Det er en imponerende innsats som er blitt lagt ned fra politikere, administrasjon og barnehageansatte de siste årene(jeg kan skryte siden jeg er ny!). Full barnehagedekning i 2010 betyr at vi på noen få år har fått flere tusen nye barnehageplasser i Bergen. Full barnehagedekning er et mål som stadig flytter seg. Vi får flere barn og andelen som ønsker barnehageplass øker.
Et viktig poeng som berører begge sakene er hva vi kan få til i fremtiden når det gjelder bydelsvis dekning. På sikt vil det ikke være mulig å opprettholde overdekning i noen bydeler, mens vi i andre har stor underdekning. Over tid må dette jevnes ut slik at foreldrene får plasser i de bydelene de selv ønsker. I dag må mange kjøre ganske langt for å levere sine barn i barnehagen.
Bydelsvisdekning er også bakgrunnen for at vi vil bygge permanente barnehager på flere av områdene der det i dag står midlertidige barnehager. Feks i bydelene Bergenhus og Årstad. I Ytrebygda har vi valgt å utsette avviklingen av den midlertidige barnehagen med et år, pga at vi ikke vil være i mål med utbyggingen helt enda.
Med dagens to saker får vi flere plasser og et mer effektivt opptak. På sikt får vi forhåpentligvis også mer bydelsvisdekning. Arbeidet er i gang!
Alle bilder:
15 kommentarer:
Det er noen viktige poeng fra dagens debatt jeg gjerne vil hente fram.
- Dekning der folk jobber, ikke bare der de bor.
Det er jo slik at veldig mange jobber i en annen bydel enn der de bor. Lange køer gjør det tvingende nødendig å få barnehageplass nær jobben for å ha forutsigbar kjøretid fra jobb til barnehage. Dette var fremme som et problem for Bergenhus og Årstad i.o.m. at mange som ikke bor i bydelen ønsker barnehageplass der. Ytrebygda er også en bydel med store konsentrasjoner av arbeidsplasser, og enda flere skal det bli. Senest leste jeg i forrige uke om Rieber Bygg sine planer for kontorbygg for 2600 personer.
- Andelen kommunale barnehageplasser i Bergen er i følge SV under 30%. Selv lurer jeg veldig på hvordan barna skal få bedre oppfølging i en barnehage som har akkurat samme innteksgrunnlag som en offentlig, men som skal generere et overskudd til en eier. Med en så lav andel offentlige barnehager gjør man det i realiteten umulig å velge en kommunal barnehage for dem som ønsker det. Hvor høy mener du andelen kommunale barnehageplasser bør være?
- Oppdaterte prognoser for befolkningsvekst vil ikke finnes før utpå nyåret. Dagens beregninger av dekningsgrad er altså basert på foreldede data.
Bra jobba!
Du har utvilsomt mange viktige poenger Birger. Barnehadekning handler også om å ha plasser der folk arbeider. Sånn sett vil ikke prognoser for hvor folk bor være nok når vi skal planlegge fremtidens barnehagekart. Det som vi likevel ser er at vi idag "tvinger" for mange til å velge barnehage i Ytrebygda og Åsane. Dette skjevheten må vi overt tid rette opp. Aller mest handler det om at vi må la vær å bygge nye der vi nå har overdekning.
Det er riktig at vi har litt over 70% private plasser. De neste årene skal vi riktignok bygge noen nye kommunale, da det er vanskelig å få nye private i sentrale områder av Bergen. Mange barnehager driver nonprofit, men vi ser også at de som tar ut overskudd, ofte har svært fornøyde brukere. Det er ikke alltid den kommunale organiseringen er den beste. Ellers ser vi i oversiktene at veldig mange private barnehager drives av stiftelser som ikke tar ut overskudd.
Tallene er ikke utdaterte, men vi må ha enda mer detaljerte tall til neste år. Det har sin sammenheng med at vi skal utarbeide en rullering av skolebruksplanen og vi skal gå mer inn i barnehagestrkturen. Vi kan ikke la vær å handle i dag, fordi vi til neste år skal få nye tall. Når vi får nye tall(som alltid tar noe tid) vil vi gå inn i sakene og vurdere evt nye tiltak.
...Det som vi likevel ser er at vi idag "tvinger" for mange til å velge barnehage i Ytrebygda og Åsane...
Filip, her tror jeg du har tatt vann over hode. Som foreldre med barn i barnehage i Ytrebygda bydel kan jeg ikke si at noe har tvunget meg til å velge denne bydelen. Av praktiske årsaker som trafikk til og fra sentrum ble det et bevist valg å bruke barnehage i Ytrebygda bydel fremfor Årstad bydel som vi hørte til.
Våre 3 alternativer bestod av:
- La barnet vårt være i barnehage 9 1/2 time hver dag.
- Jobbe 6 timers dag for å unngå at barnet vårt får 9 1/2 times dag.
- Ha barnet vårt i barnehage nært jobben slik at barnet bare får 8 timer og 10 minutter lange dager i barnehagen.
Som utflytter fra Årstad bydel og innflytter til Ytrebygda bydel møter vi disse utfordringen i fremtiden:
- Vi tar barnet vårt ut av barnehagen for ett fri år og skal søke barnet inn igjen, men med fritt barnehagevalg så er alle barnehagene i området fulle pga barn som er med foreldre som jobber her.
- Vi får flere barn, men vil ikke få plass i nærområdet siden barnehagene er fulle pga barn som er med foreldre som jobber her.
Hvordan blir de private barneplassene vektet når en teller dekningsgrad. Blir det tatt hensyn til at enkelte privatebarnehager har førsteprioritet av ansatte i firma?
Har du sett på hvor mye høyere kostnadsnivået er ved enkelte private barnehager?
Javisst er det et tak på foreldrebetalingen, men det er andre ting som kommer på toppen. Spesielt matpengene for lunsjen i barnehagene.
Ytrebygda tar 150,- pr måned for dette. De to private barnehagene som geografisk sett kunne vært alternativer for oss tar hhv 450,- og 600,- pr mnd for maten. For vår del ville det bety et hopp fra 300,- til 1200,- pr måned for barnas lunsj. Det er et prisnivå jeg tror mange vil finne problematisk. Ved å gjøre andelen private (dyre) barnehager så høy risikerer man å presse bort en del av barna fra 'språkminoritetene' som det er så viktig å få med.
Det finnes nok en del lag og organisasjoner som driver non-profit. Men uansett politisk ståsted håper jeg alle ser at med over 70% private barnehager vil det være nokså mange som drives for profitt også.
Jeg har faktisk fått så stor tro på kommunens opplegg for barnehager gjennom årene ved Ytrebygda at jeg påstår at de driver mer effektivt (altså barna får mer igjen for mine penger) enn barnehager drevet i regi av mindre lag og foreninger. Jeg tror også at barna får langt mer igjen for pengene mine enn de får i barnehager drevet for profitt.
Birger og Anonym har mange essensielle poeng.
Vi bor i Fyllingdsdalen bydel, og har valgt å ha barnehageplass i Ytrebygda.
Nærmeste barnehage i Fyllingsdalen ville være flere kilometer i motsatt retning av arbeidsplassen min. Like lite som barnehage i nærmiljøet, har vi god infrastruktur. (Men vi har en bompengestasjon.)
Om vi skulle hatt barnehageplass i bydelen vi bor, hadde vi ikke hatt mulighet å rekke hente innenfor åpningstid - og det hadde blitt 9 - 10 timers dager for barna å være i barnehagen. Ingen har tvunget oss til å benytte barnehagetilbud i Ytrebygda - tvert i mot et vi svært glade for å ha funnet barnehageplass her. Det gjør hverdagen overkommelig for både barna og megselv. En kjapp telefonrundt til barnehagene i Fyllingsdalen avslører forøvrig at det er enklere å finne høns med tenner enn en barnehage i bydelen uten venteliste.
Jeg vet ikke hvilken erfaring du har, Filip, med barnehager som tar ut overskudd og har fornøyde brukere. Mitt barn begynte i en slik barnehage hvor eierene tar ut overskudd. Etter 3 dager der terminerte jeg plassen og ba om offentlig tilsyn. Det jeg selv observerte var vanskjøtsel på grensen til mishandling av enkelte barn. Det var de aller minste barna dette gikk ut over. De som ikke kan snakke og fortelle om hvordan de har det i barnehagehverdagen sin.
Der finnes et tak på foreldrebetaling i barnehagene. En ikke så skjult måte å komme rundt dette på er hva foreldre i tillegg må betale i matpenger. Denne kostnaden er ikke regulert - og det er helt fritt frem. I de kommunale barnehage er matkostnaden kr 150 pr. måned. Jeg har to barn i barnehage. Jeg betaler kr 300 pr måned i matpenger. Differansen mellom denne summen - kr 300 - og en av de private barnehagene vil utgjøre for meg med to barn kr 900. Skal jeg be det tredje barnet mitt faste en uke i måneden? For matpengene er ikke valgfrie. De er en obligatorisk kostnad.
Det er helt greit å ikke bygge nye barnehager der en synes det er god dekning. Men hva med å beholde de plassene og de barnehagene som alt finnes? De plassene trengs!
Jeg ser at det blir skrevet:
Det er ikke alltid den kommunale organiseringen er den beste.
Lurer på hva du tenker på her?
anonym 1: Selvsagt er det flere som selv ønsker plass i en annen bydel enn der de bor, det har jeg også skrevet. For meg er absolutt det en del av bildet, men det er ikke det dette handler om. Når de som jobber og bor i bergenhus må dra ut til Ytrebygda, ja da har vi en utfordring i forhold til hvor barnehageplassene er.
Dekningsgraden tar med alle barnehageplasser ja. Men det er selvsagt ikke slik at vi er mot enhver overdkning, noen steder vil det være riktig, men vi kan ikke ha tomme barnehager i enkelte bydeler, mens vi i andre har stor underdekning.
Birger: Dette med matpenger er absolutt noe vi bør diskutere, kan godt hende man bør ha en makspris på matpenger også. Jeg har startet en gjennomgang på dette.
Cecilie: Ikke uenig i at det for flere er hensiktsmessig med barnehageplass i en annen bydel. Dette med matpenger er absolutt også et poeng vi må se på.
I forhold til nedleggelse så har vi ingen planer om å legge ned noen permanente barnehager, de midlertidige søker vi å beholde et år ekstra. Det som er diskusjonen er hvor vi skal bygge nye, og siden det er stor dekning i Ytrebygda så kan vi ikke prioritere en ny permanent barnehage der.
Anonym 2: Det var ment som en generell kommentar om at jeg tror vi har godt av at flere aktører driver på samme område. Da kan vi lære av hverandre og foreldrene får en reell valgfrihet. Mye kan gjøres forskjellig.
Apropos stor dekning i Ytrebygda. Jeg har ringt rundt til samtlige barnehager. Alle som ligger i nærheten av sentralt i bydelen er veldig fortrolige med ordet venteliste.
Hvor er alle disse plassene der barna fra Ytrebygda barnehage og Rådalslien er tenkt relokalisert til?
Er de plassene der i 2011 når vi har en betydelig fortettning av både boliger og arbeidsplasser i bydelen?
Kokstad er byens desidert største næringsområde med 8500 arbeidsplasser. Sandsli er nummer to med 5000.
Rieber bygg vil bygge en park med 2600 nye arbeidsplasser i krysset Fleslandsveien/Blomsterdalen.
Bergen Tomteselskap vil fortette Kokstad ytterligere ved å flytte parkeringsplassene under jorden og bygge på eksisterende bygg i høyden.
På Nera-tomten er det prosjektert et kontorbygg på 15000 kvm.
På beboelses-siden skjer det også en del, men det største jeg vet om er vel fortetningen med 700 nye boenheter i Søreide sentrum.
Det er vel ingen tvil om at behovet vil komme.
Dagens barnehage i Ytrebygda ligger på kommunal grunn, den ligger helt fantastisk godt plassert, og den har ikke naboer som er negative til beliggenheten. Du snakker om at man ikke kan bygge en ny permanent barnehage i et område med for høy dekning, men her er det bare snakk om å endre status på den som allerede står der. Den går i balanse i dag, og det vil koste like mye å fjerne den som det kostet å bygge den i 2007. Gitt at alt peker i retning av at behovet bare vil øke i årene fremover kan jeg ikke se at det er god økonomi i å nedlegge en så ny og god barnehage.
Det er viktig å få denne avklaringen før det utrolig gode miljøet i barnehagen blir skadelidende.
Hvilken bydeler er det som har tomme barnehager?
Jeg har tatt meg den frihet til å bruke en del punkter fra ulike diskusjoner som omhandler barnehage inne på bloggen din. Jeg lærte en gang sandwich prinsippet; ros – kritikk – ros.
Matpenger:
Det er positivt at du tar opp dette med matpenger. Med over 80 % private barnehager (ikke plasser) i Ytrebygda er det stor sannsynlighet at mitt barn må gå i privat barnehage og jeg vil bli pålagt å betale en høyere sum enn ”maks pris” på barnehage.
Dekningsgrad:
Du skriver at dekningsgraden handler om antall barn i bydelen i forhold til antall barnehageplasser (alle barnehage plasser, inkludert private). Dette etter et spørsmål om hvordan blir de private barneplassene vektet når en teller dekningsgrad, og om det blir det tatt hensyn til at enkelte privatebarnehager har førsteprioritet av ansatte i firma?
En kjapp oversikt på Dexter (Bergen kommune – barnehage opptak) viser at alle barnehagene i Ytrebygda bydel har barn på venteliste. Faktisk er det 567 barn på venteliste, og 2154 barn i barnehager i Ytrebygda bydel. At mange av barna som står på venteliste i realiteten går i en annen barnehage er noe vi kan være enig om, på samme måte som tallene du refererer til når vi snakker om overdekning heller ikke er reelle.
Fire (4) barnehager har førsteprioritering av firmaansatte sine barn, i følge Dexter går det 213 barn i de barnehagene i dag. Det er stor sannsynlighet at mange av de barna ikke er hjemmehørende i Ytrebygda bydel, men pendlere slik som mor eller far.
Jeg har bevist ikke tatt med de barnehagene hvor andre mindre grupper har første prioritert; som for eksempel ansattes barn, søsken, medlemmer av helselag/andelshavere etc. Så i utgangspunktet er det meget vanskelig å få plass i Ytrebygda bydel, og det er før Ytrebygda barnehage legges ned.
Det kom et godt spørsmål fra anonym som jeg omformulerer litt: Hvor er alle disse tomme barnehageplassene? Jeg har ikke klart å finne de. I følge Dexter finnes de ikke i Ytrebygda bydel. Men, jeg er klar over at tallene fra Dexter ikke er oppdatert, slik som tallene som blir brukt til å se på dekningsgrad heller ikke er oppdatert. Dexter viser til at Ytrebygda barnehage har 102 barn + 1 barn på venteliste, men ved opptelling av barn ifm møte (tirsdag 24. november 2009) mellom FAU representanter og barnehagestyrer var det 120 barn i barnehagen. Disse 18 barna har nok enten vært på ventelister eller komt tilbake til barnehagen etter å ha prøvd noe annet.
Hvor er det planlagt at barna fra Ytrebygda barnehage og Rådalslien barnehage skal plasseres? Som foreldre til et barn i Ytrebygda barnehage frykter jeg at med denne usikkerheten som skapes med denne politikken som kjøres vil føre til at både foreldre og ansatte begynner å se seg etter mer sikre alternativer. Når vinteren 2010 kommer og behovet for barnehagen fortsatt er der sitter vi igjen med det tilbud som er redusert i forhold til det som er i dag.
Tror det viktigste som må gjøres må av deg Filip er dette punktet som Birger tar opp; viktigheten med avklaring. Avklaringen må også ha en grundig evaluering hvor en ser på behovet om 2 år og fremover. Her bør de ulike styrerne i barnehager i området, bedrifter og representanter for nærområdet være inkludert.
Du skriver: Vi kan ikke la vær å handle i dag, fordi vi til neste år skal få nye tall. Når vi får nye tall(som alltid tar noe tid) vil vi gå inn i sakene og vurdere evt nye tiltak.
Dette er jo i utgangspunktet en meget bra uttalelse om det hadde vært proaktivt tenking og ikke patalogisk. Tenk om du hadde tenkt slik: Ytrebygda bydel har mye utbygging på planen de neste 2-3 årene, det er klart at dette vil føre til flere som vil bo der og flere som kommer til å ta barna med til barnehage nært jobb for å få en enklere hverdag. Og ikke slik: statistikken med gamle tall sier at det er alt for mange barnehageplasser i forhold til hvor mange som bor der, så selvsagt må vi legge ned tredje (3) største barnehagen i området.
..kommer mer
...her kommer resten...
Pendling:
Du skrev: Når de som jobber og bor i bergenhus må dra ut til Ytrebygda, ja da har vi en utfordring i forhold til hvor barnehageplassene er.
Tviler på at det er mange personer det er snakk om, så jeg lurer litt på hva som er brukt som kilde til dette utsagnet. Men, dersom dette er sant så er det likevel et valg foreldrene har tatt. Ingen har tvunget de til å kjøre til Ytrebygda for å levere barna. Det finnes alternativer i dagens samfunn, kontantstøtte, dagmamma og au-pair, bare for å nevne noen.
Det kan god være de har valgt å beholde barnet i Ytrebygda barnehage for de er fornøyd med tilbudet, og ikke har noe i mot denne kjøringen så lenge det kjæreste de har ”barn” blir ivaretatt på et nivå som foreldrene er fornøyd med.
I en småbarnsfamilie er pendling ofte en del av hverdagen. En får kvalitetstid i bilen, en kan gjøre æren direkte etter jobb/barnehage, slipper omvei innom sentrum til barnehage før en drar på fjellet, besøk, etc og det viktigste: Slipper stress med å nå frem i kø før barnehagen stenger.
Så var det ros som avslutning:
Tusen takk for at du hører på oss foreldre, og vi håper at en ny og grundig vurdering blir igangsatt.
* Alle tallene er hentet fra Dexter 12 desember 2009.
(https://dexter.bergen.kommune.no)
Artikkel fra Fanaposten, 15. desember '09,om Ytrebygda barnehage
http://www.fanaposten.no/artikler/article984408.ece
Her kommer svaret..
Hei igjen!
Dekningsgraden handler om totalt antall plasser. Selv om private barnehager kan ha egne opptaksregler, så får det ikke stor konsekvens for tilgangen på plasser.
Når det gjelder søkere i Ytrebygda så har du rett i at mange det siste året/årene har søkt i Ytrebygda. Det er fordi man blir rådet til å søke hvor det er ledige plasser. På den måten får man en noe kunstig høy etterspørsel. Jeg bor for eksempel i Arna, fikk ikke barnehageplass, og ble derfor rådet til å søke i Åsane.
Du spør om hvor det er ledige plasser/tomme plasser. Det er minst to svar på det. Hva som står ledig nå og hva som vil bli ledig når det bygges barnehageplasser i andre bydeler. I 2010 får vi for eksempel 416 nye barnehageplasser. For å se hvor det er ledige plasser må vi også gå til hovedopptaket i august da det er da vi får frem hvor det er ledig kapasitet.
Aksjonen for å bevare den midlertidige barnehagen er noe jeg setter pris på. Det fremviser et engasjement som vi absolutt trenger og jeg er veldig glad for at vi har kommunale barnehager som er så populære! Jeg må likevel våge meg å spørre om hva dere egentlige aksjoner mot/for? Er det mot å avvikle brakkene? Det må vi gjøre uansett. Vi vil ikke få godkjenning til å permanent drift. Vi har et alternativ, og det er å bygge nytt. Det er det jeg sier nei til. Jeg kan ikke se at vi kan forsvare et nybygg i Ytrebygda når vi har overdekning i Ytrebygda og når vi har underdekning i andre bydeler. Hva mener dere om det?
I forhold til pendling så vil jeg selvsagt ikke utlevere navn eller telefonnr, men jeg kan love deg at det er mange som ufrivillig pendler til Ytrebygda. Jeg har nære venner som gjør det, kollegaer og jeg får ikke sjelden mail fra frustrerte foreldre.
Du spør også om hva som skjer med barna og de ansatte i barnehager som avvikles. Er man ansatt i Bg Kommune så vil man få andre tilbud om jobb. Barna vil få tilbud om plass i andre barnehager, men neppe samtlige i den samme.
Håper jeg har svart på alt nå. Detaljspørsmål rundt tall klarer jeg ikke i julen, men dere har nå fått min mening og de vurderinger jeg har tatt.
Ønsker dere igjen en god jul og et godt nyttår!
Mvh,
Filip Rygg
Legg inn en kommentar