Bekjennelsesparagrafen

I dag gikk sentralstyret i KrF inn for strategiutvalgets forslag om å fjerne dagens bekjennelsesparagraf. I stedet vil man styrke formålsparagrafen. Forslaget vekker sterke reaksjoner hos flere. Selv er jeg skeptisk til endringen, men jeg kan godt forstå de som ønsker dette.

Det er klart at mye har forandret seg siden KrFs etablering i 1933. Hadde KrF blitt startet i dag ville neppe partilovene sett ut slik det gjør nå. Etter et dårlig valg ønsker mange fornyelse i KrF. Jeg tviler på at dette representerer en vellykket fornyelse, men det har for mange blitt et symbol.

Svært få utenfor KrF finner denne problemstillingen interessant. Men flere i KrF har klart å gjøre dette til en svært viktig sak. Å tro at KrF bli mer aktuell fordi partilovene får noen andre ord er ganske naivt. Jeg tror ikke vi får noe velgerras pga dette, det er god politikk og gode løsninger som appelerer.

Enkelte medier har skrevet og sagt at det nå åpnes for muslimer i partiledelsen. Det er nok en overdrivelse. Jeg tviler på at muslimer vil gå inn i et parti med et formål om å kjempe for kristne verdier. Men det er jo en god overskrift på nettavisene.

For noen velgere er det grunn til å tro at endringen skaper en viss uro og usikkerhet. Man ønsker trygghet for hva partiet egentlig står for. Hva skiller KrF fra andre partier? Dette blir viktig for partiledelsen og resten av partiet å ta på alvor. Hvis man først gjennomfører en slik endring, så vil det kreve mye av partiet fremover. Det vil først og fremst handle om politikk.