I forhold til ansettelser i trossamfunn, drift av friskoler, drift av private barnehager og nå gaver til frivillige organisasjoner, forsøker flere politikere å bruke økonomiske pressmiddel for å sensurere meninger og syn, de selv ikke har. Vår ellers så selvsagte tros- og ytringsfrihet er nå under press. Om 14 dager skal vi ikke bare avgjøre om foreldrene skal få velge mellom barnehage og kontantstøtte, vi skal også ta stilling til hvorvidt staten skal avgjøre hva som er akseptert å mene i Norge. Det er en skummel utvikling.
Jeg har selv besøkt friskoler jeg ikke ønsker å ha barna mine i, men det er ikke opp til meg å avgjøre hva andre foreldre skal velge. Det er heller ikke opp til meg å mene noe om hva folk bruker sine private penger på. Frihet i disse spørsmålene er grunnleggende og er direkte koblet mot menneskerettighetene.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
4 kommentarer:
Du ser det som et angrep på ytringsfriheten om det blir slik at man ikke får skattefradrag for gaver til spesifikke organisasjoner du er enig med. Det er i og for seg et ganske tvilsomt standpunkt, men la gå for denne gangen. Da spør jeg deg: Er det et angrep på tros- og ytringsfriheten når ens skattepenger går til støtte til organisasjoner en ikke er enige med, hvis drif og/eller grunnprinsipper man kanskje til og med ser på som umoralske?
Da må det i så fall nedfelles hva som er umoralsk eller ikke. Dette må eventuelt gjøres av en "moral kommisjon" som sikrer at moral er i tråd med kulturarv, tradisjoner, folkets holdninger, og menneskerettighetene.
Det er ikke slik at politikerne kan sensurere i øst og vest uten hensyn til folket. Det er ikke demokrati. Sensur bunner dessverre i manglende toleranse for andres synspunkter, og er veldig typisk for diktatur. Hvis vi ønsker en annen styreform som åpner for mer sensur i strid med demokratiske prinsipper så får vi ha et valg på det. Men årets valg handler foreløpig ikke om demokrati eller diktatur.
Lordmarius: I slike saker som dette må vi ha noen grunnleggende prinsipper. Min personlige mening om enkelte organisasjoner kan ikke styre felles ordninger.
Det er mye jeg ikke liker, som får offentlig støtte. Men andre liker det og da er det min oppgave som politiker å tenke rettferdighet, mangfold og frihet.
Jeg klarer ikke for mitt bare liv å forstå hvordan man kan vri tvang til å bli frihet.
Jeg, for eksempel, vil ikke støtte kristne organisaasjoner, men det vil du. Da kan DU ta dine penger og støtte de orgasnisasjonene du vil, og JEG ta mine penger og søtte de jeg vil. Så slipper både du og jeg å utsettes for tvang av den andre.
Deal?
Legg inn en kommentar