I dagens BT kritiserer SV v/Simen Willgohs og journalist i BT Sjur Holsen KrF for å ikke ville være med på en ensidig markering for sivilbefolkningen i Gaza. KrF deler engasjementet til både Holsen og SV når det kommer til tap av menneskeliv. Ethvert tap er et for mye. Og det er nettopp derfor det ikke passer seg å gjøre dette til en politisk markering. KrF ønsker tvert i mot at vi kan legge vekk politiske synspunkt og markere medfølelse med tapet av ethvert liv i denne konflikten. Enten det er i Gaza eller i Sderot.
SV har gjennom konflikten i Midtøsten resirkulert en rekke gamle forslag. Man vil ha økonomisk boikott, forbrukerboikott, oljefondboikott, dårligere vilkår for organisasjoner som støtter Israel og nå vil man altså gjøre dette til en konflikt med kun en side. KrF synes et tap av menneskeliv er like alvorlig uansett hvor det skjer. Derfor vil vi at bystyret ved en felles markering bør ta med begge sider. Så enkelt, så vanskelig.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
9 kommentarer:
Tragisk konflikt - men flott at du samtidig klarer å løfte frem et glemt folkemord, nemlig Kongo, Filip!
Mens mediene i Norge er fulle av historiene om de som er skadet og drept i Midtøsten, glemmer man årlig 550.000 i Kongo. Men dette er man helt blind for, også i de miljøene som hevder å være opptatt av internasjonal solidaritet.
stemmer neppe SV til høsten, tragisk...
Som vanlig dør det 100 ganger flere palestinere en israelere.1300 mot 13
Det er altså Hundre ganger viktigere å markere massedrapet en å markere for de ti soldatene som gikk inn på palestinsk område og de tre sivile.
INorge dør det hundrevis av narkomane og nesten like mange hvert år i bilulykker.
jeg har jobbet med utsatt ungdom imange år
men jeg har aldri sett en minnemarkering eller tiltak for å hjelpe før de dør.
Har En Israeler Høyere verdi en alle andre for deg FiliP?
Alle mennesker har et ukrenkelig menneskeverd. Denne debatten trenger perspektiv, ikke politiske markeringer. Når det pågår en konflikt med tap på begge sider, må det være en selvfølge at man ved en markering tar med begge sider. Noe annet er smakløst overfor de ofrene som vi da evt ikke skulle ta med.
Hei Filip! her er jeg for å hakke litt på deg igjen. Håper du ikke tar på vei.
Først: Flott at du er opptatt av Kongo; dette er en konflikt som får groteskt lite oppmerksomhet i medier generelt - ikke bare norske. Jeg har selvfølgelig en mistanke om at Kongo er en nyttig tragedie for deg i denne sammenhengen. For å komme med en satt på spissen og ganske drøy påstand: Du later som du bryr deg om lidelsene i Kongo for å veie opp for at du konsekvent går Israel i forsvar. Altså: Jeg anklager deg for å være en hykler. (Dette er en såpass drøy og injurierende påstand at jeg rett og slett burde legge navnet mitt bak for ikke å fremstå som en annen internett-drittkaster. Eller forresten: Ta kontakt hvis du ble såret)
2: Du sier at "KrF synes et tap av menneskeliv er like alvorlig uansett hvor det skjer" og i kommentaren ovenfor denne "Når det pågår en konflikt med tap på begge sider, må det være en selvfølge at man ved en markering tar med begge sider. Noe annet er smakløst overfor de ofrene som vi da evt ikke skulle ta med."
Jeg skjønner poenget ditt: At SVs ønske med markeringen også er å fortsatt sende et signal til Israel om hvor de har oss. Det vil selvfølgelig ikke dere i KrF, ettersom dere er glade i Israel. Osv. Nå kan det argumentet ditt om at SV "gjør dette til en politisk markering" også brukes mot deg selv, mener nå jeg. La meg forklare hvorfor jeg kan mene noe slik:
Grunnen til at du ikke vil være med på en markering som viser nestekjærlighet og solidaritet med et folk som lider - tusentalls døde, titusentalls skadede, hundretusentalls pårørende osv, er at du vil markere deg ovenfor det du mener er et ensidig og ubalansert syn fra SV (og de andre). Argumentet om at det er to parter i denne krigen er legitimt, all den tid Hamas er en reell trussel mot et og annet sivilt liv i israelske byer, men å si at det er to parter som lider i denne konflikten blir for dumt. Som jeg var inne på snakker vi ikke bare om antall drepte, men om et helt folks situasjon.
3: Jeg vil gjerne bruke et argument jeg har brukt mot deg tidligere. Du og dine meningsfeller (i denne saken) ønsker å fremstå som balanserte og perspektiverte vis a vis (f.eks.) SV fordi de "bare ser de palestinske lidelsene" mens "dere" ved hjelp av universell nestekjærlighet og et rolig og rasjonelt sinn evner å se to sider av saken og ta innover seg alle menneskenes lidelser (beklager ironien). Så høyverdig av dere.
Saken er at Israel som stat og krigsmakt langt på vei nærmer seg ondskap og hensynsløshet satt i system. (Jeg kan godt utdype dette hvis du ønsker) (Ta i såfall kontakt med meg direkte) (Nei, jeg vet ikke om jeg orker) (Har mye annet å gjøre egentlig). Problemet med en slik kjensgjerning er at de som erkjenner tingenes faktiske tilstand kan oppfattes som ensidige og ubalanserte, barbariske og løgnaktige.
Lykke til videre, og måtte Gud skjenke deg med klarsyn en gang i den nærmeste fremtid, før du rekker å gjøre mer skade. (Neida. Bare tulla. Jeg tror ikke du gjør så mye skade egentlig. Bare hold hjerte og sinn åpent, så blir du nok skjenket fra visdommens kilde en dag, du også)
kursdeltaker: du skriver morsomt og interessant, jeg blir verken såret eller sint. Jeg blir kanskje litt frustrert over den intense iveren til å alltid komme tilbake til det samme sporet. Etter å ha skrevet 20 bloggposter om Midtøsten, blir man sure fordi jeg prøver å også få fokus på Kongo, som tross alt er en langt verre sak hvis man skal bruke måleenheten til kursdeltaker og andre, nemlig antallet tapte menneskeliv.
Hvis man har fulgt denne bloggen en stund som vil en vite at engasjementet for Kongo og Afrika ikke er en en gangs forseelse, nå i januar 2009.
Men tilbake til denne markeringen. Jeg var blant de få av posisjonspolitikerne som i debatten stilte meg positiv til en markering, men da men den forutsetning at alle ofre skulle tas med. Noe annet mener jeg faktisk er smakløst, og på grensen til ideologier få eller ingen vil være seg bekjent av. Et minutt stilhet i bystyret i Bergen kan ikke være en politisk markering, det får vi ta i ordskiftet.
Filip: Jeg kan ikke regne med at du har finlest og husker de kommentarene jeg har skrevet til deg, men jeg har jo selv påpekt at man ikke nødvendigvis skal gi altfor mye tyngde til tall.
Men: Antall sårede og drepte i Gaza/Israel er en ganske tydelig indikator på hvem som er overmakt og den største overgriperen. (Et menneskeliv er forøvrig en naturlig måleenhet hvis man skal kvantifisere antall drepte mennesker. Én familie kan kanskje også brukes, men det blir ikke like nøyaktig)
Jeg skulle gjerne mast mer om at du mangler historiekunnskap osv, men jeg ender bare med å gjenta meg selv. Les Avi Shlaim, kan jeg si istedet.
Og se denne, fra en som sier det bedre enn meg, med større tyngde. En britisk MP (som er jøde) om Israel og Palestina
http://www.youtube.com/watch?v=qMGuYjt6CP8
Ja, men som sagt er det flott at du er opptatt av Kongo, selv om man kanskje opfattet det som suspekt at du nevner det for å fortelle oss at dette er like viktig som gazakonflikten, og at vi kanskje burde bry oss mer om det. Suspekt, fordi du holder et heller tvilsomt standpunkt i gazasaken. Jeg mistenker at du helst ikke vil snakke for mye om israel/palestina fordi det begynner å gå opp for deg at Hilde Henriksen Waage har rett, og at den såkalte "ensidigheten" du skyver foran deg ikke er annet enn en illusjon og et konstrukt av deres egen fantasi. Dere altså.
Legg inn en kommentar