Av 138 faktorer, mener verdens kanskje mest anerkjente skoleforsker, John Hattie at type skolebygg/klasserom kommer på plass nr 133. Likevel er dette et tema som får svært mye oppmerksomhet i Norge. Debatten er interessant, men sporer ofte av. Det finnes feks ikke bare to alternativer og de norske undersøkelsene er sjelden troverdige. I VG sist lørdag prøver enkelte å slå fast at åpne skoler er bråkeskoler. Det er både feil og riktig.
For det første burde man gå inn i begrepene. Når biler skal sammenlignes så deler man ikke alle modeller inn i to begreper, ei heller bør man gjøre når skolebygg skal sammenlignes. Motstanden mot enkelte skoleanlegg trenger ikke bety at man har en generell motstand mot alt annet enn en spesifik løsning. Når skoleanlegg diskuteres idag blir vi ofte møtt med to begreper: klasseromsskole og baseskole/ åpne skoler.
I Bergen har vi nå sagt nei til både klasseromsskoler og helt åpne skoler. Fremtidens skolebygg skal være fleksible. Men hva betyr det? Skolene trenger fleksibilitet. Ja, det må være noen klasserom, eller såkalte formidlingsrom. Men vi trenger også grupperom, rom for stasjonsundervisning, auditorium, utforskningsrom og spesialrom. Hvorfor? Fagene, elevene og lærerne er forskjellige. Dessuten vet vi lite om fremtiden. Det gjelder å bygge skoleanlegg som både gir fleksibilitet nå og om 50 år.
Det vi i dag kaller åpne løsninger er noe helt annet enn det som ble presentert som åpne løsninger på 70 tallet. Etter å ha jobbet med skolebruksplanen det siste året har jeg erfart at mye av motstanden mot nye skolebygg skyldes dårlige erfaringer på 70 tallet, altså for 40 år siden. Samtidig så vi i skolebruksplanen at flertallet av høringspartene som kommenterte hvordan skolene skal bygges, ønsket fleksible arealer slik saken la opp til.
I forkant av at vi la frem skolebruksplanen hadde vi et spennende møte med rektorer i Bergensskolen som har opplevd ombygging eller nybygg de siste årene. Tilbakemeldingen var unison: Gi oss fleksibilitet. Samtidig sa de som de fleste andre jeg har snakket med i Bergensskolen; det viktigste er ikke byggene, men hva du gjør inne i byggene. Jeg kunne ikke vært mer enig.
I VG ble det altså laget en artikkel på bakgrunn av en slags meningsmåling blant lærere i Osloskolen. Oslo kommune mente metoden var så dårlig at de ikke ville anbefale undersøkelsen. Jeg stusser på at man lager debatter ut av slike "forskningsresultat". I det hele tatt mangler vi god forskning. Det er kanskje heller ikke så rart. For å finne ut hva som gir best resultater må man forholde seg til svært mange variabler. Du kan ikke bare sammenligne to resultater på to ulike skoler for å finne ut hva slags bygg som gir det beste utfallet. For at noe skulle vært troverdig hadde vi trengt en svært stor undersøkelse, hvor begrepene var definert og variablene håndtert.
Ingen nye skoler i Bergen vil bli helt lik den forrige. Hvert prosjekt gir nyttige erfaringer. Vi kan være veldig godt fornøyd med de to nyeste skolene, Rådalslien og Sædalen, men også der har de gode råd for de neste byggene. Målet må selvsagt være best mulig bygg, selv om vi vet at det er andre forhold som er enda viktigere.
De neste nye skolene i Bergen vil komme på Søreide, Leikvang og Seimsmyrane. Tre store prosjekter i tre ulike bydeler. De to første som OPS prosjekt. I tillegg skal byggetrinn 2 på Sædalen realiseres, vi skal få ny skole på Landås i delvis eksisterende bygningsmasse og det skal utredes nye skoler på Ulset Vest og på Tunesflaten. Med erfaringene fra de nyeste skolene og med vedtakene i skolebruksplanen blir dette spennende prosjekter som forhåpentligvis vil gi elever og lærere enda bedre arbeidsforhold.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
7 kommentarer:
Hei Filip,
Jeg tillater meg å ta utgangspunkt i følgende utsagn fra deg i dette inlegget:
"Du kan ikke bare sammenligne to resultater på to ulike skoler for å finne ut hva slags bygg som gir det beste utfallet. For at noe skulle vært troverdig hadde vi trengt en svært stor undersøkelse, hvor begrepene var definert og variablene håndtert."
Hvis du hadde benyttet disse kloke ord som bakgrunn for saken rundt Kyrkjekrinsen ville det gitt et helt annet utfall for saken. Da hadde politikerne kunnet fått kjennskap til de faktiske fakta for elevtall, kapasitet, boligbygging underveis og planlagt, forskjeller i distanser for skolevei, sikre og usikre skoleveier.
Dette gjelder egentlig ikke bare for Kyrkjekrinsen, men også for mange andre skoler som nå er vedtatt nedlagt eller sammenslått. Med alle fakta på bordet ville det vært store muligheter for at begrunnelser for vedtak kunne blitt oppfattet som "troverdige".
En ting til om Ulset Vest,
I følge skolebruksplanen heter det: "Byrådet slutter seg til forslaget om å utnytte kapasiteten
ved eksisterende skoler framfor å bygge ny skole i Ulset Vest".
På bloggen din skriver du så i dag at "det skal utredes nye skoler på Ulset Vest og Tunesflaten".
Tja....? Hvordan skal vi tolke denne? Har byrådet allerede forkastet en to dager gammel skolebruksplan, eller er det bare deler av denne som er forkastet?
Forøvrig, og om denne nye skolen på Ulset Vest -- hvilke områder er det denne er ment å dekke? Kan denne siste innskytelsen ha noe å gjøre med at det ikke er kapasitet på Li skole for alle de elevene du ønsker å overføre fra Kyrkjekrinsen?
s-i: Jeg tviler på at du finner en politiker i byrådet eller i bystyret som ikke ønsker seg all informasjon før beslutninger skal tas. At man tolker informasjonen ulikt, og at man vektlegger forhold ulikt må man likevel regne med.
Når det gjelder Ulset Vest har vi fått et bystyrevedtak om utredning og fremleggelse av sak. Vi følger selvsagt bystyrets vedtak.
Hei Filip,
Hvis en skal bedømme ut fra møtet i skolekomiteen, og det siste møtet i bystyret -- så finnes det mange politikere i både bystyret og byrådet som ikke ønsker seg all informasjon på bordet. Fruen, som forøvrig er akademisk anlagt, fulgte med under litt av bystyredebatten via BT-TV, og hun var rystet.
Apropos BT, så er det sjelden at denne borgelige avisen fra lederplass refser byrådet så hardt som de gjorde det 13. desember. Jeg tar med noen sitat her:
- God politikk forutsetter også folkelig forankring, og der har Byrådet snublet stygt i denne saken.
- Denne formen for sjokkpolitikk - basert på et beslutningsgrunnlag som fremstår som utelukkende økonomisk - er å holde skolebarn og foreldre for narr.
- Måten planene vedtas på - med en skinnaktig høringsrunde og politisk styrte endringer i siste liten - er kritikkverdig.
- ... med bystyreflertallet som sikre klakører.
- ... ta hensyn til den sterke folkelige motstanden, som den svake prosessen har utløst.
- .. dårlig politisk håndverk og dårlig politisk skjønn.
Og helt til sist:
- Byrådets hastverk kan komme til å straffe seg.
Filip, tror du med håndet på hjertet at BT ville skrevet dette fra lederplass dersom alle politikere i byråd og bystyret hadde "ønsket seg all informasjon før beslutninger tas"?
Gjentatt utfyllende spørmål for Ulset Vest:
Når dere i 12te time legger inn et nytt vedtak for Ulset Vest vil jeg anta at dette også har sin begrunnelse. Kan du gjengi eller redegjøre for denne og samtidig fortelle oss hvor elevene skal hentes fra når utkastet for skolebruksplan forteller oss at en har kapasitet ved Ulsetskogen og Haukedalen skoler?
Det er flere enn meg som forventer svar her.
Jeg kan kanskje ikke svare for alle, men jeg har til gode å møte noen som ikke ønsker all info. Derimot er det nok noen som ikke tar seg tid til å få full oversikt. Men det prøver selvsagt jeg å gjøre. Dessuten tror jeg at oppvekstkomiteen er en av de mest grundige og hardtarbeidende komiteer vi har hatt.
Når det gjelder Ulset Vest så må nesten bystyret svare på tanken bak. Byrådet vil følge opp vedtaket og skal lage en sak om Ulset Vest. Noen år frem i tid vil det helt sikkert være fornuftig med en ny skole der, men akkurat nå kan jeg ikke se behovet.
Filip, enten du liker det eller ikke -- så fremstår du som en politiker som ikke ønsker all info -- og med tanke på behandlingen av skolebruksplanen så har du bevist ignorert informasjon for å nå ditt mål. Du er ikke alene om dette, altså har du møtt flere andre i samme båt.
Hvis du enda ikke har lest den omtalte lederen i BT bør du gjøre dette. Dette er som sagt noe av den sterkeste kritikk BT har gitt det sittende byrådet, og de har ikke gjort dette helt uten grunn -- og sannsynligvis ikke uten hensikt heller. Om en eventuell hensikt, så feilet de.
Filip, du sitter i et flertallsbyråd som kontrollerer flertallet i bystyret. Dette flertallet fatter ikke vedtak uten at det er koordinert med sine overordnede. Det vet du som sitter med et delvis ansvar like så godt som oss velgere. Da blir det dumt av deg å vise til bystyret for å finne svar for Ulset Vest.
Ny skole i Ulset Vest ble fremmet som tilleggsforslag av byrådspartiene i komitemøte, og stemt inn i innstillingen for bystyret av de samme tre partiene. Her finnes det ingen begrunnelse, så vi kan trygt slå fast at forslaget er kvalitetsmessig på linje med mye av det andre i en plan som altså ikke bare oposisjonen, skoler, FAUer, foreldre... og altså BT har kritisert kraftig -- både den og prosessen bak. Og merk deg at kritikken har vært godt begrunnet.
Når du nå ikke kan gi en begrunnelse for forslaget, så kan vi kanskje ikke se bort fra at det ikke eksisterer noen godt dokumentert begrunnelse, men derimot at dette representerer nok en "politisk styrt endring i siste liten" som BT så fortreffelig kaller det.
Forøvrig, vennligst gi svar på to konkrete spørsmål på blogginnlegget om Realfagsplanen.
Legg inn en kommentar