SV trenger ikke fiender

Kjære SV....

Hva skal man med fiender når man har slike venner? Det er ingen partier hvor dette er mer sant i, enn SV. Gang på gang slår de hverandre ned. Dette skyldes trolig flere forhold, ikke alt er selvforskyldt, men det er på høy tid at man rydder i debattform og partikultur.

Hvorfor mener jeg noe om SV? Først og fremst fordi jeg kjenner meg igjen. Dette har også KrF opplevd noen ganger etter "katastrofevalget" i 2003. KrF ligger nå enda dårligere an enn i 2003, men vi har heldigvis klart å snu mentaliteten som preget partiet i nesten ti år. Det handlet om havarikommisjoner, bitre partiveteraner, baksnakking, grasrotopprør, svertekampanjer og utidige medieutspill. Noen vil kanskje si at det er sunt med motstand og debatt i eget parti, selvsagt er det det, men kronisk motarbeidelse er neppe bærekraftig for et parti som vil være over sperregrensen. Dette skjønte KrF, for SVs skyld håper jeg de også skjønner det.

Til tross for at KrF og SV står langt i fra hverandre ideologisk, deler vi standpunkt i en rekke saker. Feks miljø, bistand og bekjempelse av fattigdom i Norge. For den rødgrønne regjeringen og for Norges del, trenger vi partier som løfter disse sakene når ikke KrF selv sitter i regjering.

Mediene elsker interne konflikter. Etterhvert har flere mediehus samlet inn e-post adressene til alt som kan krype og gå i partiene, disse listene brukes så for å spamme oss tillitsvalgte med spørsmål om alt mellom himmel og jord. Til slutt i undersøkelsen står det ofte: "Kryss av dersom du kan tenke deg å kommentere saken". På denne måten får feks NRK to muligheter: De kan lage en sak om uenighet blant partiets tillitsvalgte om ledelsens strategi. Eller de kan ringe til den "ene rare tullingen fra indre Bortvekkistan" og presentere han som en "sentral SV-topp". I alle partier til enhver tid er det ulike meninger, for velgerne er dette egentlig uinteressant om det finnes en fyr som er tredje vara til kommunestyret i Løddingen som mener noe annet enn Audun Lysbakenn. Men media presenterer dette som en nyhet med store overskrifter.

Media er ikke den som bør anklages og noe kan man selvsagt ikke beskytte seg mot, men som parti kan man velge en litt mer fornuftig strategi enn å alltid velge konflikt som arbeidsform. Dette er lettere sagt enn gjort, men man kan jobbe med det. Det handler om å ha arenaer for de gode diskusjonene og sikre at alle er bevisste på å snakke opp prosjektet. Det handler ikke å blind lojalitet til Audun Lysbakken eller for min del, Knut Arild Hareide, men om lojalitet til prosjektet som jeg tross alt meldte meg inn i fordi jeg tror på det.

Lykke til SV!