SV-veteran Olav Gunnar Ballo mener partiet er blitt for utydelig i verdispørsmål. Han kritiserer også regjeringen for å ha gjort Stortinget til «en politisk pølsebu». Dagens oppgjør med eget parti og regjering i media, er et viktig, men helt sikkert sårt for mange av Ballos partivenner.
Blant annet er det Bård Vegar Solhjells åpning for aktiv dødshjelp som har provosert SV-veteranen. Det kan jeg godt forstå. For ikke mange år siden var SV en av Bondevik-regjeringens allierte for å sikre Norge en føre var holdning i den nye bio- genteknologiloven. De siste 4 årene har dessverre ført SV nærmere Aps liberale holdning til en rekke spørsmål. Nå ser vi at regjeringspartiene står sammen med Frp i å utvanne regelverket som er ment til å beskytte livet.
En annen ting som opprører Ballo er hvordan Stortinget mister makten under flertallsstyret til regjeringen. Mange har ment at flertallsregjeringen er det eneste riktige for å styre Norge på den beste måten. 4 år med kaos, mange statsrådsavganger, mange tilbaketog, sykemeldinger og rekordhøy pengebruk, viser at flertallsregjering langt i fra er noen vinneroppskrift for landet vårt. Trolig vil en mindretallsregjering være det beste for Norge i den kommende stortingsperioden.
Les også "Prinsippløse politikere" av Kjell Ingolf Ropstad
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
12 kommentarer:
De mangler prinsipper for polikken når de bøyer etter for vinder i befolkningen. Trist. Filip på tinget, da får vi en som tør stå for noe!
Jeg gleder meg til vi sammen skal kjempe de viktige kampene på Stortinget! :)
- Kvifor driv dykk fram ein sånn hårreisande politikk, Frp? spør journalisten.
- Fordi det er det folk vil ha, svarar Frp.
I boka Annerledeslandet hevdar sosiologen Ivar Frønes at Noreg har blitt eit slags kundesamfunn. Politikarane skal selja ei vare, medan velgjarane skal som "kundar" kjøpa det beste produktet. Slik blir det ikkje god politikk, fastslår han. Politikarane må vera vegvisarar og stå fram.
Me treng slike politikarar som ein finn i KrF, som ikkje bøyer etter for ein liten bris. Diverre har mange norske politiske parti ingen verdiforankring lenger, slik KrF har. Stå opp i stormen og vis veg!
Kan Rygg svare på hvorfor KrF ikke stemte for Dok8:75? (http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Stortinget/2008-2009/090527/ og http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Representantforslag/2008-2009/dok8-200809-075/) KrF viser nok en gang at partiet ikke bryr seg om de flinke elevene, og at kun Høyre og Frp er til å stole på her. Se også KrFs bagatellisering av problemet i en tidligere stortingsdebatt: http://web.archive.org/web/20000823221753/http://www.stortinget.no/stid/1999/s000208-03.html#AnneBritStratveit.1
Ryggs oppgjør med dagens flertallsregjeringssystem er ikke mye verdt dersom han ikke samtidig er villig til å endre de konstitusjonelle mekanismer bak det hele. Riktignok har vi i Norge negativ parlamentarisme, men selv dette strider mot Grunnlovens opprinnelige maktfordelingsprinsipp.
Den eneste måten å fjerne det omtalte demokratiske problem på, er å avskaffe parlamentarismen - evt. oppfordre folk til å stemme på små partier for at landet skal få mindretallsregjering (men ikke for mye, selvsagt, for da blir det kanskje flertallregjering av "småpartiene")... Etter mitt syn var det også grunnlovsstridig å skrive parlamentarismen inn i Grunnloven i 2007, se f.eks. http://www.smp.no/article/20090516/MENINGER01/442334475, http://www.smp.no/article/20090519/MENINGER05/551237566, http://www.smp.no/article/20090529/MENINGER05/556007113, http://www.liberaleren.no/2007/02/20/parlamentarismen-inn-i-grunnloven/.
At det eksisterer en konstitusjonell sedvanerett, kan betraktes som legitimt da det politiske element som Lagtingets venstremedlemmer representerte i riksrett i den aktuelle riksrettssaken mot ministeriet Selmer i 1884, pr. definisjon var legitimt. Å skrive den samme rett inn i Grunnloven, må derimot være i strid med Grunnlovens ånd og dreie seg om mer enn rene modifikasjoner (§ 112), og således må Høyesterett kjenne endringen i 2007 ugyldig. Dette burde da kvalifisere til riksrett for stortingspresident Torbjørn Jagland, men det ville med dagens (og fremtidens) ordning forutsette at Stortinget fulgte Høyesterett i det aktuelle scenario.
Alternativt må Norge få en forfatningsdomstol til hvilken borgerne kan innklage stortingsvedtak de anser i strid med konstitusjonen (slik f.eks. Lisboa-traktaten er blitt i Tyskland).
Hva har Rygg å si til dette?
Debatten og forslagene du viser til er 9 år gamle og det blir for meg litt vanskelig å ta en grundig debatt på dette. Det at man lar vær å stemme for et forslag er ikke det samme som å være i mot alt som står i forslaget. I denne sammenhengen er det viktig å huske på at KrF hadde ministeren som var ansvarlig for skolen, og da er det naturlig å tenke seg at man fra regjeringens side la frem egne tiltak på dette området.
Takk for grundig dokumentasjon/henvisninger. Jeg synes vel ikke at parlamentarismen er en særlig viktig politisk debatt. Parlamentarismen slik vi kjenner den i Norge er kun en styringsform, og ikke noe mål i seg selv. Parlamentarisme kan ikke detaljreguleres i et lovverk, men må bygge på sedvane. Det hele baserer seg på tillit mellom Storting og regjering.
Grunnen til at jeg tar opp dette med flertallsregjering, er ikke at jeg for enhver pris ønsker noe annet. Det er absolutt positive sider med en flertallsregjering, men jeg går ikke med på Aps påstand om at mindretallsregjering er = kaos og at flertallsregjering er = styringsdyktighet. De siste årene har vist oss noe annet.
Den ene debatten er ni år gammel, mens den øverste debatten med tilhørende forslag nettopp er behandlet i Stortinget. Det var først og fremst mht. dette forslaget jeg tenkte at du kanskje kunne ha mulighet til å innhente informasjon fra evt. representanter. Venstre og KrF gav nemlig ingen stemmeforslag i denne stortingsdebatten, hvilket fremstår som merkelig. Mener Rygg at elever i barneskolen som f.eks. leser matematikk på videregående nivå blir tilstrekkelig godt fulgt opp i dagens skole? Det burde synes åpenbart at de ikke blir det.
Spesielt følgende utdrag fra den ni år gamle debatten synes jeg også er illustrerende (jeg må ta utgangspunkt i denne, siden KrF ikke tok ordet i debatten i Stortinget for noen dager siden):
Anne Brit Stråtveit:
"Jeg våger å så en liten tvil om at interpellanten har rett i at oppfølgingen av evnerike elever er så dårlig som det hevdes. Jeg tror i hvert fall at skolen er i positiv utvikling også på dette felt." Positiv utvikling? Hadde Niels Henrik Abel vært født i dag, ville han etter all sannsynlighet ikke blitt en stor matematiker i det hele tatt - om han så hadde levet fire ganger så lenge. Abel hadde nemlig en lærer som forstod hans matematiske talent og som gav ham utfordringer på hans eget nivå (Onar Åms artikkel er meget god: http://www.forskning.no/Artikler/2004/februar/1075823080.41).
"Kristelig Folkeparti må peke på det verdifulle i å ha skoler og klasser sammensatt av elever med bl.a forskjellig evnemessig utrustning, og den sosiale læring som ligger i å kunne samarbeide på tvers av ulikheter. Oppfølging av evnerike elever må gå hånd i hånd med slike prinsipper." Hvor ble det av valgfriheten? Skal det private initiativ nok en gang begrenses til religiøse og alternativt pedagogiske privatskoler?
Statsråd Lilletun sier bl.a.: "Men den pedagogiske tenkinga som ligg i meir prosjektretta elevmedverknad osv., er viktige framsteg og kan nettopp leggje til rette for at òg den evnerike delen av elevane, som interpellanten omtala, kan få store moglegheiter." Det er ikke prosjektarbeid elever trenger som har lest tredjeklassepensum på én uke, men snarere fjerde- og femteklassebøker med tilhørende lærere som kan undervise dem i dette. Men da må man akseptere at elevene siles ut fra hvilket nivå de befinner seg på. Det er tydeligvis bl.a. dette KrF har veldig mye imot.
Forts.:
Det er verdt å merke seg at KrFs medlem i Utdannelseskomiteen, nestleder Dagrun Eriksen, i svært liten grad taler for behovet for kunnskap og lærerkompetanse, men heller legger vekt på familienes egne valg. Begge deler har selvsagt betydning, men det er ingen tvil om hva som generelt har størst betydning i den norske skole. Hverken KrF eller Frp har noen gang gjort noe forsøk på å bli skolepartiet, men sistnevnte har i det minste mange gode forslag og forståelse for de flinke elevers situasjon. (PS: Jeg stemmer ikke Frp.)
Kompetanse blant lærere opplever jeg som et gjennomgangstema i KrFs skolepolitikk og debatt rundt skolen. Men generelt mangler Norge en skikkelig debatt om skolen, og sånn sett kommer det gjerne dårlig frem hva som er de ulike partienes holdning.
Dette med foreldrett har en ideologisk dimensjon som bidrar til at KrF kommer i mange debatter om temaet, så jeg kan forstå inntrykket ditt :)
OK, beklager at jeg ikke så at forslagene var votert over nå i de siste, så kun datoene på debatten som nå er ganske gammel. (men link nr 2 klarer jeg ikke å åpne).
Hvis du sender meg konkret hvilke forslag det er snakk om så skal jeg få et mer nøyaktig svar.
Beklager, hyperteksten dekket et punktum og en parentes som selvsagt ikke skal være med. Den korrekte lenken er http://www.forskning.no/Artikler/2004/februar/1075823080.41
Når det gjelder forslaget du etterspør, henviste jeg til dette i min første kommentar (rettelse: oppdaget nå at det var denne lenken du mente ikke fungerte). Her er den korrekte lenken for representantforslaget Dokument nr. 8:75 (2008–2009), som Frp og Høyre støttet: http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Representantforslag/2008-2009/dok8-200809-075/
Nok en gang var det altså en parentes som ødela lenken (men parentesen skal jo være der, så hva gjør jeg?).
Legg inn en kommentar