der man ikke berører tette boligområder, der går man inn for en økning i tid til kl 01:00. Sett i en sammenheng der vi har en streng og viktig røykelov og at vi ønsker et levende sentrum, så er dette en utvidelse KrF godt kan leve med.

Jeg må også benytte anledningen til å skryte litt av våre byrådsvenner Høyre og Frp. Gjennom flere såkalt "vanskelige saker", har byrådet evnet å komme frem til gode løsninger for byens innbyggere. Det er svært gledelig.

Bergensprogrammet ruller videre!

Vi er enige! Høyre, Frp og KrF la i går frem en sak om videreføring av Bergensprogrammet. Det betyr at vi ikke stopper byggingen av bybanen på Nesttun, vi skal minst komme oss til Lagunen de neste årene. Og forhåpentligvis når vi Flesland også!

Bompenger har vært den vanskelige biten i dette, aller mest fordi vi ikke har visst hvor stor andel Bergen må dekke. Derfor venter byrådet med å sende inn en bompengesøknad til vi vet hva regjeringen legger inn av midler i Nasjonal Transportplan. Men byrådspartiene erkjenner at bompenger må til:

"Byrådet erkjenner at den eneste realistiske muligheten for å kunne videreføre Bergensprogrammet i tråd med bystyrets vedtak til Nasjonal transportplan, vil være å søke Stortinget om aksept for moderate endringer i dagens bompengeordning. "

Når det er sagt, så er det pussig at den rød-grønne regjeringen ikke går inn med statlig finansiering av hele bybaneprosjektet. Tenk for en miljøseier det kunne vært, og litt av en mulighet til å skaffe seg litt flere stemmer i Bergen. :)

Les mer om saken:
Forlenger bybanen i Bergen
Anbefaler å videreføre Bergensprogrammet

Jensenvalgt

Før var man folkevalgt. Nå er man Jensenvalgt. Hvis man stemmer for et bompengeprosjekt så blir man ekskludert. Spennende versjon av demokratiet. Les mer..