"Valget står mellom Jens og Jensen". "Enten blir det en rødgrønn regjering eller en regjering bestående av H og Frp". Disse to setningene har vi allerede hørt mange ganger, og vær sikker på at du kommer til å høre det igjen, og igjen, og igjen. Men dette handler ikke om realiteter eller tilfeldigheter, dette er strategi. En strategi kun to partier tjener på; Ap og Frp.
På mange måter risikerer vi en svært kjedelig valgkamp i år. Journalister og ledende politikere snakker bare om en ting; regjeringsalternativer. Men valg skal og må handle om politikk.
Stortingsvalget er ingen missekonkurranse, men det er et valg mellom politiske prioriteringer, verdier og ideologier.
Litt frekt sier flere at Ap og Frp har et felles valgkampkontor, andre sier de har hyret en felles valgstrateg. Jeg kan godt forstå at man ønsker å gjøre høstens valg til en duell mellom kun to aktører, men Norge har heldigvis ikke et toparti system. Halvparten av oss stemmer på andre partier enn Frp og Ap. På mange målinger er H, KrF og Venstre den største blokken dersom de rød-grønne mister sitt flertall.
Jeg har sans for både Frp og Ap, men jeg ville aldri stemt på dem. For noe av det rare er at Frp og Ap finner hverandre gang på gang, og gjerne på saker som drar samfunnet en helt annen retning enn hvor KrF ønsker at Norge skal gå, eksempel på dette er klimakampen, friskoler, statlig eierskap, sentralisering, samferdsel, screening av gravide, innvandringspolitikk mm.
KrF vil sikre en ny regjering. Vi vil bytte ut dagens regjering med ny politikk, ikke bare nye ansikter.
Bilde 1: warrenski / flickr
Bilde 2: dltq / flickr
På mange måter risikerer vi en svært kjedelig valgkamp i år. Journalister og ledende politikere snakker bare om en ting; regjeringsalternativer. Men valg skal og må handle om politikk.
Stortingsvalget er ingen missekonkurranse, men det er et valg mellom politiske prioriteringer, verdier og ideologier.Litt frekt sier flere at Ap og Frp har et felles valgkampkontor, andre sier de har hyret en felles valgstrateg. Jeg kan godt forstå at man ønsker å gjøre høstens valg til en duell mellom kun to aktører, men Norge har heldigvis ikke et toparti system. Halvparten av oss stemmer på andre partier enn Frp og Ap. På mange målinger er H, KrF og Venstre den største blokken dersom de rød-grønne mister sitt flertall.
Jeg har sans for både Frp og Ap, men jeg ville aldri stemt på dem. For noe av det rare er at Frp og Ap finner hverandre gang på gang, og gjerne på saker som drar samfunnet en helt annen retning enn hvor KrF ønsker at Norge skal gå, eksempel på dette er klimakampen, friskoler, statlig eierskap, sentralisering, samferdsel, screening av gravide, innvandringspolitikk mm.KrF vil sikre en ny regjering. Vi vil bytte ut dagens regjering med ny politikk, ikke bare nye ansikter.
Bilde 1: warrenski / flickr
Bilde 2: dltq / flickr
9 kommentarer:
Du er definitivt inne på noe her. Ser gjerne at du utdyper siste avsnitt: I hvilke konkrete saker finner Frp og Ap hverandre?
Hei,
jeg tror at noe av grunnen til at FRP og AP finner hverandre i mange saker og har 'felles valgkampkontor', som du skriver, kan være at begge partienes ledere, er Bilderberg-medlemmer.
Både Siv Jensen og Jens Stoltenberg er kjente Bilderberg-møtedeltalgere:
http://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_Bilderberg-konferansenes_deltakere
Så kanskje dette felles valgkampkontoret, til FRP og AP, holder til på samme stedet hvor det felles valgkampkontoret, til presidentkandidatene i USA, holder til.
Der disse 12 familiene som styrer verden, (Rockefeller og Rotschilds osv.), sitter og trekker i tråder.
Er det sånn dette henger sammen?
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
"Er det sånn dette henger sammen?"
Nei, det er ikke sånn.
"For noe av det rare er at Frp og Ap finner hverandre gang på gang, og gjerne på saker som drar samfunnet en helt annen retning enn hvor KrF ønsker at Norge skal gå, eksempel på dette er klimakampen, friskoler, statlig eierskap, sentralisering, samferdsel, screening av gravide, innvandringspolitikk mm."
Hva mener Ap og Frp om statlig eierskap? Og hva mener KrF? Er de partiene enige om friskoler?
Ellers et veldig bra innlegg! Må si jeg får stadig mer sansen for KrF når jeg er innpå bloggen din :)
I forhold til statlig eierskap har vi nylig sett hvordan Ap og Frp stod sammen i Aker-investeringene. Flere utspill har også kommet fra begge partier om at man ønsker å øke de statlige investeringene. KrF gikk sterkt i mot Aker-investeringene og er heller ingen tilhenger av å bruke statlige midler på videre oppkjøp.
Når det gjelder friskoler så har begge partiene valgt å støtte noen og å si nei til noen andre. Felles har de at de kun støtter de friskolene de selv liker. Feks vil ingen av dem støtte muslimske friskoler. KrF har derimot en mer prinsippiell holdning, der vi mener at det er foreldrene som skal få velge skole for sine barn, ikke det offentlige.
Takk for skryt og kjekt å høre at du får mer sansen for KrF!
Hei Erik!
Jeg har vel ikke helt tro på at det er slik det henger sammen, men takk likevel for interessante betraktninger!
Her er noen eksempler:
- Miljø: oljesand, oljevirksomhet i nord og gasskraftverk uten rensing er saker der <span style="color: #3c78a7;">Frp</span> og <span style="color: #3c78a7;">Ap</span> konsekvent stemmer sammen. <span style="color: #3c78a7;">Alliansen Frp-Ap er en miljøgrøsser</span>.
- Statlig eierskap: I <span style="color: #3c78a7;">Aker saken</span> stod Frp og Ap sammen om de vanvittige investeringene, og begge partiene har tatt til orde for flere investeringer.
- Friskoler: Både Frp og Ap har en tilfeldig holdning til friskoler, kun de skolene partiene liker blir godkjent. Senest i år så vi hvordan de sammen sikret flertall mot en muslimsk skole i Oslo.
- EU: Ingen vet nøyaktig hva partiene vil gjøre i <span style="color: #3c78a7;">denne saken</span>. I en så stor sak er det ganske uholdbart.
- Bio- og genteknologi: Begge partiene stemte for å liberalisere lovgivningen på dette feltet. Viktig innskjerpelser som H, V, KrF og SV fikk gjennom perioden før ble omgjort.
Uavhengig av om de er enige i politiske saker, er det ingen tvil om at Ap og Frp begge vil tjene på at de framstår som hovedmotstandere.
Det gir dem mer oppmerksomhet, det gjør andre mindre relevante, det setter deres hjertesaker på dagsorden, det definerer debattene og ikke minst hvem som får lov til å delta i diskusjonen.
Det blir spennende å se i hvilken grad media faktisk bidrar til denne opplagte regien, og i hvilken grad de vil nyansere bildet.
Legg inn en kommentar