Jeg elsker kuer

Jeg har det vanskelig i følelseslivet akkurat nå. Det er vonde følelser. Mitt kjærlighetsforhold til norsk landbruk er ganske sterkt, men de siste dagers pinlige aksjoner og talltriksing gjør forholdet svært turbulent. Landbruket er en viktig næring, en viktig del av distriktsnorge og en viktig del av kampen for miljøet. Vi ønsker kortreist mat, arbeidsplasser i distriktene og spennende næringsutvikling.

Jeg skal ikke gjøre det hele for flåsete. Jeg kunne skrevet mange linjer om hvor flotte kuer og sauer er. I grunn elsker jeg kuer. Men det er lite interessant. Poenget er at landbruket er mer enn en av mange næringer. Den bærer mange tradisjoner, den forteller svært mye av vår historie og den kan på mange måter knyttes til vår identitet. Det betyr ikke at Dagros skal pløye åkeren og at vi ikke skal tenke fremtidsrettet. Men vi har en arv som skal tas vare på og vi har behov for et livskraftig landbruk også de neste 100 årene.

Når man trikser med tall så svekkes saken din. Det er synd. Bøndene fortjener et løft. Alternativt vil produksjonen synke, flere gårdsbruk nedlegges og maten vil transporteres enda lengre. Det er et stort paradoks vi nå har et stort opprør samtidig som at Senterpartiet(tidligere Bondepartiet) sitter i regjering med ansvarlig statsråd. Kanskje vil norske bønder gjøre som de svenske, stemme ikke sosialistisk ved neste valg. Det kan være lurt, KrF vil ta fighten.