Når stormen rundt politi-hijaben så vidt har lagt seg, er Oslo Frp ute med et nytt kontroversielt forslag, de vil ha forbud mot hijab og andre synlige religiøse symboler i skolen. Jeg kan med mye god vilje forstå diskusjonen, men jeg kan virkelig ikke forstå at man konkluderer så respektløst og så lite prinsipielt.Formann i Oslo Frp, Peter N. Myhre sier til Vårt Land at diskré smykker med kors eller halvmåne kan tillates. Javel? Så det er størrelsen det kommer an på? Hva med en button? Eller hva med en religiøs t-skjorte?
Begrunnelsen til Oslo Frp er følgende:
- Religiøs symbolbruk fører til at det dannes barrierer mellom innvandrerelever og etniske norske elever. Dette er uheldig for både det norske samfunnet og ikke minst for innvandrerne selv, sier Myhre i følge Vårt Land.
Prøver man å ramme kun innvandrerelever? Er det rettferdig? Og tror man virkelig at det bare er barn med innvandrerbakgrunn som har en tro? Og hvorfor er det uheldig å fremvise hva man tror på? Er det også uheldige å mene andre ting enn det flertallet mener?Skal vi også forby politiske symboler? Hvor går egentlig grensen?
Spørsmålsrekken kunne vært mye, mye lengre. Forslaget er inkonsekvent, prinsipielt helt på bærtur og ikke minst er det respektløst overfor barn med ulik tro i den norske skolen.
10 kommentarer:
Ganske spesielt hvordan Frp holder på. Er et forslag som like gjerne kunne kommet fra SV. Alle skal legge fra seg alt som viser deres identitet hjemme.
Synes lederen i dagens Vårt Land sier mye fornuftig:
"Slike forbud har man i Frankrike og i Tyrkia. Begge steder er begrunnelsen den samme som Fremskrittspartiets: Man ønsker ikke synlige uttrykk for religion, fordi samfunnet skal være sekulært. Begge steder har resultatet vært at grupper av befolkningen opplever dette som et signal om at de ikke er akseptert. Og til at jenter er blitt utvist fra skolen fordi de nekter å bøye seg for et forbud de elller familien ikke kan godta."
Ja det var en god lederartikkel!!
Skummelt hvordan ting utvikler seg enkelt steder.
Jeg støtter ikke forslaget til Frp, men jeg reagerer likevel på setningen: "ikke minst er det repsektløst overfor barn med ulik tro i den norske skolen".
I utgangspunktet har ikke barn noen "tro". Man er ikke FØDT med noen tro. Man LÆRES OPP til å tro på noe. Med andre ord: Barnets "tro", i den forstand man kan snakke om teologisk forståelse hos en niåring, er ikke egentlig barnets tro, men foreldrenes tro, gjenspeilet i barnet. At man skal ha noen som helst respekt eller forståelse for foreldre som hjernevasker ungene sine, er uforståelig for meg. Grunnen til at barnets arena nå i det hele tatt blir en politisk kampsone, skyldes i utgangspunktet ikke gjenstridige, reaksjonære politikere, men tankeløse foreldre, som, dersom de hadde vært GODE foreldre, ikke hadde presset ungene sine til å verken tro fanatisk på foreldrenes hypotetiske gud, eller demonstrere disse påførte vrangforestillingene med religiøse symboler.
Du illustrerer jo bare deler av problemet med dette utsagnet, uvilje til å ta andres synspunkter. Når du kaller religion et resultat av dårlig oppdragelse og hjernevasking av tankeløse foreldre, viser du jo nettopp at du ikke er villig til å sette deg inn i deres situasjon. Religion er jo ikke "bare" terrorisme, fanatisme, kyskhet etc., men også et sett positive verdier man lever etter. Om barnet følger foreldrenes råd: Vær snill fordi jeg sier det, eller vær snill, for da kommer du til himmelen, så er det jo revnende likegyldig hvilken begrunnelse som ligger til grunn, det viktigste er at barna er snille og forståelsesfulle overfor andre.
Slik det er i Norge i dag, så har jo de fleste ikke-troende, på ett eller annet tidspunkt i livet trodd på noe, da gjerne når de var barn. Det sekulære mennesket vil oppstå i ungdomsårene, og da av helt andre årsaker enn hvorvidt man bruker kors eller hijab på skolen.
Det er også slik at barn har en helt annen måte å forstå verden på, det er en like stor løgn å si at bilen "sover" i garasjen, som at det regner fordi "gud gråter".
Det at noen foreldre tvinger barna sine til ekstreme holdninger, er ikke et problem ved religionen i seg selv, men holdninger i den enkelte familien og kulturen. Man finner sekulære og tolerante varianter av alle verdensreligioner, og også det motsatte. Det er altså ikke religionen, relgionssymbolene eller barnets tro (som man ikke skal avfeie som hjernevasking), som er problemet, men konservative og lite tolerante holdninger.
Jeg ser at jeg i dine øyne bare "illustrerer... deler av problemet med dette utsagnet, uvilje til å ta andres synspunkter". Med det omgår du hele argumentet mitt: At disse "andres synspunkter" i utgangspunktet ikke er barnas, men foreldrenes. Men ok: Jeg erkjenner at jeg ikke er villig til å ta foreldrenes synspunkter. Forøvrig ser jeg at basisen for argumentasjonen din er det gamle, hellige mantraet om at "Religion er jo ikke bare terrorisme, fanatisme, kyskhet etc., men også et sett positive verdier man lever etter". Med andre ord, mantraet om at religionen IKKE egentlig er de negative aspektene forbundet med religionen, terror, undertrykkelse, et hierarkisk, patriarkalsk samfunnssyn, indoktrinering, tvang, o.s.v., men også "mye mer". I "forståelsens navn" skal vi jo liksom ikke sette spørsmålstegn ved dette, men personlig gjør jeg det likevel. Det er riktig at det sekulære mennesket oppstår i ungdomsårene, men på litt forskjellig basis fra individ til individ. Jo sterkere den religiøse undertrykkelsen er i hjemmet, jo mer vil dette påvirke i hvilken grad det sekulære, frie, selvstendig tenkende mennesket faktisk er i stand til å oppstå. Der undertrykkelsen er sterk vil færre være i stand til å bryte ut og bli sekulære, ofte er det kun de mest "opprørske" (som foreldrene deres ville kalt dem, eller STERKE som jeg ville kalt dem) som er i stand til å bli sekulære. For alle dere som har blitt spart for denslags oppvekst, er dette bare et teoretisk luksusproblem som dere forholder dere til. For mange av oss var dette virkeligheten, og for mange er det det fremdeles. Du har rett: Det kan være vanskelig å unngå det religiøse i forhold til dette med barn, særlig i forhold til døden (hvor bestemor har blitt av, f.eks.). Men den sekulære forelderen er der villig til å gi barnet en "metafysisk forklaring" (f.eks. himmelen) for å TRØSTE, men bruker ikke denne trøsten, som ble gitt da barnet var i en sårbar stilling, som et påskudd for å indoktrinere barnet ytterligere inn i et bestemt livssyn. Og denne ekstremt moderate religiøsiteten er det lett for barnet å bryte ut av i "sekuleringsfasen" i ungdomsårene. Verre er det når man har blitt tytet ørene fulle av dommedag, gud og satan og demoner fra det øyeblikk man kom til verden. Men jeg er jo fullt klar over at dette er noe som det er vanskelig for alle dere som har blitt spart for den slags oppdragelser å forstå.
Moskus: Du illustrerer med din kommentar hele det sekulære samfunns manglende forståelse og respekt for anerledeshet og mangfold. Det å ikke tro er ikke mer nøytralt enn å tro. Begge deler er et valg. Det valget kan ikke flertallet ta, det må hver enkelt ta. Selvsagt preger foreldrene sine barn, det er da også ansvaret til foreldrene.
Flott, Frp. Ta frå oss religionsfridomen. Ingen tvil om at det fins to ekstreme ytterkantar i norsk politikk, SV og Frp. Stem sentrum, folkens. Stå på, Filip!
Takk for det. Du har en super kommentar om samme tema. Anbefaler alle å besøke bloggen til Emil André!
Interessant debatt, selv synes jeg det feil å nekte noen å bruke et klesplagg på skolen på bakgrunn av religion. Jeg syntes politidebatten også var håpløs, men støtter på prinsipielt grunnlag at politiuniformen skal være 100% nøytral.
Når det gjelder denne saken, så skjønner jeg ikke helt problemet. Er det mye problemer i den norske skolen i dag fordi det finnes elever som bruker religiøse symboler, eller driver FrP og skal forandre noe som i dag fungerer bra?
Jeg tviler uansett på at dette er et forslag som går igjennom i FrP, driver ikke FrP og flørter mye med KrFs kjernevelgere?
Saken er ikke enkel. Hijab regnes som uniformen til det muslimske brorskapet og er forbudt mange steder i en rekke muslimske og europeiske land.
Tror også du kunne hatt godt av å sette deg mer inn i islam. Det er ikke det samme som kristendommen, for å si det forsiktig, men du er vel for prektig til å la fakta komme i veien for dine oppfatninger, tenker jeg...
Legg inn en kommentar