KrFs smale vei

I sin iver etter å ikke bli klistret til en av sidene, sier KrFs strategiutvalg, noe lite realitetsorientert, at KrF kan samarbeide med både Ap og Høyre. I teorien er selvsagt dette riktig. KrF kan samarbeide til begge sider, det har vi gjort i Bergen med stort hell. Men dagens situasjon innbyr ikke til fritt valg av samarbeidspartnere. KrF går nå på en svært smal vei i sentrum. Når Knut Arild Hareide blir ny leder får han en vanskelig jobb.

MEN: Jeg er blant optimistene i KrF. Og det er mange av oss. Selv om media spekulerer i oppløsning, splittelse og tidlig død vet vi at KrF er langt sterkere enn som så. Det er så mange mennesker som er avhengig av et parti med større hjerte enn egen lommebok eller ideologier.

Det er likevel ikke den store begeistringen blant velgerne. Det tror jeg har mange forklaringer. Vi ble i stor grad definert ut av norsk politikk sist valg når vi ikke ble oppfattet som en aktør som kunne bidra til et regjeringsskifte. I tillegg har partiet vært preget av mye uro, mange rare uttalelser og et svært ufint spill mot sittende partileder.

KrF har mange hensyn å balansere. Nå som blokkene har samlet seg, er det smalt i sentrum. Det er også krevende fordi mange mener veldig mye om KrF. Det er vanskelig å balansere uttalelsene og fokusområdene. KrF klarer ikke å løfte seg uten at partiet fremstår mer samlende. KrF skal ikke være partiet for en liten interessegruppe, men partiet for alle som ønsker et samfunn preget av kristne verdier. Et parti som taler de stemmeløses sak. Et parti som har lenger perspektiv enn neste valg.

Vi vil måtte ta stilling til regjeringssituasjonen før valget i 2013. Jeg tror ikke strategiutvalgets strategi er særlig bærekraftig. Prosessen er begynt. Stadig snakker jeg med tillitsvalgte som har endret standpunkt siden sist valg. Man ønsker seg en realitetsorientering. Det betyr ikke nødvendigvis at KrF skal i regjering, men at vi må bruke muligheten som sentrumsparti til å styre utfallet. KrF kan ved å komme på vippen innsette en ny regjering, samtidig som det settes en rekke politiske vilkår. Løft for de fattigste, hjelp til de rusavhengige, ansvarlig klimapolitikk, bedre kår for frivilligheten, barnevernssatsing ++. Politikk handler først og fremst om å utrette en positiv forskjell, ikke protestere.

Vi får nå en ny vår. KrF vil få ny partiledelse, mange nye tillitsvalgte tar ansvar i de ulike kommunene og nye strategier skal legges. Ingen ønsker seg et nytt år med det samme bråket. Det blir neppe et kanonvalg i 2011, men jeg har tro på bedre tall enn det vi ser i dag.