21. sep. 2009

Nytt navn? Ny leder? Ny profil?


Jeg har tidligere blogget om nedturen for oss alle i KrF etter et av historiens dårligste valg, ganske mange har kommentert bloggposten. Jeg sendte også ut et nyhetsbrev, der antall tilbakemeldinger har vært enormt stor. Overalt på nettet, i debattforum, lederspalter og i diverse nyhetsoppslag ser vi at meningene om KrF er mange, og de er sprikende. Folk flest har mange svar, jeg har stort sett bare spørsmål.

Dette er nok en av de lengste bloggpostene mine i år. For selv om jeg ikke har så mange svar når det gjelder valgresultatet, mener jeg det er viktig å advare mot en del underlige spor som en del trekker opp.

En rekke har tatt opp det de mener er et behov for lederskifte. Det er jeg svært negativ til. Selvsagt vil det alltid være slik at man etter dårlige valg, må evaluere alt og alle, også partiledelsen. Men jeg kan vanskelig se noen god grunn til å ta et lederskifte nå. Av opposisjonspolitikerne på Stortinget har vi ingen som har utrettet mer politisk eller som har større tyngde i de viktige spørsmålene, enn Dagfinn Høybråten.

I likhet med Venstre, har heller ikke KrF en opplagt arvtaker. Venstre må bytte leder, det må ikke KrF. Fra 11 mandater i forrige periode, har vi nå 10, kun ett mindre enn sist! Opposisjonspartiene og sentrum trenger ikke færre gode ledere, nå må vi beholde de vi har. Dessuten, partibygging er et langsiktig prosjekt. Resultater kommer sjelden veldig raskt. Som regel overvurderer vi hva man kan få til på kort sikt, mens vi samtidig undervurderer hva man kan få til på litt lengre sikt.

Jeg opplever Dagfinn Høybråten som visjonær, raus, tydelig og brennende engasjert. Akkurat slik en leder bør være.

Et annet tema har vært dette med navn og profil. Flere har fått det for seg at KrF ville nådd ut til langt flere hvis ordet "Kristelig" ble fjernet. Mange har også tatt til orde for å fjerne bekjennelseparagrafen. Noen sier at KrF bør fjerne hele den kristelige profilen. Mens andre mener at enkelte momenter må fases ut, og gjerne også beklages.

Her synes jeg det er mye rart! Hva skal være KrFs rolle i norsk politikk? En kopi av Venstre? Høyre-light? Ap-light? Etter min mening må vi slå en ting fast: Skal det i det hele tatt være noe poeng å ha KrF, så må egenarten bevares, ikke fjernes eller svekkes. Selvsagt vil det alltid være behov for endringer, for modernisering og for bedre kommunikasjon. Men:

jeg kan love at kommunikasjonsjobben blir langt mer vanskelig dersom vi bare er en light versjon av et annet parti.

Mange av tilbakemeldingene jeg har fått har handlet om samarbeid. Foreløpig en overvekt av de som mener at man burde vært mer åpne for Frp, men en god del tar til orde for det motsatte, nemlig samarbeid mot Ap og Sp. Det er mulig at det ene eller det andre ville gitt KrF en netto gevinst, men det er helt åpenbart at dette splitter mange som er i landskapet til å kunne stemme KrF. Undersøkelser blant de som stemmer KrF viser også at dette er svært delt.

Man må unektelig samarbeide for å få til noe politisk. Men alle partier må sette grenser for hvor nært og for hvilke man kan samarbeide med. Et parti uten grenser er lite troverdig. En som stemmer KrF må være trygg på at man ikke får SV politikk.

Det er en ting jeg er ganske sikker på, som ved dette valget svekket KrFs oppslutning: blokkdannelsen i norsk politikk. SV, V, KrF og Sp ble alle svekket ved dette valget. I prosentpoeng gikk dette mest utover SV(-2.6%), i antall mandater ble det katastrofe for Venstre(- 8 mandater). KrF gjorde sitt dårligste valg etter krigen. Blokkdannelsen er neppe et gode for demokratiet.

Politikken er ikke svart/hvit. Den er ei heller kun sosialistisk eller kun borgerlig.

Hva som vil skje videre, er opp til medlemmene, de tillitsvalgte og alle andre som bryr seg om KrF. Kanskje du skal melde deg inn og påvirke retningen? Rådene fra politiske meningsmotstandere, eller redaktører skal vi nok ta med mange klyper salt. Spennende blir det uansett. Valgkampen og resultatene må evalueres, men det viktigste blir å sette kursen mot 2013.

Norge trenger en ny kurs.
FR Kommunikasjonssjef Skaperkraft

3 kommentarer:

Irene sa...

Hva er egentlig forskjellen på sosialistiske eller borgerlige partier? Jeg skjønner at dere søker de regjeringspartnerne dere gjør, men jeg klarer egentlig ikke å se at det burde være vanskeligere å sitte i en regjering med Venstre og Arbeiderpartiet enn med Venstre og Høyre? I alle fall ikke hvis sistnevnte skal være støttet av FrP! Jeg er overbevist om at KrF ville fått større gjennomslag for viktige hjertesaker som blant annet miljø dersom man hadde gått i regjering med Ap fremfor Høyre.

Den såkalte blokkdannelsen i norsk politikk synes jeg er direkte latterlig og jeg tror denne rett og slett forvirrer folk flest. Man forbinder ofte sosialistisk/rød-grønn med trygge Arbeiderpartiet i spissen og borgelig med virrende FrP i spissen.

Sondre Olsen sa...

Enig med deg, Irene, i at blokkdannelsen kanskje er mer forvirrende enn den er "til hjelp".

Selv har jeg ikke tro på at det er spørsmålet om hvilke(t) parti vi bør samarbeide med som er viktigst å styrke vår egen profil. Først og fremst trenger vi å snakke mer om vår egen politikk og hva slags retning vi ønsker for landet.

Eirik N Helgøy sa...

KrF er utvilsomt i en vanskelig situasjon ja. Veldig enig i problemstillingene som fremheves i bloggen. Jeg tror kampen om høyre/venstre og kristent/ideologisk kan bli sterk fremover. Det som er helt utrolig er hvor mye skittent spill som forekommer i dette spillet.

Jeg ser heller ikke noen god grunn til lederskifte basert på grunnene du nevner her, men også at Høybråten faktisk ser ut til å være den med mest støtte i alle leire (selv om den kan være varierende). Har ikke noe belegg for dette, men det er mitt inntrykk.

Å endre profil i partiet ville jo blitt som å fjerne K-en i KRL-faget. Skulle nesten tro det var muldvarper fra SV i partiet. Jeg ser argumentet med at større oppslutning gir mer mulighet for god politikk, men min mening er allikevel at KrF fremdeles bør være K-en i norsk politikk. (Dette burde utdypes.)

Det blir noen spennende år..