Lokale og nasjonale målinger

Enkelte av oss er mer interessert i meningsmålinger enn andre. Jeg er nok en nerd når det kommer til dette. Jeg har i mange år registrert at Bergen KrF følger KrF på landsbasis når det gjelder målinger. I går viste den lokale målingen 4.9%(+1%), mens dagens nasjonale viser 5.1%(+0.8%). Ved sist valg lå vi 0.2 prosentpoeng over resultatet for hele Norge. Hvorfor er det ingen forskjeller?

Tidvis stormer det nasjonalt, tidvis lokalt. Tidvis har man gode utspill nasjonalt, tidvis lokalt. Ofte er det på ulikt tidspunkt. Da kommer spørsmålet: Er det noen kobling mot det vi gjør lokalt og det vi oppnår i kommunevalgene og i de enkelte meningsmålingene?


Jeg er glad for at trendene viser en gradvis stigning for KrF. Etter valget raste vi ned til under sperregrensen, dette ser vi ut til å ha forlatt. I forrige uke hadde vi også en måling på 6.6%. Jeg håper at KrF nå kan bygge seg gradvis oppover, men jeg vil gjerne også vite om det er noe vi kan gjøre lokalt. Hva tror du?

Kjedelige forskningsresultater?

Både i Bergen og i landet for øvrig bruker vi svært mye tid på å diskutere skolebyggene når skolen er så heldig å være tema i leserinnlegg, debattmøter, interpellasjoner og konferanser. Senest i dag har Utdanningsforbundet i Bergen hatt dette som tema på en konferanse, og Bergen bystyre diskuterte temaet etter at Senterpartiet reiste debatten.

Alle skoledebatter er av det gode. Det er jo selvsagt positivt at bystyret i Bergen bruker noe av sin tid på å diskutere hvilken skole vi vil ha. Samtidig er det forunderlig hvor liten sammenheng det er mellom tidsbruk og de tiltak anerkjente forskere mener gir effekt. Ta feks John Hattie som har samordnet tusenvis av skolestudier, den bekrefter det også norske foskere hevder: Type skolebygg har liten eller ingen betydning.

Kanskje er det svarene i forskningen som er kjedelige? Det er fortsatt sånn at forholdet elev - lærer er det viktigste, og det er fortsatt avgjørende å få til et godt samarbeid mellom skole og hjem. Selvsagt må vi ha godt inneklima, og selvsagt skal vi bygge skolene fremtidsrettet, men vi må ikke lure oss selv til å tro at den ene eller andre byggtypen, redder norsk skole.

Vi har for svake resultater i norsk skole. Dessuten er forskjellene mellom kommuner, og mellom skoler, svært store. Dette bekymrer meg. Samtidig som vi skal bygge fremtidsrettet og fleksibelt i Bergen, så vil vårt hovedfokus være på læringsmiljøet, på de faglige resultatene og på hovedressursen i skolen: læreren.

Jeg liker gode målinger...

...og i dag har vi en! KrF går mest frem av alle partiene på Infacts måling som VG har i dag. Som KrFer vet jeg bedre enn noen at det svinger, både fra år til år, men også fra dag til dag. Jeg lager ikke så mange bloggposter når vi er under sperregrensen, heldigvis har det vært flere målinger i det siste der vi har en stigning. Kanskje er vi forbi den verste perioden?

Uansett hva målingene sier, må man jobbe godt. Det handler om politikk, om det gode løsningene i hverdagen og om visjoner som berører. KrF har et hjerte i sin logo, og det er nettopp her vi skal være. KrF skal være hjertepartiet. Partiet som tar parti med de svakeste og representantene skal være stemmen for de stemmeløse.

Aske, fysioterapi, evolusjon og atomvåpen

Det er mangfoldig, nesten litt for mangfoldig å møte som vararepresentant på Stortinget. I går stilte jeg spørsmål til Erik Solheim om han ville følge opp Klimakur i det kommende budsjettet, han lovet da statlig medvirkning til bybaneprosjektet i Bergen. Det er bra. Men i dag er det helt andre saker på dagsorden; i løpet av dagen skal jeg holde innlegg om avviksregistrering i helsevesenet, om nedrustning og om fysioterapitjenesten.

Kanskje er det sånn sett like greit at asken fra Island stopper flyene i Norge, kunne nemlig trengt litt mer tid til å forberede meg til mandagens debatt om abortforebygging. Men samtidig kaller jobben i Bergen. Mye spennende skjer i Bergensskolen og i våre mange flotte barnehager. Kvalitetsmeldingen med saken "Tid for læring" ble nettopp lagt frem, og her skjerper vi nå innsatsen mot mobbing. Selv om Bergen ligger litt under landsgjennomsnittet så skal vi ha en merkbar reduksjon. Det er avgjørende for de som blir rammet, og det er avgjørende for å kunne løfte resultatene i Bergensskolen.

Ellers registerer sikkert mange at det pågår en debatt i noen bergensmedier knyttet til en kronikk, lokallagsleder i Bergen KrF, Tomas Moltu skrev. BT har etter at jeg skrøt av kronikken, krevd svar om hvorvidt jeg tror på evolusjonslæren, hvordan jeg tror mennesket ble til og mye mer. Dette har skapt et voldsomt engasjement. Mer enn 30 meldinger på twitter, en rekke mail og en god del blogger. Noen synes jeg er på bærtur siden jeg skrøt av kronikken, andre mener jeg ikke har rak rygg når BT ikke får alle svar de ber om.

Å være skolebyråd handler om å gjøre bergensskolen best mulig, ikke å delta i alle debatter eller å svare på alle spørsmål. Læreplanen gjelder, og ut i fra den vil jeg at bergens elever skal være best mulig. Samtidig oppmuntrer jeg til en bred debatt. Det er bra at Tomas Moltu tar debatten og stiller disse spørsmålene. Jeg kan virkelig ikke forstå at Arbeiderpartiet og andre frykter denne debatten.

Men nå er det straks dagens mediemøte, deretter en andakt og så full runde i salen. Ikveld: hjem!

Første dag på Løvebakken

Vår dyktige stortingsrepresentant Laila Dåvøy er på reise med stortingspresidenten. Det gjør at jeg nå har to spennende uker på tinget. Dvs tre dager x 2. Her skal både helsesakene til Laila følges opp og jeg vil prøve å ta kamper for Bergen og byrådet.

Egentlig er det ganske kaotisk. Jeg var bra begeistret når jeg endelig fant kontoret etter å ha havnet i vandrehallen, dessuten er jo alle møtene samtidig! Kan man ikke prøve å ta et møte om gangen?

Akkurat nå sitter jeg på kontoret til Laila, et ryddig og koselig kontor med flotte naboer. KrFs stortingsrepresentant fra Aust-Agder, Kjell Ingolf Ropstad, vår representant fra Sør-Trøndelag, Øyvind Håbrekke og vår nestleder og representant fra Vest-Agder, Dagrun Eriksen sitter på samme gang. Det er hyggelig og trygt. Hvordan i alle dager skulle jeg funnet veien til kaffemaskinen uten Kjell Ingolfs hjelp?

Det kommer svært få saker fra regjeirngen i disse dager, noe som betyr at mye av tiden går med til interpellasjonsdebatter(saker fra enkeltrepresentanter), spørretimen, representantforslag og eksterne møter. Til tross for få saker fra de rød-grønne så er kalenderen blitt ganske full. Torsdag får jeg min lille debut, da vi skal diskutere en interpellasjon om atomvåpen.

Har du tips til spørsmål jeg kan stille regjeringen så er jeg svært takknemlig for det.