TV2Nyhetene har idag en svært urovekkende reportasje om barnebidrag som går til kidnappere rundt omkring i verden. Barnebidragene skal ifølge reglene fra NAV følge barna, selv om feks moren verken har samværsrett eller foreldrerett.
TV2 viser blant annet til en konkret sak hvor en dame som er internasjonalt etterlyst gjennom Interpol for å ha bortført to norske statsborgere på 4 og 6 år i 2005, fortsatt mottar barnebidrag fra en norsk mann i Norge. Det er ingen tvil om at dette er en komplisert sak.
Hensynet til barna må selvsagt komme først, men det er utvilsomt urimelig at en kidnapper skal "belønnes" med barnebidrag.
Dessverre ser vi at det er ganske mange lignende saker. De fleste som opplever dette må med egne midler prøve å få tilbake barna. Så lenge staten krever utbetaling av barnebidrag bør man også kunne forvente at staten gjør det de kan for å få barna utlevert til Norge.
6 kommentarer:
Så hva vil du gjøre for å endre på dette? Barnebortføring er ikke bare noe som skjer internasjonalt. Det skjer også i Norge, men kalles da samværssabotsje. Men med samme resultat: Far må betale ekstra bidrag til mor for ekstra overnattingsdøgn....
Hovedproblemet i så å si alle disse sakene er at mor og far ikke likestilles som foreldre for sine barn. Ta en titt på farskapsutvalgets rapport som ble lagt fram mandag 16. for mer informasjon. Vi får ikke løst denne problematikken før vi får et lovverk som likestiller mor og far. Sjøl er jeg dritt lei av å måtte betale bidrag til en mor som ler hele veien til banken. Når jeg tar kontakt med myndigheter om omsorg og oppdragelse av mitt barn ser de en annen vei.
Alle politiske partier har sviktet på dette området, kanskje med unntak av Frp. Nå er det på tide ta tak i rota av problemet, ikke flikke på toppen.
Hei!
Jeg har ikke alle svarene, men jeg er helt enig med deg i at mor og far må likestilles i lovverket.
Jeg vet ikke om det er deg jeg fikk mail av , men jeg vil i hvertfall ta opp de innspill jeg nå har fått med partiledelsen slik at man kan få sett på noen forslag i Stortinget.
Det er ganske utrolig at man ikke har gjort mer med dette før.
Flott at du tar opp dette temaet Filip!
NAV Utland har som praksis å innkreve barnebidrag for bortførte barn fra norske fedre. Arbeids- og velferdsdirektoratet legitimer mødres selvtektsregimer ved å definere tilranet omsorg som ”den faktiske omsorgen”.
På denne måten undergraves norsk lov og godkjenner barnebortførernes omsorg i strid med norske domsavgjørelser. Forklaringen er ikke logisk begrunnet, fordi den gir ingen svar på hvorfor barn som er bortført av sine fedre ikke eier pengene. Hvorfor disponeres pengene på barnets vegne, bare i de tilfellene hvor kvinner bortfører barn?
NAV har en naiv forestilling om at så lenge mødre får penger – så vil barna ha det godt. Ingen undersøker hvordan disse barna egentlig har det. NAV taushetsbelegger destinasjonen for pengene. Mange kulturer er lite inkluderende ovenfor barn i fra brutte ekteskap. Om mødrene etablerer seg med ny mann, kan barna havne hos besteforeldre, slektninger eller på barnehjem. Barna risikerer å ende opp som økonomiske vinningsobjekter – uten at deres skolegang eller velferd ivaretaes i tilstrekkelig grad.
Hullet i lovverket som gir kvinner som bortfører rett til bidrag, er en systemfeil som har vært kjent i mange år, men Barne- og likestillingsdepartementet viser ingen vilje til å endre på dette.
Det kan virke som om statsfeministene ser det som en grunnleggende rett – at kvinner skal kunne flytte fritt – med barna som inntektskilde.
http://xn--bortfrt-u1a.no/
Hei
Denne sponsingen som er en sterk insentiv for bortføring, spesielt i forhold til land med vesentlig lavere levekostnader, bør vere enkel å fjerne om det finnes vilje til det blant politikere.
Et annet stort problem er at Haag konvensjonen blir brukt som "falsk" sikkerhet for å få utstedet pass, en rekke land som er ratifiserte er nermest konsekvente på å ikke etterleve den, da det tilsynelatende ikke får noen som helst konsekvenser, jeg oppfordrer her politikere til å se på om barneloven bør endres slik at en unngår dette.
Med det mener jeg at rettspraksis må bli restrektiv til å tillate reiser til disse landene.
Også noen lands ambasader i Oslo utsteder "ulovlig" sine pass til Norske borgere slik at barn kan bortføres, hva kan evenuelt gjøres med dette.?
Takk både til Kjell og til Roy for mange viktige moment/innspill i denne viktige saken.
Jeg tok i går kontakt med flere stortingspolitkere for KrF, som kunne medele at man nå hadde bestemt seg i departementet å endre regelverket. Men jeg er spent på hva som faktisk vil skje.
Dette med utstedelse av pass mm er gjerne mer komplekst. Internasjonalt regelverk tar alltid lengst tid å endre, men ikke mindre viktig av den grunn!
Takk for engasjemang Filip.
Med all respekt tør jeg påstå utreisesaker avgjøres i større grad på tro en jus, jeg henviser da til rettens vurdering i kjennelsene jeg sente deg.
-----------------------------
Retten bemerker:
Det følges av barneloven paragraf 41 første ledd første punktum at foreldre med foreldreansvar i utgangspunktet kan ta barnet med på stuttare reiser til utlandet. Retten kan imidlertid nedlegge forbud mot utenlandsreise dersom det er "uvisst om barnet vil kome attende" , jf. barneloven 41 første ledd annet punktum.
I "uvisst" ligger det intet krav om sannsynlighetsovervekt for at barnet ikke vil komme tilbake til Norge dersom utenlandstur gjennomføres, kravet til sannsynlighet er mindre enn som så. På den den annen side er det ikke tilstrekkelig at den andre part hevder at det er usikkert om barnet kommer tilbake. For at utreiseforbud kan gis, må det foreligge objektive holdepunkter for at barnet ikke vil returnere. Ei heller er det tilstrekkelig at andre foreldre fra et bestemt land har bortført eget barn eller at andre foreldre egenmektigt og urettmessig har holdt barn tilbake i utlandet etter feriereise.
I mange saker er det avgjørnde for uvisshetsspørsmålet om Haagkonvensjonen system om tvangsmessig og øyeblikkelig retur til bostedslandet av det barn som urettmessig er flyttet ut av bostedlandet følges. Dette er både et spørsmål om det aktuelle landet har tiltrådt Haagkonvensjonen og om konvensjonen etterleves i praksis. Retten legger i denne sak til grunn -som tidligere varslet- at en tilbakeføring fra Brasil i praksis er vanskelig og kan ta flere år, gjerne så mange år at toårsregelen i konvensjonen kan lede til at en tilbakeøring likevel ikke skal skje. Konvensjonen fjerner således i dette tilfellet ikke uvissheten dersom det ellers er uvisst om "mor" frivillig vil komme tilbake til Norge med Nataliana etter en feriereise.
--------------------------
Retten innrømmer dermed at det er frivillig for mor å komme tilbake eller ikke, likevel kommer retten frem til at pass kan utstedes.
Retten beslutter dermed videre at det er til "Barnets Beste" at mor kan trosse alle rettsavgjørelser i Norge og flytte til Brasil uten forvarsel, retten spiller seg selv totalt av banen i mulighet til å påvirke "barnets beste" i all fremtid.
Samt retten pålegger den andre forelder all belastning med å få barnet tilbake til Norge, erfaringsmessig koster slike saker fort 1 mill.
Jeg stiller meg derfor sterkt undrende til hvordan retten kan unngå å ilegge reiseforbud, når det er bevist at det er "uvist" om barnet kommer tilbake.
Sikre beviser på at en bortføring er i ferd med å skje får en ikke i slike saker, det bør jo være åpenbart for retten at bortfører gjør sitt beste for å skjule en slik plan, eller det kan og være at det skjer ting som td ny partner på en slik reise tilbake til hjemlandet og som endrer/hindrer retur planer, og at dette er hoved problemet og usikkerheten for barnet og den andre forelderen å bevise.
I Rettens vurdering kan en heller ikke finne vurdert at denne uvisshet risikoen er så viktig at den overskygger og oppveier alle ulemper i forhold til, de dramatiske konsekvenser det vil medføre i tap av "status quo" og bli frarøvet den ene forelder med utvidete familie relasjoner for barnet.
Legg inn en kommentar