Til behandlingen av skolebruksplanen har vi fått 112 høringsinnspill. Mange av disse tar opp dette med prognoser. Relativt mange mener kommunens tall er for pessimistiske og unøyaktige. Alle har delvis rett i at tallene ikke stemmer. Alle har helt rett i at tallene ikke er sikre. Prognoser er ikke fasiten, men de gir en viss formening om utviklingen.
På bt.no kan vi lese at Komitee for oppvekst fikk presentert tall og prognoser som sjokkerte oppvekstkomiteen i Bergen bystyre. De konkluderte raskt med at kommunen har regnet feil. Kanskje. Kanskje ikke. I forslaget vi presenterer neste uke kommenterer vi selvsagt disse tallene.
Noen har spurt meg om det var jeg som ordnet prognosene slik det passet egen argumentasjon. Om vi har politiske elevtallsprognoser. Det kan jeg avkrefte. Jeg har ikke hatt noen som helst påvirkning på beregningen, men jeg må stadig forsvare den.
Selvsagt er det usikkert, og selvsagt vil vi ta feil. Forhåpentligvis ikke veldig feil, men forutsetningene endrer seg naturlig nok etter at en prognose er laget. Skolegrenser justeres, barn begynner på privatskoler, byggeplaner forsinkes, bostruktur endres og fritt skolevalg spiller inn.
Det er ikke lett å planlegge skolekartet. Vi trenger prognosene, de vil kunne gi nødvendig informasjon om utviklingstrekk, men altså ikke hele sannheten. I tillegg trenger vi kløkt hvor vi sikrer både noe ledig kapasitet og fleksibilitet i fremtiden. Feks vil det være avgjørende at man setter av tomter for mulige nye skoler.
Medieoppslagene om skolebruksplanen blir det stadig flere av. Snart slipper vi planen som jeg tror og håper vil gi en enda bedre Bergensskole og ikke minst, en god samfunnsutvikling.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
3 kommentarer:
Et "kanskje, kanskje ikke"-svar er altfor passivt i et så viktig spørsmål. Prognoser som viser netto fraflytning fra Råstølen, et område i ekstrem utbygging, faller på sin egen urimelighet. At store byggefelter, blant annet i Vindharpevegen, er uteglemt, kan du heller ikke løpe fra. At alternativene med paviljonger på Skeie skole ikke er utredet vitner om hastverksarbeid og dårlig håndverk.
Det krever sin mann å innrømme at man har tatt feil. Vil du vise deg som en?
Prognoser er prognoser, og det ligger i tallmaterialets natur en usikkerhet. Jeg vil bare påpeke at ettertiden har vist st prognosene fra forrige skolebruksplan og skolebehovsplanen før den har i flere tilfeller vist seg å være veldig feilaktige. Se bare på Årstad bydel, det det ut fra tallmaterialet ble foreslått å legge ned skoler. I dag ser vi fra elevtallene at det er godt at prognosene for Årstad ikke ble fulgt.
I dag skal Komite for oppvekst ha folkemøte i Fyllingsdalen. Jeg håper at prognosene for denne bydelen er riktige. Hvis ikke blir det et problem når det settes i gang enda mer utbygging rundt Varden og Seljedalen skoler. De vil bli sprengt! Hvis man i tillegg legger ned Seljedalen skole sitter befolkningen i Fyllingsdalen igjen med det glade vanvidd, der hele skolestrukturen i bydelen må forrykkes. Det er ikke plass på dagens Løvås skole til å ta imot elevene fra Seljedalen. Skal man i tillegg følge nærskoleprinsippet må en rekke elever også bort fra Løvås skole og plasseres på andre skoler i bydelen. Ja, det er plass til dem i dag, men det er synd for foreldre med flere barn som på denne måten i verste fall må sende barn til tre forskjellige barneskoler.
Prognoser, modeller og store talls lov er metoder som må respekteres og det er dessverre mange innspill i denne debatten som ikke gjør dette.
Men disse må brukes riktig!
Åpenbare avvik må undersøkes seriøst.
Spørsmål til tallgrunnlaget som må besvares:
Hvordan kan en forventet økning i antall boliger på 3573 kun resultere i en elevvekst på 116 elever for hele Fana bydel?
Aksjonsgruppen Smørås skole
I følge utkast til skolebruksplan(s. 249) skal dette gi er vekst på 1250 elever.
Forklaringen som gis i høringsutkastet (s. 79) er at dette skyldes endringer i de aldersfordelte flyttestrømmene men kan vanskelig alene forklare det ekstreme utslaget.
Legg inn en kommentar