Om noen uker vil jeg presentere en liste over saker partiene kan enes om. Politikk handler jo om å få noe gjort, ikke bare presentere uenigheter. Ingenting kan vel være mer deprimerende enn å mene mye uten å få gjort noe som helst. Men valgkampen handler selvsagt om forskjeller. Man skal stemme på de man er nærmest.
En av sakene det er stor uenighet om er foreldrenes rett til å velge mellom barnehage og kontantstøtte. Høstens valg er således en folkeavstemming.
Med fortsatt rødgrønt flertall vil hele eller store deler av kontantstøtte ryke.
KrF er på mange måter kontantstøttepartiet i Norge. Lenge før det ble innført har KrF ofte alene vært fremste forsvarer av valgfrihet for småbarnsforeldrene. Viktige avgjørelser må tas rundt kjøkkenbordet, ikke rundt Konges bord. Jeg har overhodet ikke noe tro på at Jens eller andre i regjeringen vet bedre enn de mange titusen foreldre som har 1 og 2 åringer. Ved høstens valg er KrF kontanstøttegarantisten.
Vi vil øke beløpet fra dagens 3.300,- til 5000,- for 1 åringene og 4000 for 2 åringene.
Dette handler om foreldrett, om valgfrihet og om familiens tid. Hvilken rettferdighet er det i at staten bruker 10.000,- pr måned for barn i barnehage, men bare 3.300,- for barn som ikke er i barnehage? Hvor forsvant tanken om likeverd og likebehandling?
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
5 kommentarer:
Kontantstøtten er en helt OK ordning, men bør ikke være den viktigste KrF bør sette fokus på i valgkampen. Miljø og fattigdom bør være de mest viktigste sakene for alle indeed.
Jeg tror samfunnet kan klare seg med litt mindre kontantstøtte, dersom vi får bedre løsninger på fattigdom og miljøproblemene. Kontant er konstant :)..
Valgfrihet for småbarnsfamiliene er et bra prinsipp, og kontantstøtten er i så måte en bra ordning for å sikre dette. I tillegg vil en avvikling av kontantstøtten kraftig reversere prosessen med å oppnå full barnhagedekning, og være et skudd i foten for regjeringen. Dermed er jeg heller ikke så sikker på om ordningen kommer til å ryke med fortsatt Stoltenbergregjering etter valget. Men det hender at ideologien seirer over fornuften, så man kan aldri vite.
Det jeg tror KrF taper mye på når de fronter kontantstøtten, er at partiet ikke adresserer de reelle problemstillingene med at ordningen passiviserer endel innvandrerkvinner, og dermed virker ødeleggende for integreringen. Hvis KrF kunne hatt gode svar på denne problemstillingen, tror jeg langt færre hadde vært skeptiske til ordningen.
Universielle velferdsordninger er et prinsipp særlig fremelsket av arbeiderbevegelsen. Også KrF har vært opptatt av at det ikke skal være noen grupper som skal særbehandles i forhold til kontantstøtten. Men universielle velferdsordninger fungerer greit i et homogent samfunn, der alle deler en samhørighet og en vilje til å dra lasset sammen. Våkn opp! Det samfunnet har vi ikke lenger.
En del av de universielle velferdsordningene treffer dårlig og virker passifiserende på store grupper. Da er det på tide med en reform. Vi kan ikke leve med at halve den voksne befolkningen snart står utenfor arbeidslivet.
KrF må derfor våge å tenke ut gode løsninger som sikrer valgfrihet for den enkelte, samtidig som man ikke legger hindringer for integrering og arbeidsdeltagelse. Inntil dette er på plass, tror jeg KrF kommer til å slite med å få gehør for kontantstøtten hos veldig mange.
Tror ikke vi trenger å sette sakene opp mot hverandre? Alle tre må arbeides for!
Du er inne på veldig mye viktig Tor Øyvind! Det er viktig at kontantstøtten tilbys alle, men jeg tror absolutt at man må sette inn ekstra tiltak for noen grupper. Gratis kjernetid i barnehage for enkelte kan være et slikt tiltak.
Jeg er nok ikke enig i at kontantstøtten virker passifiserende på noen. Å være hjemme med egne barn er lite passivt! :) Men det var kanskje andre ordninger du tenkte på her?
KrF må som du sier være flinkere i kommunikasjonen. De utfordringer som er må også vi ha svar på.
Jeg er enig i at det ikke trenger å være passivt å være hjemme med egne barn. Det kan likevel ha en passiviserende effekt. For noen kan det være enklere å få et nytt barn enn å komme seg tilbake på skolebenken eller ut i jobb. Derfor vil jeg foreslå følgende: kontantstøtten bør reserveres for de som har til sammen 4 års jobberfaring/yrkesretta eller høyere utdanning. Det vil sørge for at kontantstøtten blir en belønning for dem som har jobbet eller tatt utdanning, men som velger bort høyere inntekt til fordel for mer tid med barna. For de uten jobb og utdanning vil dette være et insentiv for å skaffe seg dette før de får barn. Noe som for dem selv vil være svært gunstig, ettersom de da har rett på foreldrepermisjon osv.
Dette lyder i hvertfall furnuftig i mine ører.
Legg inn en kommentar