24. nov. 2006


Stopp Russland nå!
Vi har alle lest om Alexandr Litvinenko(bildet) og hans bortgang. I følge ham selv ble han forgiftet av russiske myndigheter. Det er vanskelig for meg å ta stilling til. Men at vi de siste årene har sett en utvikling i det tidlige Sovjet som er urovekkende er det ingen tvil om. Vestens manglende press mot Russland for å stoppe Tsjetsjenia krigen er også noe som bør bekymre oss. Hvor mange overgrep skal man tie ihjel?

Det er aldri lett å kritisere en stormakt. Norge er raskt ute og kritiserer brudd på menneskerettighetene i Burma, Nepal og Sri Lanka. Men når tørr vi be Putin skjerpe seg? Russland er en stormakt verdensøkonomien har gjort seg avhengig av. Det kan virke som om nettopp det har gitt Putin og co mye spillerom.

-Norge er ekstra forsiktig med å kritisere Russland for tiden for ikke å ødelegge utsiktene til å bli med på utbyggingen av gassfeltene i nord, uttalte professor i statsvitenskap Janne Haaland Matlary til TV2 Nettavisen mai 06. Og kanskje det nettopp det som gjør at Jens og co ikke sier et ord.

News of the World har publisert en "dødsliste" de mener Kreml er ansvarlig for:
1. Alexandr Litvinenko: Tidligere KGB-agent som døde torsdag kveld på et sykehus i Storbritannia.
2. Anna Politkovskaya: Russisk journalist som ble drept i heisen på vei hjem til sin egen leilighet i Moskva forrige måned.
3. Mario Scaramella: Italiensk akademiker som skal ha overlevert dokumentene til Litvinenko 1. november under et møte i London.
4. Vladimir Bukovsky: Menneskerettighetsaktivist og forfatter.
5. Boris Berezovsky: Milliardær som er svært kritisk til den russiske presidenten Vladimir Putin.
6. Paolo Guzzanti: Italiensk senator som sitter i en innflytelsesrik komité som etterforsker KGBs koblinger til Italia.

Når skal noen gripe inn?

I tillegg har vi saken om Yukos...
Mikhail Khodorkovskij var for noen år siden Russlands rikeste mann. Han var sjef i oljeselskapet Yukos. Russiske myndigheter valgte å fengsle Khodorkovskij i 8 år! Selskapet ble så tatt over av staten. Saken mot Khodorkovskij blir av mange sett på som en politisk aksjon, fordi han ga penger til opposisjonen i Russland.

...og Tsjetsjenia
Tsjetsjenia konflikten er velkjent, men mangler både fokus og og vilje til handling fra resten av verden. Russland har omkring 100.000 soldater i Tsjetsjenia. Krigene i republikken har krevd titusener av tsjetsjenske liv.

Hva skal Norge gjøre?
Jeg skulle feks ønsket meg et Norge som virkelig engasjerte seg i Tsjetsjenia konflikten. Det burde vært like naturlig for utviklingsminister Erik Solheim å engasjere seg for fred der som i Sri Lanka. Bildet er aldri svart-hvitt. Mange feil er nok blitt begått på begge sider. Men hvordan har det seg at vi kan sende tusenvis av soldater til afrikanske land, men ingen bryr seg om hva som skjer i Tsjetsjenia?

Vi kunne også engasjert oss i kvinnesaken. 14 000 kvinner dør hvert år pga vold i hjemmet. Her bør gjerne Norge engasjere seg?

Eller hva med miljøet?

Og viktigst av alt, menneskerettighetene. Det er nok av saker. Det handler selvsagt ikke om å ta kontroll over Russland. Det handler om at verdenssamfunnet har et solidarisk ansvar overfor de mennesker som bli drept, torturert og kneblet. Det handler om grunnleggende tanker om menneskeverd og nestekjærlighet.

Les brevet som Litvinenko skrev to dager før han døde.

CNN: Radiation found where ex-spy ate

Aftenposten: Litvinenko overleverte Yukos-papirer

FR Kommunikasjonssjef Skaperkraft

2 kommentarer:

Anonym sa...

Dette er tull! Russland er et eksempel for hele Øst Europa på hvordan ting bør gjøres. Dessuten ser vi at mange(russere) nå ønsker kommunistene tilbake. Det viser at høyresidens påstander om at kommunismen var feilslått er ganske latterlig!

Ella sa...

"Dessuten ser vi at mange(russere) nå ønsker kommunistene tilbake. Det viser at høyresidens påstander om at kommunismen var feilslått er ganske latterlig! "

Det kan også tyde på hjernevasking, mangel på religions og ytringsfrihet, (svært) skraltende/mangel på demokrati, historieforfalskning og politikere i opposisjon som blir fengslet.

At det finnes land som er værre en de tidligere sovjet-statene gir oss ingen rett til å tie om det som skjer der. Og nettopp det at alt for mange ikke engang tror at dette skjer gir oss en plikt til å snakke om det vi ser.