Grønn urbanisme

Hvorfor skal store andeler av byenes areal være trafikale? Hvorfor skal containere ha bedre utsikt enn bergenserne? Hvorfor skal p-plasser har gode solforhold og sjøutsikt? Hvorfor skal vi lage nye byer uten god infrastruktur når man kan lage nye byer i byen hvor det er god infrastruktur?

Fortetting, kollektivakser og knutepunktsutvikling - tre begrep som går igjen i en rekke offentlige planer og retningslinjer i disse dager. Selv deltar jeg i arbeidet med en regional planstrategi, i styrinsgruppen for Bergensregionprogrammet, i arbeidsgruppe for ny regionalplan for transport og areal og selvsagt et titalls egne planer. Det blir sagt om planer:

Det er ikke noe problem å legge planer, men det er ofte vanskelig å huske hvor du har lagt dem

Alle disse planene handler egentlig om det gode liv. Beklager at jeg nå høres ut som et offentlig dokument, men tar vi de rette valgene i planleggingen, legger vil trette for det gode liv også i fremtiden.

I dagens byrådskonferanse behandlet vi plansaken ved Villa Skjoldnes, en sak som har fått mye oppmerksomhet pga utsikten fra Troldhaugen. Vi har gjort en rekke tilpassninger og innstiller nå på et spennende fortettingsprosjekt som vil gi mer enn 200 nye boliger, et lokk over motorveien, grønne tak og dempede fasader for å ivareta Troldhaugen. Det er også gjort en mindre reduksjon av det fremste bygget som kan sees best fra Troldhaugen. Nå skal saken videre til komitee og bystyre.

Vi behandlet også reguleringsplanen for verftsområdet på Laksevåg hvor det både er reduserte høyder og nå grønne tak på byggene. Alt for å tilpasses nærområdet, tenke effektiv arealbruk og en levende by. Det er mange som vil bygge i Bergen, heldigvis. For oss folkevalgte blir det viktig å passe på at det tas gode kvalitetsmessige valg og at vi klarer å styre etter gjennomtenkte og helhetlige planer.

For en tid tilbake satt vi et par kollegaer og drøste om utviklingen i Bergen, hva er det som skjer når havneområder blir byutviklingsområder og når det bygges lokk over veiene? Hva er det som skjer når folk ønsker å bosette seg nært bybanen, men samtidig ha nærhet til turområdene? Kanskje vi kan kalle det grønn urbanisme?

Høyhus i Bergen?

Med økende behov for boliger, knapphet på areal og større miljøambisjoner presser det seg fram en ny debatt om høyhus i Bergen. Byrådet har derfor valgt å igangsette en rullering av høyhusmeldingen. Jeg håper du har innspill til dette arbeidet.

Akkurat nå er jeg på studietur i København hvor vi ser på klimatilpassning, byutvikling, arkitektur +++. Byen er kanskje ikke kjent for skyskrapere, men som du ser av bildet velger de noe høyere byggehøyder i utvikling av nye byområder. Bildet er tatt i Ørestaden, et spennende byutviklingsområde som absolutt er verdt et besøk.

I høyhusmeldingen skal vi ta for oss mange forhold. Høyder, plasseringer, arkitektur, funksjoner, volum, miljøkrav og mye mer. Hva mener du? Trenger vi høyhus? Hvor? Hva?

Etasjer på motorveiene?

Bor du i en by vet du hva kø er. Som de sier på NRK Hordaland om morgene, "intet spesielt å melde, kun vanlig rushtrafikk på veiene i Bergen". Det samme gjelder for de andre storbyene i Norge. Byen har opplevd en enorm vekst, og det vokser videre, heldigvis! Som folkevalgt med ansvar for byutvikling er det nettopp håndtering av veksten som er noe av det viktigste. Hvordan kan vi unngå trafikk-kaos, økte utslipp og svekket konkurransekraft for næringslivet? Hvordan kan vi være en fremkommelig, miljøvennlig og attraktiv by?

Noe er enkelt og kan gjøres med det første, men mesteparten av det som gir effekt er langsiktige grep og store investeringer. I Bergen har vi valgt å satse på bybanen, første byggetrinn er ferdig, snart åpner strekningen mellom Nesttun og Rådalen og i 2016 skal bybanen nå Flesland. I disse dager kjemper vi for finansiering av bybanen mot Åsane, altså et fjerde byggetrinn. Det er vanskelig. Nå er bompengene økt, og de statlige midlene glimrer med sitt fravær. Med dagens system er kollektivinvesteringer i storbyene det aller vanskeligste du kan få til.

Systemet i transportsektoren er slik: Skal Avinor utvide flyplassene trenger de kun en sak i sitt eget styre hvor finansieringen dekkes av de store overskuddene. Hvis vegvesenet skal bygge en ny vei, settes det opp en bomstasjon hvor finansieringen i all hovedsak dekkes av bilistene, i tillegg er det relativt store bevilgninger fra Stortinget hvert år. Dersom Jernbaneverket skal investere er de avhengig av de årlige bevilgningene(som det er få av) fra Stortinget. Men for bybanene og andre kollektivinvesteringer er det få eller ingen muligheter. Resultatet blir fort: Mer flytrafikk, etasjer på motorveiene og større miljøproblemer, alt lagt til rette for av statlige ordninger.

Storbyene har knapphet på areal og utslippene skal begrenses. Med det som forutsetning er det ikke mulig å ta fremtidig vekst med nye veier og bilbaserte løsninger. Videre må det være en forutsetning at vi får frem kollektivløsninger som er konkurransedyktige. En buss med mange stopp er lite attraktiv, spesielt når den står i samme kø som bilene.

Så hva er løsningen? Først og fremst må transportformene sees i helhet. Du sparer veibudsjettet hvis man investerer i kollektivløsninger. Videre må det avsettes statlige investeringsmilliarder til storbyene. Ikke bare er det god samferdselspolitikk, men det er også god klimapolitikk. Bybanen til Åsane er en glimrende sak for regjeringens lenge varslede klimamelding. La oss ta klimakutt innenlands og ikke som form av klimakvoter i u-land. Men det krever styring og bevisste valg, hvis ikke blir det mer av alt det vi i dag har nok av. Vi trenger ikke etasjer på motorveiene.

.