Dieselkrigen

Det var få allierte som støttet Bergen kommune da forslaget om Bybane første gang ble presentert. Tilsvarende få har det vært når vi kom med forslaget om miljødiffernsiering i bomringen. Bergen har hatt særskilte miljøutfordringer som har krevd ny måte å tenke på. Vegvesenets snuoperasjon om lavutslippsoner i går er en svært etterlengtet seier, til tross for at dette selvsagt også har problematiske sider.

Bergen kommune har i flere år ivret for å bruke "forurenser betaler" prinsippet i veitrafikken. Til nå har opposisjon og regjeringen vært mest opptatt av køprising og andre systemer som rammer alle, også de som tar bevisste miljøvalg når de kjøper bil. Det i den sammenheng verdt å minne om at noen biler slipper ut avgasser tilsvarende 300 andre biler til sammen. Det er liten rettferdighet i å la alle kjøretøy betale det samme.

Fra statlig hold har det lenge vært liten begeistring for lavutslippsoner og miljødiffernsiering. Jeg stilte høsten 2010 spørsmål til regjeringen om lavutslippsone. Da hadde Bergen vedtatt dette flere ganger. Og kort fortalt er historien slik:

1. desember 2010: Daværende samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa avviser lavutslippsone som et godt tiltak for å redusere lokal luftforurensing.

Spørsmålet om lavutslippssoner har blitt grundig vurdert av Vegdirektoratet og Samferdselsdepartementet. Utgangspunktet for arbeidet med lavutslippssoner har vært at lavutslippssoner ville bidra til å begrense lokale svevestøv- og NO2 -konsentrasjoner. Lavutslippssoner vil medføre relativt høye administrative kostnader. Det vil være utfordrende å håndheve en slik ordning ovenfor mange utenlandske kjøretøy. Lavutslippssoner vil i tillegg ha tidsbegrenset miljøeffekt ettersom innførte avgasskrav uansett ventes å gi kraftig nedgang i eksosutslippene fra vegtransporten.

1. oktober 2012: Statens Vegvesen kommer med motstatt konklusjon:

Statens vegvesen anbefaler etablering av en hjemmel om lavutslippssoner i Vegtrafikkloven. En slik hjemmel gir Samferdselsdepartementet lov til å godkjenne søknad fra en kommune om å innføre lavutslippssoner. Den vil gjøre også gjøre det mulig for kommunene om nødvendig å gebyrlegge bruk av forurensende dieselbiler innenfor en lavutslippssone.

Flere av de som har latt seg intervjue etter den noe overraskende vendingen fra Vegdirektoratet påpeker at man i sin tid fikk avgiftslette for dieselbiler, da er det rart at man nå skal straffes med nye avgifter. Det er helt klart problematisk. Enkelte omtaler det som dieselkrigen. I Oslo forbys dieselbiler på enkelte dager og nå vil Vegdirektoratet gjøre det dyrt for dieselbilene i Oslo, Trondheim og Bergen. Noen vil nok også latterligjøre de gamle miljørådene fra statlig hold. Men: Det er ikke helt svart/hvitt dette. Dieselbiler er fortsatt bedre for klimaet enn mange bensinbiler, problemet er den lokale luftforurensingen. Derfor er det ganske fornuftig at lavutslippsone forbeholdes Norges tre største byer.

Bergen vil nok ønske å lage sin egen utgave av lavutslippsonene. Målet må være en differensiering, ikke at man skal hente inn mer til statskassen som feks en oblatordning for dieselbiler. De som velger miljøvennlig må kunne registrere lavere bompenger i årene fremover. Derfor er ikke dette en dieselkrig, også de verste bensinbilene bør betale mer.

Til slutt: Det er ganske gjennomgående i norsk klima- og miljøpolitikk at vi i stedet for å gå til roten av problemet, ofte bytter pest med kolera. Ta feks energipolitikken hvor vi i stedet for å redusere energibehovet, ender opp med å gjøre nye miljøsynder for å kunne bytte produksjonsmetoder. Du løst alt hvis man bare reduserte forbruket. Samme gjelder med mat, hvor vi i vår iver etter å velge riktig ender opp med økologiske produkter transportert rundt hele kloden før den kommer til vår talerken. At man nå har byttet bensinbiler med dieselbiler for å så bytte dieselbiler med bensinbiler viser igjen hvor håpløst det kan bli. I stedet skulle vi alle beveget oss mot utslippsfrie alternativer og aller helst redusert bevegelsesbehovet.