KrF kan ikke være Høyre-light

I går hadde jeg gleden av å diskutere borgerlig samarbeid med Helge Andre Njåstad(Frp), Paul Joakim Sandøy(Høyre) og Mona Hellesnes(Venstre). Med KrFs landsstyrevedtak for snart to uker siden har nå alle de fire ikke sosialistiske partiene på Stortinget signalisert at et nytt flertall også gir en ny regjering med en ny statsminister. Det er en bra begynnelse. Samtidig er vi bare i begynnelsen, frem til nå er det først og fremst motstanderen som har samlet de fire partiene. Akkurat nå er det aller viktigste å få de rødgrønne ut av regjeringskontorene.

Det blir vanskelig, om ikke umulig for regjeringstrioen å peke på borgerlig kaos ved dette valget. I 2009 var dette hyppigere sagt enn hva Ap, SV og Sp ville prioritere politisk. Denne gang vil vi forhåpentligvis få en debatt om politiske skillelinjer. Hvordan ser nye Norge ut med Erna som statsminister og Knut Arild Hareide som utenriksminister? Hvordan skal Ap "ta Norge videre" slik de skriver på sine plakater?

Leder i Unge Høyre, Paul Joakim Sandøy sa i går at vi måtte forvente at de rødgrønnes kritikk mot oss i stor grad vil handle om Frp. Det tror jeg er helt rett. Jens vil hamre i vei om at Høyre skal måtte gi seg for Frps uansvarlig økonomiske politikk. Liv Signe vil stille KrF ansvarlig for Frps mange utspill om landbruket. Audun vil ha Venstre til å svare på Frps asylpolitikk.

Trolig vil også media bite på strategien til de rødgrønne. Veldig mye vil handle om hvordan håndtere forskjellene mellom sentrum og ytterste høyre. Vår utfordring blir å vise at vi ser de samme uenighetene på sosialistisk side. Arbeiderpartiet har feks en like dårlig klimapolitikk som det Frp har. Disse forskjellene er absolutt viktige tema i en valgkamp. For SV og klimaet er det en tragedie at Ap er størst. For KrF og klimaet er det gledelig at Frp ikke er størst. Dette må også være meldingen til veglerne: alternativene er avklart, men den politiske tyngden skal avgjøres.

Min største skrekk lokalt og nasjonalt er å oppfattes for lik og liten til at velgerne ser seg tjent med å stemme på oss. Som jeg hørte en velger si forrige valgkamp: "Jeg stemmer Høyre for jeg vet jo at dere er med uansett." KrF kan ikke være et Høyre-light. Hvorfor skal man stemme på light versjonen hvis man kan få orginalen?

KrF må derfor evne å både vise vei til et nytt alternativ og dyrke frem forskjellene i alternativet. De fire borgerlige partiene er ikke tjent med å være enig i alt. Tvert i mot bør det være debatter oss i mellom. Det er velgerne kun KrF kan appelere til på venstresiden, tilsvarende har Høyre, Frp og Venstre det. Helge Andre Njåstad, ordfører på Austevoll for Frp sa i går: dere er mine konkurrenter, de rødgrønne er vår motstander. Det er godt sagt.