Country % at level 6 in mathematics
China (Shanghai basis) 26.6
Singapore 15.6
Taiwan 11.3
Hong Kong-China 10.8
Korea 7.8
Switzerland 7.8
Japan 6.2
Belgium 5.8
New Zealand 5.3
Liechtenstein 5.0
Finland 4.9
Germany 4.6
Australia 4.5
Canada 4.4
Netherlands 4.4
Macao-China 4.3
Slovenia 3.9
Slovak Republic 3.6
France 3.3
Czech Republic 3.2
Iceland 3.1
Austria 3.0
Denmark 2.5
Sweden 2.5
Luxembourg 2.3
Estonia 2.2
Poland 2.2
Hungary 2.0
United States 1.9
Portugal 1.9
Norway 1.8
United Kingdom 1.8
Kilde: New York Times
Mens flere er overbegeistret for resultatene i PISA undersøkelsen, er nok byrådet i Bergen noe mer bekymret. Tallene viser mange interessante forskjeller, oversikten over viser hvor få elever Norge har i det øverste sjiktet for matematikk. Målsetningen er å ha 10 %, 1.8 er egentlig ganske pinlig.
På samme måte som vi har gjort egne satsinger for å heve leseferdighetene i Bergensskolen, vil vi også satse spesielt på realfagene. Allerede har det skjedd mye, men nå skal vi utarbeide en egen realfagsplan. Over nyttår begynner vi med et møte med representanter fra matematikkutvalget, de har foreslått flere spennende tiltak. Bergen skal tenke nytt og offensivt. Om ikke Norge og regjeringen gjør jobben så skal uansett vi gjøre den.
Har du innspill til realfagsplanen?
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
16 kommentarer:
Skal du leggje ned fleire skular eller erstatte enno fleire rektorar med avdelingleiarar for å få gjennomført desse planane?
16. des 2009:
Torsdag hadde byråd Filip Rygg æren av å foreta den offisielle åpningen av Løvås oppveksttun barnehage og Lyshovden oppveksttun barnehage i Fyllingsdalen bydel.
For både å nå målet om full barnehagedekning i 2009 og samtidig få utnyttet ledig skoleareal, ble de kommunale barnehagene laget i Løvås og Lyshovden skoler. De er dermed blitt oppveksttun bestående av barnehage og barneskole med felles ledelse. Begge barnehagene startet opp i august 2009.
Store deler av barnehagebyggingen har foregått i skoletiden, så i sin hilsen skrøt byråd for barnehage og skole Filip Rygg av tålmodigheten elever, lærere og alle andre ansatte har vist under byggeprosessen...
.
Mandag 13. desember 2010
Løvås oppveksttun, avd. skole ble foreslått nedlagt av Filip Rygg.
Vil tro at lærerne gjør en viktig jobb i dette arbeidet? Bare synd vi må bruke så mye tid på å trøste elever som er utrygge og livredde for hvor de skal gå på skolen neste år. For de har skjønt at de skal skilles fra bestevenner og trygge rammer. Hjelper ikke mye at regjeringen gir meg midler til videreutdanning i matematikk når dere spenner bein under læringsgrunnlaget med nedleggingstruslene deres.
På Løvås skal vi bevise at vi er en flott skole. Vi har god undervisning, lærevillige elever, engasjerte foreldre og vi har en oppadgående trend både faglig og på det sosiale miljøet. At dere velger å legge ned en suksesshistorie, får stå for deres regning. Platte floskler om at "livet går videre" og "ingen liker endringer" blir for dumt når dere sitter med den makten dere gjør til å bestemme over andres skjebner.
Og forresten: Når du bruker ord som "begeistret", "stolt" og "lykkelig" om følelsene dine den dagen du knuser håpet for ca 750 barn, så tenker jeg at noe grunnlegende menneskelig mangler. Folk rundt meg prøver å unnskylde deg pga din unge alder. Men jeg tenker at man må forvente at en voksen mann med så stor tillit som du har fått, klarer å formulere en setning som f.eks: "vi måtte ta noen tunge avgjørelser i dag, og jeg er lei for at noen barn har fått lide i prosessen, men...". Men, siden du tydeligvis ikke ser det følelsesmessige aspektet i dine avgjørelser, kan jeg låne deg denne setningen til neste gang du uttaler deg. Bar et lite råd fra en som jobber med mennesker hver dag - følelser bør du ikke undervurdere.
Hei Filip,
Hvem er det som har latt seg overbegeistre over de siste PISA resultatene? Jeg har fått med meg at enkelte er fornøyde med at Norge er på rett veg. Noen har kanskje vært litt begeistret, men jeg har enda ikke lest om noen som er OVERbegeistret. Går dette på leseferdigheter?
Du uttrykker bekymringer over at Norge har for få elever representert i toppen hva angår kunnskap og ferdigheter innen matematikk. Her er jeg enig med deg -- men når du kan tillate deg å uttrykke slik bekymring med tanke på hva elevene har ... og ikke har fått med seg av kunnskap -- da håper jeg virkelig du også forstår velgernes misnøye med dine kunnskaper innen matematikk, for ikke å snakke om din direkte uvilje til å ta til deg ny kunnskap.
For å være helt konkret kan vi eksempelvis gå på sammenligning av størrelser, distanser eller lengde på streker om du vil. Dette tror jeg er pensum på barneskoletrinnet. Her lærer de blant annet at en strek på 4km er fire ganger så lang som en strek på 1km.
Hvilket innspill har du til oss som velgere (og foreldre) for hva vi kan gjøre for å få skolebyråden til bedre å lære seg slike sammenligninger av størrelser?
Jeg synes vi bør starte der.
Hei Filip,
Hvem er det som har latt seg overbegeistre over de siste PISA resultatene? Jeg har fått med meg at enkelte er fornøyde med at Norge er på rett veg. Noen har kanskje vært litt begeistret, men jeg har enda ikke lest om noen som er OVERbegeistret. Går dette på leseferdigheter?
Du uttrykker bekymringer over at Norge har for få elever representert i toppen hva angår kunnskap og ferdigheter innen matematikk. Her er jeg enig med deg -- men når du kan tillate deg å uttrykke slik bekymring med tanke på hva elevene har ... og ikke har fått med seg av kunnskap innen matematikk -- da håper jeg virkelig du også forstår velgernes misnøye med dine kunnskaper innen matematikk, for ikke å snakke om din direkte uvilje til å ta til deg ny kunnskap.
For å være helt konkret kan vi eksempelvis gå på sammenligning av størrelser, distanser eller lengde på streker om du vil. Dette tror jeg er pensum på barneskoletrinnet. Her lærer elevene blant annet at en strek på 4km er fire ganger så lang som en strek på 1km.
Hvilket innspill har du til oss som velgere (og foreldre) for hva vi kan gjøre for å få skolebyråden til bedre å lære seg slike relativt enkle sammenligninger av størrelser?
Jeg synes vi bør starte der.
Hei igjen, Filip,
Det står fortsatt en god del spørsmål til deg under andre av dine blogginnlegg som du ikke har besvart. Jeg synes du bør gjøre en liten gjennomgang her og gi oss svar.
Eksempelvis venter jeg (og mange med meg) fortsatt på svar på dette spørsmålet fra gjentatt for noen dager siden:
Du har glemt å svare meg på hvorfor dere har basert dere på en svært gammel utalelse fra FAU når dere hevder at skoleveiene rundt Kyrkjekrinsen er farlige (fra tiden før alle sikringstiltak var gjennomført).
Hvorfor har dere gjort så -- og hvorfor har dere ikke hørt på alle de som har fortalt dere at dagens status er noe helt annet?
Frustrert: Hensikten med skolebruksplanen er at man ikke skal ha behov for mange andre struktursaker. Mindre justeringer vil det alltid være, men nedleggelser og sammenslåinger bør etter mitt syn gjøres eller varsles i skolebruksplanen. Vi har således ikke andre forslag i emning.
Trond og Synnøve: Bystyret har vedtatt at vi skal ha en egen høringssak om Løvås, den vil vi jobbe med etter jul. Da har vi god tid til å få frem alle argument for og i mot at skoledelen erstattes med et kulturhus. Barnehagen skal uansett bestå.
s-i: For byrådet har ikke FAUs uttalelse om skolevei for en god stund siden vært avgjørende. Det er ingen tvil om at skoleveien er utfordrende, men det preger den delen av Åsane og det krever at vi gjør noen grep.
Fint at du har tatt opp igjen dialogen.
Du skjønner sikkert at krinsen rundt Løvås skole er bekymret for om dette blir en reel høring, eller om det bare er et pliktløp fra byrådet sin side, og at beslutningen om nedleggelse alt er fattet..Kan du berolige oss på dette punktet?
Det at barnehagen skal bestå er både gledelig og betenkelig. Å gjennomføre en utbygging av dette omfanget midt opp i en barnehage kan umulig være forsvarlig?
Dere er få men med all makt, vi er mange men med ingen makt. Maktbalansen blir veldig skeiv. Slik er det jo også i et demokrati. Vi er derfor avhengig av å ha mennesker med høy personlig integritet til å ta de viktige beslutningene.
Høringen er selvsagt reell. Jeg forstår spørsmålet ditt, men er for min egen del og byrådets del helt trygg på og helt klar på at dette er en reell prosess med flere mulige utfall.
Fyllingsdalen er en flott bydel, jeg har selv bodd der og kan peke på mange kvaliteter. Samtidig mangler Fyllingsdalen tilbud til barn og unge. Det er her vår utfordring ligger. Når vi da samtidig har mange ledige elevplasser er det ikke unaturlig å tenke rundt samfunnsutviklingen og bruken av offentlige arealer. Hvordan kan vi gjøre Fyllingsdalen enda bedre for barn og unge?
At barnehagen består kan jeg ikke se noe betenkelig med. Det som evt skal skje av ombygging må samkjøres med driften av barnehagen.
Jeg vet at det skal en høring rundt Løvås, men det er ikke enkelt å forklare barn de demokratiske og byråkratiske prinsipper rundt en skolebruksplan. De er mer konkrete: "Ble vi nedlagt i dag?" "Skal vi bli nedlagt?" "Når får vi vite om vi blir nedlagt?". Som du sikkert skjønner, prøver vi vårt aller beste å roe gemyttene og ta læringen tilbake i klasserommene. Og det synes vi vi lykkes med. Du er hjertelig velkommen på besøk, for mine elever vil gjerne vise deg klasserommet og alt de jobber med. De er nemlig overbevist om at du ville snudd i saken da.
Når det gjelder tilbudet til barn og unge i Fyllingsdalen, så kan jeg nevne sokkedansene som FAU ved Løvås arrangerer. De er et velkomment bidrag til en positiv ungdomskultur:)
Hei Filip,
Du skriver at "For byrådet har ikke FAUs uttalelse om skolevei for en god stund siden vært avgjørende. Det er ingen tvil om at skoleveien er utfordrende, men det preger den delen av Åsane og det krever at vi gjør noen grep."
Du skriver med andre ord at den gamle uttalelsen ikke har vært avgjørende. Derved innrømmer du at den har vært en medvirkende faktor (enten fordi dere tror på denne, eller fordi den passer med deres mål) -- og det fremfor å se på forholdene slik de er i dag, eller å høre på FAU, rektor, lærere og foreldre nå. Dette er å være langt over middels arrogant -- og å innta en annen holdning til fakta enn hva du ønsker elevene i Bergenskolen skal tilegne seg.
De som har farlig skolevei nå er ungdomsskoleelevene fra Hylkje -- så de busses, for de fleste også grunnet lengde på skolevei. Du ønsker å bytte dette for både ungdoms- og barneskoleelever. Da ignorerer du den praksis en har med at det er normalt for barneskoleelever en sørger ekstra godt for å ha et skoletilbud i nærmiljøet.
Om dette med å påstå at barn flest får kortere skolevei så registrerer jeg at du ikke vil kommentere hvorfor det er greit for deg å fortsette og regne feil, mens du er bekymret for hva skolebarna får med seg av matematikkunnskap ut av skolen. Dette er å være inkonsistent, eller det er å lyve for å oppnå et mål. Det er da det blir spesielt vanskelig for oss å forstå hvordan dere (du og Monica senest i debattinnlegg i BT av i går) fortsatt kan skryte av hvor god skolebruksplanen er og hvor solid prosessen bak den er ("best ever"?) -- når vi vet hvor mye faktafeil og løgn dere har valgt å gå for for å oppnå deres mål.
Hei igjen,
Vi tar en til. Du sier at Løvås skal få en egen høringssak. Hva med Kyrkjekrinsen -- blir det egen høringssak er også, eller har dere tenkt å utsette denne i påvente av neste valg eller hva status er i 2013?
Jeg synes dette med manglende høringsrunder bak viktige vedtak for nedleggelser og sammenslåinger forteller mye om en prosess bak skolebruksplanen som har vært delvis svært langt borte vekk fra hva som kan karakteriseres som en forsvarlig utarbeidelse. Mener du virkelig at "prosessen rundt skolebruksplanen er et eksempel til etterfølgelse i andre store og viktige saker"?
Det kan være greit for oss velgere å få et konkret svar her. Jeg tror de fleste av oss finner det svært skittent å presse gjennom vedtak som egentlig krever høringer... uten de nødvendige høringer, for så å ta høringene i ettertid. Og så skriver du og Monica i leserinnlegg i gårdagens BT at dere vil benytte samme fremgangsmåten "i andre store og viktige saker"...?
Jeg synes dette høres farlig ut.
Synnøve: Det forstår jeg, for de berørte er dette krevende. Sånn sett skulle jeg gjerne ikke foreslått endringer i det hele tatt, men jeg tror også vi må våge å ta noen debatter om samfunnsendringer. Hvordan kan vi gjøre Fyllingsdalen bedre? Jeg forstår at enkelte ønsker bare nye tiltak, ikke endringer, men det er vanskelig å få til innenfor rammene. Hvis vi kan få til noe bedre innenfor de samme rammene så tenker jeg at det må være vår plikt å finne ut av.
Hei Filip,
Jeg gjentar to helt konkrete spørsmål som jeg mener vi bør kunne forvente å få svar på.
1. Synes du byrådet har belegg for å karakterisere prosessen bak skolebruksplanen som "et eksempel til etterfølgelse i andre store og viktige saker" når en nå blant annet ser at dere har presset gjennom mange vedtak uten de nødvendige høringer, og hvor høringsrundene nå må foretas i ettertid?
2. Vil også Kyrkjekrinsen skole få den høringen en har krav på, og i så tilfelle når tid?
Registrerer at ingen har vært opptatt av bloggpostens innhold. At norske elever er på jumboplass i matematikk.
Legg inn en kommentar