John Hattie - skoleguruen

Store deler av Bergen har tatt vinterferie og byen er merkbart roligere, men det ble ikke fjellet på meg og familien i år. Kanskje ikke så overraskende, det er mange år siden sist at jeg fant veien til skiløypene. Med billige ski på salg håper familien at det kan endre seg til neste år, og i følge klimaforskere skal vi få en del kalde vintre fremover. Men nå som vi er i byen har jeg valgt å jobbe. I administrasjonen for barnehage og skole er det rolig når våre 45.000 barn har vinterferie, det gir tid og rom til noen refleksjoner.

Den newzealandske forskeren John Hattie er kanskje en av de viktigste forskerne når det gjelder skoleutvikling og læringsstrategier i verden akkurat nå. Han har gitt ut en bok som heter "Visible learning: a synthesis of over 800 meta-analyses relating to achievement" Ikke akkurat en kort tittel, men en spennende sammenfatning av mer enn 52.000 studier av ca 83 millioner elever. Bare omfanget er imponerende, men enda mer spennende er det å lese resultatene.


Kort fortalt kan vi  slå fast at veldig mye av det norsk skole og norske politikere har prioritert de siste 10-20 årene, fungerer ikke. Hattie viser i sine funn hvilken effekt ulike forhold i skolen har. Feks lærertetthet som mange politikere, fagforeninger og andre har mast om. Eller hva betyr egentlig lekser for elevenes læring?

John Hattie har i sin bergening av effekt tatt med at studier viser at barn i u-land uten skole også lærer noe, det har han gitt effekten 0.15. Hvis noe har lavere effekt enn 0.15 så skal det ha skadlig/ingen effekt overhodet. Og det er jo her det interessante fremkommer. Under dette finner vi aldersblannede klasser, problembasert læring, mentorordninger mm.

Videre beskriver Hattie strategier og tiltak som han mener man ikke bør prioritere, "Not worthy yet". Det gjelder blant annet omfattende skolereformer, klassestørrelser og bruk av AV utstyr. Listen over andre tiltak er også lang, jeg hopper over de og går rett på de tiltak/strategier/forhold han mener har betydelig effekt:

Klasseledelse, bruk av små grupper, foreldre innvolvering, forholdet lærer - elev, feedback, oppførsel i klasserom, tydelige lærere, repeterende leseprogrammer mm.

Dette er jo et svært kort utdrag. Men vi kan se en del ting som går igjen. Særlig fremheves læreren. Det rare er jo at dette er noe vi egentlig vet, men trolig er vi så blendet av medieoppslag, utviklingen i samfunnet og de stadig nye teknologiene, at vi ikke klarer å fastholde dette grunnleggende. Tomas Nordahl, en av Norges dyktige skoleforskere sa nylig i et foredrag:

"Kvaliteten på en skole kan aldri overstige kvaliteten på lærerne."

Det er nok mye sant i det. Men hva betyr dette for bergensskolen? Noe kan vi nok med en gang si at vi jobber godt med, enten det heter etterutdanning eller fokus på skole-hjem. Men det er kanskje noen satsinger vi bør revurdere. Og kanskje bør vi i fremtidige kvalitetsmeldinger gjøre noen endringer. Samtidig er det vel neppe kun 1 sannhet. John Hattie har vært grundig, men det kommer stadig nye funn, verden utvikler seg. I påvente av de nye funnene må vi uansett prioritere det mest grunnleggende.

God vinterferie!