29. nov. 2006


SV sutrer
Nå begynner jeg å bli sliten. Ikke av miljøbevegelsen eller oljeselskapene. Jeg er sliten av all sutringen fra SV. De som så Tabloid på mandag så en frekk og sur miljøvernminister gå til angrep på en smilende og svært dyktig leder for Natur og Ungdom, Bård Lahn(bildet). Han og flere andre peker på de enorme utfordringene og mulighetene Norge står overfor. SV maser om rensing på Mongstad som ikke kommer før i 2014.


SV synes de får ufortjent mye kjeft. Et parti som bryter alle prinsipper og løfter SKAL få mye kjeft. Forleden så vi også at Kristin Halvorsen(bildet) var ute og kritiserte miljøbevegelsen for å ikke demonstrere utenfor landstyremøtet til Ap og Sp. SV er nå blitt så arrogante og totalt blottet for selvinnsikt at det er naturlig å spørre: når er oppslutningen på under sperregrensen?

Som KrF’er vet jeg alt om dårlige meningsmålinger. Mye av den dårlige oppslutningen har vi fortjent. Men KrF vet når nok er nok, når gasskraftsaken kom opp under sentrumsregjeringen så valgte Bondevik å gå av. Det gjorde ikke SV. Det var for gøy å sitte i regjering. Det forstår de fleste av oss. Regjeringsmakt er tross alt noe alle partier ønsker seg. Men du kan ikke sutre når du bryter alle prinsipper for å beholde makten.
FR Kommunikasjonssjef Skaperkraft

3 kommentarer:

Anonym sa...

Unnskyld meg, men Bondevik gikk IKKE av grunnet gasskraft.

Han så at hans dager som statsminister var talte, da verken Ap eller Høyre (som samlet hadde flertall) ville ha han som statsminister lengre.

At Bondevik valgte å teknisk gå på gasskraftsaken var utelukkende symbolpolitikk. Dersom ikke, hvorfor kunne han da akseptere at vedtaket ble stående da han ble statsminister ett år etter?

Anonym sa...

Enig med siste taler..
Han hadde heller ingen problema med mobile gasskraftverk.

Og apropos å vite når nok e nok... Behandlinga av fylkeslederen i Krfu vitne om nokka anna. E det mulig...`? Koffør lage dokker ikkje opprør??

FR sa...

anonym: Jeg er på ingen måte enig i at Bondevik hadde en annen grunn til å gå av enn gasskraftsaken. Å stille kabinettspørsmål er noe man MÅ gjøre ved viktige saker. For KrF var dette en slik sak. Jeg skulle ønsket at SV hadde samme holdning.

Samtidig vil jeg si: krf har ingen plettfri eller fantastisk miljøhistorie. Selv om vi er Norges ledende miljøparti idag så vet jeg at vi kunne gjort mer i regjering. Som en av krfs tillitsvalgte idag ønsker jeg å tydeliggjøre og radikalisere krfs miljøprofil enda mer. Ikke fordi det er symbolsaker, men fordi det er et verdivalg.

Ragni: Nominasjonen til krf i bergen er ikke mitt bord. Jeg er sikker på at nominasjonsmøtet i januar vil sette sammen et spennende og veldig godt team.