Enhet og enighet - allle trenger ikke å være like

Sosialantropologen Marianne Gullestad skal en gang ha sagt "mange forveksler enighet med enhet*". Nå raser igjen burkadebatten, vi har akkurat hatt en arrestasjon av mulige terrorister og en utsendelsesleir er brent ned. Etter å ha hørt enkelte utspill blir jeg skremt. Ikke over de konkrete forslagene som i seg selv virker lite gjennomtenkte, men skremt over det totale fravær av prinsipiell tenkning.

Noen vil kanskje si at det ikke er så farlig. Det viktigste er å få stoppet "dritten". Som nordmenn bør vi ha høyere forventninger enn det. Med all vår kunnskap, og med alle våre ressurser, kan vi og må vi arbeide for et godt samfunn for alle. Det høres gjerne selvfølgelig ut, men det er det ikke. Trosfriheten trues, grunnleggende menneskerettigheter settes til side og rettsikkerheten svekkes. For meg er dette tre områder som må vernes, vedlikeholdes og videreutvikles.

Å nekte andre å bære religiøse symboler er arrogant. Hvordan i alle dager kan vi innbille oss at vi vet bedre enn de som selv ønsker å bære et religiøst symbol? Og hvordan kan vi seriøst mene at det er mer rett eller galt å gå med onepiece enn feks hijab? Jeg for min del synes begge deler er like lite tiltalende, men det er sikkert ikke alle liker mine badeshorts heller.

Nå som Frankrike skal ha forbud mot å bære burka på offentlig sted, begynner igjen debatten i Norge. Det har til nå vært en kunnskapsløs debatt. Jeg tror du kan telle antall kvinner med burka i Norge på en hånd, fortjener virkelig det en egen lovparagraf?


Hva er vellykket integrering? At alle blir like? Eller handler vellykket integrering om deltakelse? Med mange av våre forsøk på mer integrering får vi mindre deltakelse. Et forbud mot religiøse symboler vil for enkelte vanskeliggjøre deltakelse. Hva har vi da oppnådd?

Ja vi skal ha et sett felles verdier, lover og retningslinjer i samfunnet. Men vi trenger ikke å være enige om alt. Selvsagt skal vi beskytte barn mot overgrep, vi skal beskytte kvinner mot vold og vi skal slå hardt ned på terror, men vi må samtidig ha respekt for ulik tro, for ulike politiske syn og for ulik kultur. Det er fint at folk kler seg forskjellig, det er fint at folk finner meningen med livet og det er bare bra at vi har noe annen musikk enn kun Ole Ivars.

Det er skummelt med fravær av prinsipiell tenkning. Selv har jeg bedt kristne grupperinger om å stå skulder til skulder med muslimske grupperinger når de kjemper for retten til friskoler, trosutøvelse, bygging av forsamlingshus og religiøse symboler. Det er naivt å tro at et forbud mot muslimske skoler ikke i neste omgang vil føre til et forbud mot kristne friskoler. I Frankrike har man ikke bare forbudt hijab i skolen, men også mot kors. Deler av debatten og mulige resultater av debatten er således mer ekstrem enn i mange muslimske land. Vi har en merkelig form for sekulær fundamentalisme. En forunderlig tro på at vi sitter på den hele og fulle sannhet. Men det vil ramme oss selv. Imorgen.

Det er ikke et problem at folk flest ikke er enige om alt. Det er bare bra.

*Jeg kan dessverre ikke finne en kilde på internett, jeg har kun fått dette muntlig formidlet.