Solidaritet vs miljø?

I disse dager skal forhåpentligvis WTO-landene komme til en enighet. Norske bønder sier at 40.000 arbeidsplasser kan gå tapt, og norske miljøorganisasjoner mener tollbarierer er viktig for å ikke få negative miljøkonsekvenser som følge av økt transport. Men disse tollbarierene er store hindre for at fattige land skal få handle, slik Norge selv alltid har gjort med feks oljen. Er runden som pågår i WTO en slags kamp mellom solidaritet med verdens fattige og miljøsaken?

Selv om jeg tror det er viktig å fjerne tollsatsene på landbruksvarer, deler jeg miljøorganisasjonenes bekymring for økt transport, og således økte klimagassutslipp. For selv om det er viktig å slippe u-land til i verdenshandelen, er det ingen tvil om at klimaendringene vil være mest alvorlig for de fattige landene. Men du kan ikke la vær å gi de som sulter mat, bare fordi man produserer for mye mat. Da må man heller kutte andre steder. Det samme gjelder frihandel og u-landenes tilgang til verdensmarkedene.

Det er egoistisk å ikke la afrikanske bønder sende varene sine til Norge. Tenk hvis vi ikke fikk solgt oljen vår. Eller tenk hvordan store deler av kystnorge ville vært uten eksport av fisk. Å slippe u-landene til bør være en selvfølge. Det er derfor viktige det som nå skjer i WTO.

Men vi skal ikke ta lett på de økte klimagassutslippene som her kan komme. Det kan godt være at det vil være riktig å innføre internasjonale transportavgifter som utligner noen av utslippene. Men enda viktigere vil det være å aktivt kutte utslipp i de land som i dag slipper ut store mengder. Her har Norge mye å gjøre!

Det blir smålig og svært urettferdig hvis vi skal nekte afrikanske bønder å selge sine varer uten høye tollsatser, samtidig som vi pumper ut enorme mengder fosil energi. Norge har absolutt ingenting å skryte av.

Et viktig lovbrudd

I går gikk 12 Greenpeace-aktivister til aksjon mot tjæresandanlegget Aurora ved Fort McMurray i Alberta i Canada. Blant dem var en fra Norge, Christine Tetlie (36) fra Nesodden. Hun er ei modig dame som nå er arrestert for tredje gang etter denne type aksjoner. Tetlie og de andre 11 skal ha stor skryt for sin viktige aksjon. Å utvinne tjæresand, også kalt oljesand, er ekstremt lite miljøvennlig. Ca 6 ganger mer CO2 må til for å produsere olje ut av tjæresand(i enkelte tilfeller 15 ganger mer!). Det er derfor svært viktig at organisasjoner som Greenpeace fronter saken.

Men også Norges stolthet, StatoilHydro har investert i et oljesand prosjekt i Canada. Til tross for stor motstand og mange protester, har selskapets største eier, den norske stat, ikke gjort noe for å stoppe prosjektet. Det viser dessverre en veldig tafatt holdning. Dreier det seg om lederbonuser eller likestilling i ASA-styrene så roper regjeringen ut, men er det ekstrem forurensing vi snakker om, ja da er det helt stille.

I følge Dagbladet har president kandidat Barack Obama varslet at han som president ikke vil importere olje som kommer fra tjæresand. Det er veldig bra. Her har den rød-grønne regjeringen noe å følge etter. Forhåpentligvis vil aksjonen til Greenpeace være en viktige påminnelse til Solheim og co.

Selv er jeg ikke en voldsom tilhenger av sivil ulydighet, for meg finnes det andre virkemidler som er mer nærliggende, men det er svært viktig at noen våger. Natur og Ungdom er kanskje de som oftest tør dette i Norge. Det skal de ha skryt for. Ofte blir mange saker dysset ned pga de store økonomiske konsekvensene enkelte prosjekt kan ha. For at opinionen og beslutningstakere da skal være informert om miljømessige konsekvenser, kan det ofte være helt avgjørende at noen tar i bruk sivil ulydighet.

Oljesand-aksjonen var i det perspektivet svært viktig. Det var et viktig lovbrudd som forhåpentligvis også gir politiske ringvirkninger. Det er i det minste lov å håpe.

Dødsulykkene krever ny regjering

Tre mennesker døde i trafikken i går. Alle var MC-førere. En ganske helsvart dag med andre ord. Og i det hele tatt har året under ett vært ganske dystert når det kommer til trafikkulykker. Vi har fått flere ulykker og flere tap av menneskeliv. Mens noen sier de vil ha så gode veier at man kan være noe brisen uten å skade seg, tror KrF på en pakke av tiltak. Men det haster. Når liv står på spill er det ikke mulig å vente.

Det er egentlig helt vanvittig at ikke mer skjer på dette feltet, og enda mer vanvittig er det at regjeringen i år kutter i 11 viktige prosjekt for å spare penger. Til neste år kutter man i 6 andre viktige prosjekt. Som lokalpolitiker og delansvarlig for veistandarden i egen kommune har jeg en svært vond følelse når nyhetene melder om nye ulykker. For jeg vet at mange kunne vært ungått, om man bare hadde gjort noen enkle grep. Men samtidig er dette svært komplekst. Det er ikke nok å bygge midtdelere på alle veier i Norge. Langt flere tiltak må til.

Første halvår i år døde 133 personer i trafikken mot 97 i samme periode i fjor. Hvordan kan et slikt tall fjernes helt? Vi har selvfølgelig en nullvisjon, men det kan ofte virke som om man akseptere noe "svinn". For de det gjelder, de pårørende og for Norge som land er dette helt uakseptabelt.

Et viktig område er dette med rus. I mange ulykker har en eller flere av de involverte vært påvirket av rus. Her bør man ta i bruk strengere virkemidler. Blir man tatt en gang for å være påvirket mens man kjører, bør man umiddelbart bli pålagt alkolås i bilen. Den fungere slik at man må blåse hver gang man neste gang skal starte bilen. På den måten vil mange farlige situasjoner kunne unngås.

I følge Trygg Trafikk har rundt 100 av drepte i trafikken årlig latt vær å bruke bilbelte. Hvis de hadde brukt det, ville minst 50 liv vært reddet. Kanskje tiden er moden for strengere straffer når bilbelte mangler, eller en beltelås etter modell av alkolåsen?

Mange av bilene som kjører rundt på de norske veiene er gamle, og en del av de svært utrygge. Ved å øke vrakpanten kan kan vi oppnå en miljøeffekt og vi kan bli kvitt en rekke utrygge biler. Vrakpanten bør feks kunne ligge på ca 5000,-.

Har du andre tanker og ideer for å gjøre trafikken i Norge tryggere? Svært mange liv har gått tapt, og vi vet at statistikkene sier at mange også skal oppleve trafikkulykker i tiden fremover. Det krever handling. Vi trenger konkrete tiltak, en ny regjering som vil prioritere trafikksikring og vi trenger flere nye kreative innspill.