Feil kjønn, for mange kromosoner og feil design?

I 2011 ble debatten om sorteringssamfunnet dominerende i lengre perioder, særlig skyldes dette modige Marte Wexelsen Goksøyr som utfordret Jens Stoltenberg og hele det politiske miljø i Stortingets vandrehall. Menneskeverd har belønnet henne med årets livsvernspris. Få dager etter at det ble kjent, slår VG opp på sin førsteside at norsk-indiske familier aborterer bort jentebarn.


Noen forstår heldigvis linken mellom det å sortere ut barn med downs og jentebarn, men det er dessverre påfallende å se at reaksjonene nå er langt større enn da debatten om downs syndrom og tidlig ultralyd. Man skal være svært forsiktig med å stemple meningsmotstandere og særlig i disse debattene. Temaet er for alvorlig til at vi bør bruke tiden til å gi hverandre merkelapper og det er for alvorlig til at vi ikke skal ta debatten.

I lys av det som nå er kommet frem er det all grunn til å rope et varsku. Vi ser altså at kjønn sorteres ut og det samme gjøres med fostre som har downs syndrom. Kan det tenkes at dette vil gå enda lenger? Min bønn til mine meningsmotstandere er ikke først og fremst å bli enig med meg i mitt syn på dette, men å være prinsipiell. Ikke fordi jeg ønsker konsekvensen av et slikt syn. Dette betyr sortering av mye mer, men konsekvensen vil tydeliggjøre at sortering av fostre på bakgrunn av kjønn eller syndrom strider mot grunnleggende menneskerettigheter og aller mest menneskeverdet.

Etter litt refleksjon bør det være tilnærmet umulig å akseptere "litt sortering". Enten åpner du helt eller så lander man på konklusjonen om at sortering er galt, uansett. Uavhengig av hva man mener om selvbestemt abort burde det være mulig å enes om at sortering strider mot det menneskesynet vi ønsker skal prege Norge. Debatten om sortering er vår tids viktigste og største verdidebatt. La oss for all del lande ned på menneskeverdet. Som Nordahl Grieg sa; skaper vi menneskeverd, skaper vi fred.