1. Medienes omtale av skolen og lærerne. Et godt eksempel er oppslaget om at dagens lærere har lavere IQ enn før.
2. Mas om økt lærertetthet. Ensidig fokus fra politikere og fagforeninger om antall lærere fører til feil ressursbruk som igjen går ut over de lærerne som allerede arbeider i norsk skole. Dermed har man ikke råd til andre viktige satsinger.
3. Lav lønn. Vi har høyt ressursbruk i norsk skole, men det skyldes ikke lønningene, men antall lønninger. Det er ingen grunn til å kutte i lærertettheten, men det er ingen tvil om at økt lønn vil være et bedre tiltak enn flere kollegaer.
4. Yrket utvannes. Mens man går inn i lærerutdanningen for å bli pedagog, ender man fort opp med å arbeide som sosialarbeider, familieterapeut og kontorsekretær i tillegg til det å være lærer.
5. Skiftende politikk og ikke forskningsbaserte satsinger. Det kan synes om norsk skole har vært en arena for at politikere og andre skal fronte alle slags prosjekter uten at man kan sannsynliggjøre læringseffekt eller noe som har et forskningsmessig belegg.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
3 kommentarer:
Gode poenger.
Foreldre tror i mange tilfeller at så lenge skatt er betalt så er det lærernes oppgave å oppdra ungene.
Har selv vært alenepappa 100% siden 1998 for to barn som nå er tenåringer. Har inntrykk av at lærerne har mistet mesteparten av sin autoritet og går selv rundt seg selv i labyrinten av AP reformer.
Gode punkter. Her er flere:
6) ufaglærte brukes som assistenter/vikarer
7) pedagoger er kunnskapsarbeidere først og fremst, men sammenlignes med feil yrker: omsorgsarbeidere (sykepleiere)
8) når kunnskapsnivået i befolkningen øker, som nå, må lærernes utdanning også heves tilsvarende - masternivå, også på lavere trinn. Det vil også øke forståelsen for forskningens betydning - hva den kan brukes til og hva den ikke kan brukes til.
http://sketchesbyvigdis.wordpress.com
Hei. En del gode poenger her. Samtidig er det et sammensatt bilde og "lav status" er nok ikke eneste utfordring for læreryrket og utdanningen.
- Lønn kan selvsagt bøte på noe av statusen, men samtidig vil det gi kommune og fylkeskommune utfordringer med å fylle andre viktige stillinger hvis én utdanning gir langt høyere lønn enn en annen med tilsvarende lengde. Hva tenker du om det? En god vei å gå er jo å øke antall femårige grunnskolelærerutdanninger slik at kompetansen blir høyere og høyere lønn lettere å legitimere.
- "Lav status" er jo først og fremst et problem for rekrutteringen til de forskjellige lærerutdanningene. Den er heldigvis på veldig positiv fremgang både på grunnskolenivå og på adjunkt/lektornivå. I tillegg til å jobbe med status (hvor man blant annet er avhengig av å påvirke andres meninger) kan man også gjøre andre ting for rekrutteringen. Én ting som er viktig for rekrutteringen er selvsagt "status", men også det du sier om hverdagen hvor lærerne ikke har tid til å være lærer. Det må fikses og byråkrativeldet må reduseres.
Men man må sørge for å rekruttere de riktige til lærerutdanningene. Og når det gjelder "de riktige" så er ikke det nødvendigvis de med høyest IQ eller best "karaktersnitt", men de som er mest motivert til å gjennomføre utdanningen på en god måte for å bli en god lærer. For det er ikke bare rekruttering som er viktig, men også det at studentene gjennomfører utdanningen, og det er viktig at de som gjennomfører finner veien ut i læreryrket. For å få de riktige og de som gjennomfører må rekrutteringen bli tydeligere og gi et mer reelt bilde av både selve utdanningen og læreryrket. Det er også viktig å differensiere mellom grunnskolelærerutdanningene og lektorutdanningene og hvilke yrke man møter i etterkant. Noen er nok bedre egnet til å undervise sjetteklassinger enn tredjeklassinger på vgs, og omvendt. Jeg tror det vil hjelpe å forsøke å øke bevisstheten på forskjellen mellom disse utdaningene/yrkene.
Mvh
Per-Arne
Legg inn en kommentar