Min forgjengers, forgjengers løfter

I forrige uke besøkte vi Montana midlertidige barnehage. Et brakkebygg på en av byens fineste barnehagetomter. Her gir kommunen et viktig og godt tilbud til mange barn, som ellers ville stått i barnehagekø. Med oss på besøket hadde vi også BA. De fikk se at både ansatte og foreldre var storfornøyde med barnehagen. Men jeg ble konfrontert med en ting; min forgjengers, forgjengers løfter. 

Oktober 2009 tok jeg over stafettpinnen fra Tomas Moltu(KrF). Før han satt Hans Carl Tveit(Venstre) i byrådsstolen. Det var Tveit som i sin tid måtte etablere en rekke midlertidige barnehager. Når han gjorde dette, lovet han samtidig at det ikke ville komme permanente barnehager på disse tomtene. Nå har verden forandret seg, behovet har blitt større og mange flere er blitt positive til plasseringene. Hva bør vi da gjøre?

Skal vi holde oss til Tveits uttalelser og dermed stoppe fornuftig utvikling av ulike områder? Eller skal vi etter at det har vært avholdt valg, et nytt byråd er innvalgt og behovene har endret seg; vurdere situasjonen på nytt?

Jeg er ikke sikker på om vi skal bygge en ny permanent barnehage på Montana. Uansett skal ikke brakkebyggene videreføres. Det vil nå være en rekke hensyn som skal veies. I neste uke har jeg møte med velforeningen som ikke ønsker et permanent barnehagebygg på tomten. Til høsten legger vi frem en struktursak hvor denne og resten av barnehage-Bergen gjennomgås. Til slutt skal bystyret fatte en beslutning. Jeg håper den blir på grunnlag av dagens situasjon, ikke min forgjengers, forgjengers uttalelser.