Give a little love, and it all comes back too you....

Du har gjerne hørt sangen i cola-reklamen.. "..give a little love, and it all comes back too you..." Det er som hentet ut av den kristne tro, eller også KrFs verdigrunnlag. Det handler om hva du gjør for din neste. Og det er jo det politikk bør handle om. Det er derfor vi trenger et sterkt KrF.

Noen synes det er komisk å snakke om kjærlighet og gode gjerninger som det viktigste for politikken. "What's in it for me" er for mange svaret på alle utfordringer. Med unntak av KrF har alle partier økonomiske systemer som grunntanke i ideologien. Norge trenger ikke mer av det. Norge trenger mer kjærlighet.
Vi mennesker jakter på det gode liv. Vi jakter på lykke, tilhørighet og fellesskap. Politikken handler om å gi alle mulighet til å nettopp få oppleve et godt liv, få kjenne lykke, tilhørighet og felleskap. Eller, den burde i hvert fall handle om det. Dessverre handler den mye om å tilfredstille lommebøker. Det er trist at man er mer opptatt av lommebøker, enn av de menneskene som må leve med disse lommebøkene.

Man skal aldri hevde at man selv har svaret og fasiten på alle spørsmål. Som politikere er det alt for ofte, vanskelig å være ydmyk. Vi kan lett tro at vår politikk, mine meninger og mine erfaringer er det eneste saliggjørende for verden. Men det er et farlig livssyn. Vi skal være glad for at vi har mange partier og mange meninger. Et demokrati bygges best når det er rom for ulike syn. Men samtidig som man har den ydmykheten, må man også ha frimodigheten til å kunne hevde at et land basert på egoisme, økonomiske systemer og intoleranse, er et fattig land.

Norge trenger politikere som ikke gjør navlebeskuing, til en nasjonalidrett. Til kjedsomhet for mange har vi blitt minnet om hvor rike vi er. Ja vi er rikest i hele verden. Men hva bruker vi rikdommen til? Er det viktigere å sette ned prisene på bensin og sprit enn at vi kan hjelpe Nepal med å etablere et godt utdanningssystem? Er det viktigere med full sysselsetning i industrien enn at vi tar vare på skaperverket?

KrF ble stiftet i 1933. Nils Lavik(bildet) ønskte å skape en verdibevegelse som kunne være "motrørsle" til kulturliberalismen og andre destruktive strømninger i samfunnet. Mange vil si at KrF ble startet som et protestparti. Det er kanskje riktig. Selv i dag er det en viktig del av KrFs identitet. Det kan gjelde kommersialiseringen av samfunnet, en stadig råere og brutal mediehverdag, samfunnets egosentriske fokus osv.

Det er ingen tilfeldighet at jeg valgte KrF. Jeg har absolutt sans for flere ting i både Høyre og i Arbeiderpartiet. Men det var noe som var og er viktigere enn enkeltsaker og enkeltpolitikere. Et samfunn som ikke bygger på grunnlegende verdier som menneskeverd og nestekjærlighet er et kaldt samfunn. KrF representerer en tredje vei i politikken. Vi tror ikke på at fellesskapet i seg selv skal ordne alle problemer, vi tror heller ikke på at markedet ordner opp. Vi setter mennesket først. Mennesket er ikke et middel, men et mål i seg selv.

Kanskje du synes at hele denne teksten er full av meningsløse klisjeer, svadasetninger og klissete snakk. Tja, du har kanskje rett. Men du har lest teksten og det gleder meg! :)

Det handler om kjærlighet. Kjærlighet til mennesker. Det er da vi får et rikt samfunn. Give a little love, and it all comes back too you....