Visste du at også i år ble bergenselevene best når de største byene sammenlignes grunnskolepoengene? Standpunkt- og eksamenskarakterene er det elevene har med seg etter at de går ut av grunnskolen. Bergen har siden vi startet sammenligningen i 2007 vært blant de beste byene. Hvert år har resultatene blitt bedre. Både de ansatte og elevene fortjener ros.
Mens vi har større debatter om fritak for nasjonale prøver og PISA er det lite av den slags i beregningen av grunnskolepoengene. I tillegg viser grunnskolepoengene samtlige fag og vurderinger som gis når du går ut. Vi ser med andre ord, helheten. Denne helheten viser at bergenselevene gjør det svært godt. Samtidig ser også vi at vi har mange utfordringer. Disse må løftes i 2011.
Alt for mange elever går ut med svake skrive- og leseferdigheter. I 2010 har vi igangsatt flere nye tiltak. Fra i høst fikk alle fjerdeklassinger en time ekstra lesing og i skolebruksplanen vedtok vi 500.000,- til skolebibliotek hvert år fremover. På Landås har vi gått inn for å samlokalisere skole og bibliotek, dette vil da kunne bli et fyrtårn for den satsingen vi skal gjøre på leseferdigheter i bergensskolen.
En annen stor utfordring for Bergensskolen* og for norsk skole er realfagene. Derfor lager vi i 2011 en egen realfagsplan med mange konkrete tiltak og nye mål. Det er nok av kompetansemiljøer i Bergen og med en dyktig fagadministrasjon i kommunen er jeg trygg på at vi skal løfte realfagene i Bergensskolen.
*I Bergen skriver vi Bergensskolen med stor "B"
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
4 kommentarer:
Hei Filip,
Det ligger fortsatt mange gode spørsmål og venter på svar fra deg under enkelte av dine tidligere blogginnlegg. Jeg gjentar her et par av dem. Dette er svært konkrete spørsmål som kan besvares med ja eller nei -- og for det siste kanskje også med et tidspunkt eller en tidsramme.
1. Synes du byrådet har belegg for å karakterisere prosessen bak skolebruksplanen som "et eksempel til etterfølgelse i andre store og viktige saker" når en nå blant annet ser at dere har presset gjennom mange vedtak uten de nødvendige høringer, og hvor høringsrundene nå må foretas i ettertid?
2. Vil også Kyrkjekrinsen skole få den høringen en har krav på, og i så tilfelle når tid?
Filip, du virker noe ”overbegeistret” når du i dette blogginnlegget skriver at ”Denne helheten viser at bergenselevene gjør det svært godt”. Dette står i kontrast til hva du blogget litt lengre ned her da du var bekymret over resultatene fra PISA undersøkelsen – og du motsier egentlig deg selv igjen fra to horisonter når du i det samme blogginnlegget hvor du er litt overbegeistret også konstanterer at ”alt for mange elever går ut med svake skrive- og leseferdigheter”.
Jeg er stygt redd for at en realfagsplan for Bergensskolen vil ende opp i et nytt synseverk på lik linje med den skolebruksplanen du nylig har vært med på å presse gjennom. Bare se på ditt nylige blogginnlegg om hvordan skolene skal bygges. Begrepet fleksible skoler blir egentlig en omskriving av begrepet base/åpen skole når en skal ta din nye arealnorm til etterretning. Hvis du virkelig ønsker flinkere elever i skolen vil det meste av forskning vise deg at klasseromsskoler er det som fungerer best.
Fremfor å synse og forsøke å finne opp noe gammelt krutt på nytt – hvorfor ikke heller ta en titt på resultatene fra PISA undersøkelsen, og gå så nærmere inn for noen av landene som ligger lengre opp på listen enn oss for å lære av hvorfor de er flinkere enn oss? Du kan egentlig ta hvilke som helst land som eksempler – kan jeg få foreslå Finland og Canada som begge scorer høyt på FNs levekårsundersøkelse sammen med nettopp Norge? Og skal vi se på de to harde realfagene matematikk og fysikk?
For at en elev skal kunne oppnå sitt potensiale innen matematikk og fysikk kreves det: mengdetrening, god motivasjon, mengdetrening, godt kvalifiserte lærere (både faglig og pedagogisk), mengdetrening, god lese- og skriveforståelse, og til sist gode arbeidsforhold. Ta en sammenligning med Finland og Canada og du vil finne at vi ligger et stygge bak de to for alle disse faktorene.
Matematikk og fysikk kan best sammenlignes med diverse idretter hvor det er nødvendig med mye mengdetrening, og da gjerne basert på korrekt teknisk trening – for å bli god. Forskjellen på idrett og skole i Norge er at det er mer hipt å være god i idrett en god på skolen (dette har også med motivasjon å gjøre) – i hvertfall inntil det siste året på ungdomsskole da flere får forståelse for at karakterer er viktig. Da er det gjerne for sent for de fleste – i hvertfall hva gjelder for realfagene.
Lekser er viktige for mengdetreningen – og slikt skal en i motsetning til Finland og Canada gjerne ikke ha for mye av i Norge. Mer obligatorisk oppgaveløsing/leksehjelp på skolen kunne vært noe – men her leser vi jo at byrådet ikke en gang har penger for å pusse opp Møhlenpris skole. Hvor skal en da finne penger for å ha lærere tilgjengelige for leksehjelp? Kanskje en kan selge en sentrumsskole med verdifull tomt?
forts...
... forts...
Hvis du ser på motivasjonen for å gjøre det bra på skolen og da spesielt innen realfagene vil du finne at det lønner seg langt bedre å ta høyere utdanning, og da spesielt innen teknologifag, i Finland og Canada enn i Norge. I Norge tjener jo alle stort sett like mye samme hva en jobber med, så hvorfor kaste bort gode år på skolebenken, og hvorfor la seg plage med realfag som en i hvertfall ikke har behov for? Det må da være mye bedre å bruke tiden på gøye ting som COD og WOW?
Godt kvalifiserte lærere? Vel – ta en titt på hvordan lærerne kommer ut på lønnsstatistikkene i Finland og Canada sammenlignet med Norge? Har Bergen kommune råd til å øke lønningene for realfagslærerne i håp om å gjøre dette yrket mer attraktivt? Videre – hvorfor skal en forskjellsbehandle en lærergruppe – hvorfor ikke forstå at lønn kan være et virkemiddel for å heve kvaliteten i skolen? Kanskje fordi det koster penger?
Som du kanskje har fått med deg fra avsnittene over vil jeg påstå at du feiler dersom du ser på en realfagsplan isolert fra skole og samfunn generelt. Dette blir på samme måte som at du nå er i ferd med å feile med en skolebruksplan som synes å være basert på en kombinasjon av synsing og innfallsmetoden (overser mye velbegrunnet, og kaster inn nye ting i tolvte time uten begrunnelse). For at en skal bli god i realfagene må en også ha en god basis innen lese- og skriveforståelse, altså nok en grunn til at satsning innen realfag ikke kan gå på bekostning av andre fag – en må satse over hele linjen. Dette koster, men fruktene vil over tid bli større og mer verdifulle. Det siste punktet jeg hadde var gode arbeidsforhold – og her ligger vi også bak Finland og Canada. Du skal ha ros for dine nye ideer om bedre disiplin i skolen, for her ligger vi langt bak de nevnte, men det virker som politikerne ikke skjønner sitt ansvar når det er fasadene som skal pusses opp – mens elevene blir syke av inneklima og derfor ikke kan yte – og når dere bestemmer dere for å legge ned nyoppussede godt fungerende skoler…. for å få et påskudd for å bygge nye skoler – eller når dere slår sammen godt fungerende skoler for å spare en stilling eller to.
Filip – du kan ikke se på realfagene isolert fra de øvrige fagene og skolen/samfunnet mer generelt. Du kan heller ikke se på skolepolitikk isolert fra moderne byplanlegging, moderne miljøpolitikk og barnas rettigheter (slik du har gjort det i skolebruksplanen) – og heller ikke i forhold til hva som fungerer for eksempelvis andre land når det er disse du ønsker å sammenligne resultatene mot. Hva du bedriver er tilfeldig synsepolitikk, og det er farlig.
Helt til sist – hva du burde skrevet var ”Denne helheten viser at bergenselevene gjør det godt sammenlignet med elevene i de andre større byene – og dette bør elever og lærere gis honnør for når en vet hvordan vi henger etter med oppussing generelt i Bergensskolen”.
Legg inn en kommentar