Hvor forsvant friheten?

Vi får gjentatte ganger høre at Norge er et fritt, liberalt, åpent, demokratisk og tolerant land. I Norge skal det være plass for alle. Alt dette er ord jeg selvsagt stiller meg bak. Frihet til å mene, tro og si det du vil er grunnleggende. Men det er etterhvert mange grunner til å spørre om friheten er i ferd med å forsvinne.

Mange har problemer med å forstå at jeg som representant for KrF, i flere debatter ser ut til å være muslimenes fremste forsvarer. Ja, det er faktisk med hensikt. Men husk at det er forskjell på det, og det å være en som forsvarer Islam. Det er svært mye med Islam som jeg personlig synes er helt bak mål, men trosfriheten skal likevel ikke knebles.

Når man prøvde å frata Frelsesarmeens ungdom statsstøtte, pga et internt reglement, så vi at toleransen kun strakk seg til de man selv var enig i. Jeg har aldri tolket toleranse så snevert, og kan det i det hele tatt kalles toleranse?

Eli-Karine Vik spurte meg tidligere i dag om hva jeg mente kunne gjøres i forhold til rasisme i Europa. Et vanskelig og komplekst spørsmål. Men kanskje det viktigste er å stoppe de styrende organers fundamentalisme? Hva som er politisk korrekt blir stadig mer snevert. Mener du ikke det samme som på statsministerens kontor, ja da har du ettterhvert et stort problem. Hvis vi fjerner toleransen, skaper vi grobunn for forskjellsbehandling og i verste fall for grov diskriminering og rasisme.

Når kvinner skal tvinges til å la hijab'en være hjemme, barn skal nektes å bære kors og frivillige organisasjoner skal nektes å mene noe politisk ukorrekt om egne ansettelser, ja da er vi et stykke fra de fine ordene denne bloggposten startet med.

Jeg ville aldri sendt mine barn på en muslimsk skole, men jeg støtter opprettelsen av muslimske skoler. Jeg kan ikke se at det finnes gode prinsippielle grunner som gjør at vi kan Steinerskoler, kristne skoler, katolske skoler og offentlige skoler, når vi samtidig skal nekte muslimske skoler. Det er overhodet ikke holdbart. Alle skoler må uansett følge de offentlige læreplanene.

Å nekte muslimer å starte en friskole er diskriminering.

Noen er forledet til å tro at dette handler om kristendommens plass i det norske samfunn. Det mener jeg er skivebom. Kristendommens plass i Norge handler om hva dette landet er preget av kulturet og verdimessig, samt det forhold at det store flertall tilhører statskirken. Det skulle da bare mangle at også dette preget skolen, barnehagen og resten av offentligheten. På samme måte som vi kan forvente at Islam preger samfunn i andre deler av verden, kan innvandrere forvente at kristendommen preger Norge.

Men når du kommer til Norge, når deltar i det norske samfunn, skal du aldri tvinges til å mene noe, eller nektes å mene noe. Du skal ha frihet.

Hvor forsvant denne friheten som vi så ofte fremhever som det flotte med det norske samfunn? Hvor forsvant respekten for at noen kan mene det vi mener er gammeldags og utdatert? Hvor forsvant tryggheten for at man kan utøve sin tro uten å bli diskriminert?

Foto 1 og 3: sxc.hu / elestren

Har du først begynt å lyge...

...så må du bare fortsette, og fortsette er det noen som har sagt. I hijab-saken har det kommet avsløringer, på avsløringer, uten at verken statsministeren eller justisministeren har kommet med en dementi eller full åpenhet om prosessene. Det parodiske med det hele er at dette kun handler om et lite tøystykke som en, kanskje to kvinner ville gå med. Nå kan dette tøystykke i verste(beste) fall føre til at regjeringen mister makten ved det kommende valget.

I dag hevder VG at to regjeringsdokumenter røper at både statsminister Jens Stoltenberg og justisminister Knut Storberget konkluderte formelt med å si ja til hijab i politiet - lenge før saken eksploderte offentlig. Hvis det er riktig, noe regjeringen på på arbeiderpartiets og regjeringens hjemmesider i dag hevder er feil, ja da kan vi lure på hvor lenge det er før den ikke-sosialistiske siden har et overveldende flertall på meningsmålingene. Allerede i dag har de rød-grønne mistet flertallet i BT-målingen.

Det er ille for de som har tidligere har fått skylda, de stakkars politikvinnene som er blitt brukt i dette spillet og for alle politikere som nå må forvente enda mer politikerforrakt. Som politiker selv kjenner jeg meg ganske frustrert over regjeringens opptreden i stadig flere saker. Det er ikke nødvendigvis politikken som provoserer, men spillet, løgnen og triksingen. Norge fortjener bedre.

Til slutt gleder jeg meg over at dagens måling igjen viser at KrF er fjerde størst og at vi ligger greit over forrige stortingsvalgsresultat. Vi er i siget!

Manglende politi = utrygghet ??

Voldteksbølge, skyting på Karl Johan, åpenlyst narkosalg, mye vold i hjemmet og brutal ungdomsvold er overskrifter som får de fleste av oss til å føle oss utrygge. Nesten uten unntak kommer politikerne(meg innkludert) på banen og krever mer politi. Men er det virkelig så enkelt?

I Mexico klarte narkokartellene å tvinge politimesteren i byen Ciudad Juárez til å trekke seg. Hvis ikke truet de med å drepe en ny politimann hver 48. time. Volden vant. Bare i fjor ble 60 politimenn myrdet i denne byen. Dette til tross for at man har satt inn 45 000 militære og 5 000 føderale politimenn i kampen mot narkohandlerne. Kanskje de oppnår noe med over 50.000 til i kampen mot narkotikaen og dens voldsmenn, men det spørs om ikke det er helt andre ting som kan gjenreise tryggheten i Mexico. Flere samfunnsforskere peker feks på fattigdom og arbeidsledighet som mye viktigere forklaring enn mangel på politi.

Når langt over halvparten av alle voldsepisoder skjer i alkoholrus, er det ingen tvil om at vår ruspolitikk virker inn på voldssituasjonen, enten det er i storbyene eller i hjemmet. Det samme gjelder omsetningen av narkotika. Klarer man å gjøre noe med smuglingen, vil man trolig også gjøre noe med bruken. I Bergen klarte vi å få en liten reduksjon i skjenketidene, noe som umiddelbart ga en positiv effekt i henhold til politiet.

Trygghet er elementært og komplekst. Det er ikke nok å doble antall politifolk, selv om også mer synlig politi er viktig. Men husk bare at mesteparten av volden skjer i hjemmet.

I hjemmet er det ikke noe synlig politi, ei heller videoovervåking.

Gode holdninger og god verdiformidling er grunnleggende når man snakker om å bekjempe utrygghet. Men praktiske ting som videoovervåking, belysning, satsing på krisesentre, bedre akutte tjenester og nærmiljøtiltak kan være avgjørende. Vi har sett mange bydeler og områder bli snudd fra noe negativt, til svært positivt pga et brennende engasjement fra de som selv bor der. Det er ingen grenser for hva en ildsjel kan få til.

Det er ikke likhetstegn mellom utrygghet og lite politi. Men mer politi vil selvsagt hjelpe.

Foto 1: sxc.hu / gerard79

Foto 2: sxc.hu / Rotorhead