Flertall for - samme flertall mot

I dag skal jeg holde flere innlegg i Stortinget, vi skal diskutere forslag til endringer i alkoholloven, representantforslag om tiltak for tryggere byer og representantforslag om lokalsykehusene. Felles for disse sakene er at representanter for regjeringspartiene(og i noen tilfeller opposisjonspartiene) er enig med KrF. Likevel kommer et stort flertall i Stortinget å avvise KrFs forslag.

Ingen av forslagene til KrF vil koste penger, ofte brukes økonomi som argument. Ei heller mangler det utredninger bak forslagene, det er nettopp nye utredninger og planer KrF ber om. Du kan heller ikke skylde på manglende faglig dekning. I rusdebattene har både politi og forskere tatt til orde for KrFs forslag. I sykehusdebatten fremmer vi blant annet et forslag Legeforeningen har gått inn for. Og til slutt: man kan heller ikke påstå at forslagene mangler oppslutning hos folk flest, sannheten er at folk flest er enige med KrF.

Så hva er det som gjør at demokratiet ikke kommer til sin rett? Hva er det som gjør at opplagt fornuftige forslag med bred oppslutning ikke blir vedtatt. Her på gangen kalles det politikk. Tragisk. Jeg forstår at man har flere forhold å tenke på når man deltar i et regjeringssamarbeid, for KrF er det feks samme hvem som foreslår tiltakene, bare de blir foreslått! Etter mange år i flertalls regjering evner ikke posisjonen å vedta tiltak som gjør byene tryggere og vedtak som gir trygghet for lokalsykehusene. KrF tar kampen i dag.


PS! Det er jo mye moro her på tinget, ble tipset om denne i dag:

Du vet du er SVepper når:

- Du har kåken fullt av elektronikk, men du hater kapitalisme.
- Du er selverklært feminist, men støtter Hamas.
- Du bruker laptop, iPhone, etc. og tror du boikotter Israel...
- Du hater religion, men elsker islam.
- Du vet du har monopol på sannheten.
- Du tror at alle som er uenig med deg er fascister.
- Du elsker fremmedkultur, så lenge du ikke bor der.
- Du er for full ytringsfrihet, så lenge alle er enig med deg.