Skal standpunkt- og eksamenskarakterene være helt like, eller er det greit at de er forskjellige? Dette er i dag tema for hele førstesiden til Bergens Tidende. Overskriften er "Lærere for snille med karakterene". En påstand jeg ikke kjøper. Men det er veldig bra at dette får fokus. Elevvurdering er både svært vanskelig og svært viktig.Over seks dager gjennomførte Bergen kommune en kursrekke forrige skoleår om nettopp vurdering. I tillegg har vi hvert år et kurs om eksamen og vurdering for ungdomsskolene. I Bergen, som i resten av landet, er det forskjeller mellom de karakterene elevene får som standpunkt og det de oppnår i eksamen. Men her er det også store forskjeller fra år til år, og mellom de ulike skolene.
Hvert år har vi fagoppfølging av den enkelte skole. I praksis betyr det at vi hvert år er ute på den enkelte skole og gjennomgår resultater, skolemiljø og arbeidsformer. Da er også dette med karakterer tema. På de skolene med særlig store forskjeller blir dette diskutert.
Jeg synes det er helt greit at vi ser forskjeller mellom standpunkt- og eksamenskarakterer. Eksamen er en øyeblikksvurdering, og viser ikke hvordan en elev over tid har arbeidet. Det er også slik at gode faglige kunnskaper kan for noen elever holdes skjult pga svake skrive- og leseferdigheter. Jeg er glad vi har begge vurderingsformene. Det er også viktig å gå inn på de områdene hvor det er størst forskjeller, men det er ikke noen grunn til å rope ulv.
Viktigere enn denne debatten er hvordan vi gjennomfører vurderingen til daglig på de ulike skolene. Får elevene tilbakemeldinger underveis? Hva slags tilbakemeldinger får de? Får de råd om hva som skal til for å løfte seg til neste nivå? Vurderingskompetanse er viktig, og for Bergen kommune har dette vært et hovedsatsingsområde. Arbeidet er langt i fra fullført.
2 kommentarer:
Ble oppgitt når jeg lest BT i dag. Enda et "skoledebatt" utspill om karakterer. Det blir like dumt enten det er ytterste venstresides ønske om å fjerne karakterer, eller ytterste høyrsides ønske om anonyme karakterer. Hallo!
Mye viktigere enn hvilke karakter man får, er hvor mye man lærer. Det må vi ikke glemme :-)
Derfor har jeg stor sympati med folk som syntes karakterer er vanskelig. Selvsagt er det vanskelig! Og det er også mange urettferdige utslag - som nødvendigvis må være der - som følge av disse karakterene.
Skal man, f. eks., gi karakter etter hvor mye man kan, eller etter hvor smart man er? Hvor mye man kan har jo minst like mye med læreren å gjøre som det har med den enkelte elev å gjøre. Men hvor smart man er - eller hvilket læringspotensial man har - er ikke relatert på den samme måten. Uansett blir det urettferdig for noen.
(Eksamen sier mest om hvor mye man kan, mens lærerens vurdering er en kombinasjon av hvor smart man er og hvor snill man er i timen)
Uansett har karakter og vurderingsmetoder minimalt å si for hvor mye man faktisk lærer, og fokus i skolepolitkken burde være helt andre steder. Etterutdanning av lærere, f. eks., burde være langt mer utbredt; ikke først og fremst etterutdanning i faglig kunnskap, men i pedagogikk. Lærere trenger hele tiden å bli minnet om hva som virker og hva som ikke virker.
De andre stedene jeg ser for meg at det er mye å hente, er utforming av pensum, læremål og lærebøker (selv om ingen liker nye reformer, er faktisk pensum svært viktig).
Av de litt dyrere tiltakene jeg er tilhenger av, vil jeg nevne såvidt at det er mye å vinne på å legge om hvordan man gjør lekser; den beste læringen man kan få er å ha en flink person tilgjengelig til å veilede seg i spørsmål man svarer på selv. Dette handler om et godt utbygget leksehjelpsystem, lærertetthet og bruk av "ufaglærte" i skolen (sivilarbeidere etc). Jeg er selv en betalt "leksehjelp" ved mitt eget Universitet, så jeg er selvsagt ikke helt objektiv i den sammenhengen. Men jeg har stor tro på at jobben jeg gjør er viktig og meningsfull, og kunne med fordel også vært gjort tidligere i utdanningssystemet.
Legg inn en kommentar