Først Barnevakten, deretter Olweus-gruppen og til slutt AFAM. Gårsdagen var dedikert til møter om mobbing og planlegging for det Bergen kommune kan gjøre i denne viktige kampen. Tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik hadde en nullvisjon for mobbingen i norsk skole, mange latterliggjorde dette. For Bergen sin del kan vi ikke ha noe annet enn en nullvisjon.Det var tre ganske så forskjellige møter. Mens Barnevakten har et spesielt fokus på vett-nett og mediene, er Olweus opptatt av systemarbeid og helhetlige program. AFAM representerer foreldrene, og er således den gruppen som er nærmest de som blir rammet av mobbingen. I kampen mot mobbing må vi tenke helhetlig. Hva gjør vi daglig på den enkelte skole? Hvordan får vi satt et fokus på nye arenaer for mobbing? Hvordan kan vi involvere foreldrene? Og hvordan stiller vi opp for de som er kommet i en særdeles vanskelig og trist situasjon?
7 kommentarer:
Hvilke tiltak?
Mye av kritikken som Bondevik møtte var ikke på bakgrunn av uenighet om målene, men kritikerne fryktet at nullvisjonen var å kaste blår i øynene på de som ble rammet av mobbingen hvis ikke den le fulgt opp av konkret politikk. Hva har du konkret tenkt å gjøre?
I dag krever vi en plan mot mobbing på alle skolene, men det svært ulikt om man har programmer eller ikke. Det vi nå vil gjøre er å pålegge bruk av programmer på de skolene med størst utfordringer. Om ca en måned skal vi lansere en litt større sak med flere grep, men jeg venter på noen interne avklaringer. Enig med deg i at fokus må følges opp med konkrete tiltak!
Planer mot mobbing er sikkert gode tiltak. Jeg tror at mye av mobbingen kan lukes vekk ved hjelp av tilstedeværende voksne som tar tak og engasjerer seg i barn og unges liv. Jeg har selv jobbet som vikarlærer, og ser hvor viktig det er at det lærerne kommer seg ut i friminuttene og tar tak i alle uønskede hendelser. Flere menn med mer autoritær holdningen til konfliktløsning tror jeg også kan hjelpe. Skolene som er verst rammet bør kanskje leie inn "skolemiljø-vektere". Ansvarsfulle voksne som ikke nødvendigvis treger å være pedagoger, men voksne mennesker som bryr seg og som ser de enkelte elevene og deres situasjon, og som passer på at elever ikke mobbes i friminuttene og som evt. kan følge utsatte elever til og fra skolen.
Det tror jeg absolutt er viktige tiltak. Samtidig er jeg redd for at man av og til bare slår ned på handlingene, uten å ta tak i holdningen som får deg til/som gjør at du kan mobbe. Det fine med feks Olweus programmet er at man får frem hva mobbing er, hvorfor man ikke skal mobbe og man tar tak i mobberen.
Flere voksne med gule vester i skolegården er nødvendig, men mobbingen skjer på alle arenaer. Tar vi ikke tak i holdningen, ja da glipper vi på facebook, på vei til og fra skolen og på fritiden. Selv om dette ikke er skolens områder, så er det de samme elevene/barna.
Det tror jeg nok er sant. Men samtidig vil bare det at voksne griper tak i ting når det skjer på skolen ha en god effekt tror jeg. Holdninger må læres, og når man blir irettesatt som barn i forbindelse med mobbing, er det en del av læringen.
helt enig! :)
Høyere voksentetthet i skolen, ikke nødvendigvis pedagoger, men tydelige voksne.
Det må tilføres ressurser til skolene som er øremerket administrering og oppfølging av tiltak mot mobbing.
Fokus på foreldres rolle i forhold til problemet. Slik jeg ser det er det to hovedkategorier problemforeldre: De som er for lite til stede i barnas liv, og de som aldri ansvarliggjør barna sine.
Her har du tre områder å sette fokus. I forhold til tiltak mot mobbing bør du se til Ytrebygda bydel og den satsingen som er på ART.
Legg inn en kommentar