I oppveksten kan jeg huske at vi ved flere anledninger spurte mamma om hun ønsket seg snille unger til jul. Hun svarte alltid, "hva skal jeg med det? Det har jeg jo allerede!" Nå som jeg selv er blitt far har samme tanke slått meg mange ganger i jula, og om ca en måned kommer barn nr 2. Sånn sett er 2011 allerede et år med store høydepunkt. Men jeg tror det blir flere høydepunkt, i Bergensskolen ble 2010 avsluttet med strålende resultater, i 2011 skal nye fjell beseires.I valgkampår handler mye av politikken om valget, og sørgelig lite om det vi har politikk for, nemlig å skape et bedre samfunn. Ønsket om et bedre samfunn er noe alle politikere, fra alle partier kan samles om. Løsningene er selvsagt forskjellige, og mellom en del er også ideen om hva som er et godt samfunn, forskjellig. Selv har jeg tenkt å bruke 2011 først og fremst på å ta nye steg for en bedre barnehage og skole for Bergens 45.000 barn i barnehage- og skolealder.
KrF har utvilsomt et krevende utgangspunkt. Valgkampen blir således viktig for oss, men det er ikke høyere oppslutning som er målet med politikken, oppslutning er kun et viktig virkemiddel for å få gjennomslag. Litt for mange synes å ha oppslutning som hovedmål, da blir det vi gjør ganske fattig. Med ny partiledertrio og mange hardtarbeidende tillitsvalgte er jeg trygg på at vi skal klare å få frem vår politikk som noe unikt og viktig for at samfunnet skal bli varmere, mer miljøvennlig, trygt forankret og offensivt på vegne av de minste.Bergensskolen har snille unger, men det er ingen tvil om at også i 2011 vil kampen mot mobbing være viktig. Flere av de nye tiltakene som ble vedtatt i 2010 skal iverksettes i år. Nå skal alle skolene måles på det psykososiale miljøet når vi er ute med fagoppfølgingen, og fra høsten kommer det et sentralt ordensreglement. I tillegg har vi ute anbud på antimobbeprogram som jeg håper snart kan landes.
Bergensbarnehagene preges av fornøyde foreldre, dyktige ansatte og nå også barnehageplass til alle. Det som ikke har vært så bra er den bydelsvise dekningen. 2011 blir første året hvor det vil være bydelsvis prioritering i opptaket. Dette kombinert med nye barnehageplasser vil trolig føre til at flere nå får plass der de bor.
Jeg har mange rare nyttårsforsetter. Både snop og brus skal begrenses, jeg skal bli mer fysisk aktiv, jeg skal være mer romantisk osv osv. Men viktigere enn det, og uansett hvor klisjeaktig det høres ut; 2011 må være året med mer medmenneskelighet. Enten det handler om mennesker nært oss, eller fjernt. Både privat og i samfunnet. Kampen mot mobbing handler om medmenneskelighet, verdig eldreomsorg handler om medmenneskelighet, bolig til de bostedsløse handler om medmenneskelighet og mange andre forhold. Kan ikke 2011 være året vi endrer rusomsorgen? Hvorfor skal 4000 rusavhengige stå i behandlingskø når vi samtidig har mange ledige behandlingsplasser?
11 kommentarer:
Hei Filip,
Det ligger fortsatt mange spørsmål under dine tidligere blogg-postinger som du enda ikke har svart på. Jeg gjentar to av dem... nok en gang.
1. Synes du byrådet har belegg for å karakterisere prosessen bak skolebruksplanen som "et eksempel til etterfølgelse i andre store og viktige saker" når en nå blant annet ser at dere har presset gjennom mange vedtak uten de nødvendige høringer, og hvor høringsrundene nå må foretas i ettertid?
2. Vil også Kyrkjekrinsen skole få den høringen en har krav på, og i så tilfelle når tid?
Filip, du skriver:
- I valgkampår handler mye av politikken om valget, og sørgelig lite om det vi har politikk for, nemlig å skape et bedre samfunn. Ønsket om et bedre samfunn er noe alle politikere, fra alle partier kan samles om. Løsningene er selvsagt forskjellige, og mellom en del er også ideen om hva som er et godt samfunn, forskjellig.
Dette er farlig Filip, når de som bestemmer har en forståelse om hva som er et godt samfunn og hva som er gode løsninger -- og når denne forståelsen ikke er i samsvar med de regler og normer som er gitt av samfunnet.
Ta skolebruksplanen og de mange dårlige begrunnede nedleggelser av skoler og se på disse i forhold til Barnekonvensjonen.
I hht Barnekonvensjonen artikkel 3 skal kommunen, i alle saker som berører barn ta hensyn til hva som er barnets beste. Dersom ”Barnets beste” ikke er tilstrekkelig utredet i saksfremlegget, vil det være en saksbehandlingsfeil som kan føre til at vedtaket er ugyldig. Barnets beste forutsetter at det skal være en fordel for elevene at skolen legges ned, og at de overføres til den aktuelle skolen. Dette må synliggjøres i saken. Da holder ikke med synsing for så å gjemme seg bak utsagn som at det var bystyret som vedtok skolebruksplanen.
s-i: Hei og godt nytt år!
Ingen saker har blitt så grundig behandlet og jeg har svart på svært mange spørsmål, og mange ganger på de samme spørsmålene :)
1. Ingen sak er blitt så grundig behandlet, at flere saker gjerne kan ha bydelsvise folkemøter, lange høringsrunder og mange dialoger vil jeg absolutt si ja.
2. Kyrkjekrinsen har vært svært delaktige i høringsrunden, i tillegg har man med bystyrets vedtak fått muligheten til å påvirke politikerne helt frem til iverksettelsen. Tallene blir hvert år oppdaterte og vil selvsagt måtte gjennomgås,
Alle har vi tanker om hva som er et godt samfunn. Politikk blir ganske meningsløst hvis ikke man har meninger om det.
Du har sikkert svart på mange spørsmål, og sikkert også mange ganger på dei samme spørsmålene. Det tviler eg ikkje på. Problemet er at du (og politikere ellers) unngår å svare på dei ”farlege” spørsmålene og heller svarer på og debaterer dei ”ufarlege”. Det er dessverre slik systemet er blitt i dag. Du har sikkert lest Sjur Holsens kommentar ”Språket som forsvant” i Bergens Tidende 6. januar http://www.bt.no/meninger/kommentar/Spraaket-som-forsvant-1225998.html Her viser han til debatten om blodløse norske politikere (mellom Dag og Tid-journalist Jon Hustad og SV-rådgiver Ketil Raknes) i etterkant av danske Bertel Haarder sitt raseriutbrudd før jul. Holsens poeng, slik eg leser det, er at den måten politikerne kommuniserer på i dag egentleg er totalt uinteressant og lite effektiv. Og sånn sett stiller du i samme klasse som dine meir kjente kollegaer som Stoltenberg, Støre og Faremo. Det er knakende godt formulert og det høyrest fllott ut, men budskapet er som regel innhaldslaust og tomt. Det er blitt slik, og det er ikkje bra. Du har sikkert gjort deg nokre tanker om dette du også?
Når det er sagt så skjønner eg jo at det er enkelte spørsmål du gjerne unngår å svare på. Kva svarer ein t.d. til brysomme foreldre som etter nok ein skulenedlegging beynner å stille ekle spørsmål om farleg skulevei? Svarer ein som sant er at ”jo veien blir lengre og farlegare, men me må prioritere, og denne gangen er det du og dine barn som må betale prisen” så er det med dagens politiske system jamngodt med ein avskjedssøknad. Då unngår ein heller å svare, eller ein svarer på noko anna.
Hei Filip,
Enten har du ikke forstått spørsmålene som jeg stilte deg, eller så ønsker du ikke å svare på dem men velger heller å svare på noe annet i et håp om at det for andre lesere skal virke som du har gitt gode svar.
Jeg håper at vi med en bedre skole vil få medborgere (også politikere) som både kan lese og forstå hva de leser.
Mitt ene spørsmål (1.) gikk på om byrådet virkelig kunne karakterisere prosessen bak den vedtatte skolebruksplanen som et eksempel til etterfølgelse når en ser at dere har presset mange vedtak gjennom uten de nødvendige høringer og hvor høringsrundene nå må foretas i ettertid.
Du har ikke svart på dette (et gjentagende problem med deg som påpekt av Trond i annen kommentar over her). I stedet har du valgt å messe videre om at ingen tidligere sak har vært så grundig behandlet som denne – og du viser videre til folkemøter, lange høringsrunder og mange dialoger. Tror du virkelig at velgerne vil tro på deg bare du gjentar dine usannheter et tilstrekkelig antall ganger?
Har du enda ikke fått med deg at i det endelige utkastet for skolebruksplanen var kommet inn nye saker og forslag uten at eksempelvis SAUene var invitert til å utale seg? Her kan du ta Kyrkjekrinsen som et eksempel. Det finnes flere.
Folkemøtene er av de mange deltakerne blitt betegnet som en parodi, og når du viser til ”mange dialoger” så viser du nok en gang at du ikke forstår begrepet dialog (du refererer til filiprygg.no som et sted for dialog). Med dialog skal det normalt menes en samtale mellom to eller flere parter hvor en utveksler synspunkter og erfaringer, og hvor en videre søker å skape en felles forståelse og utjevne eventuelle motsetninger. Det har ikke vært mange slike dialoger under utarbeidelsen av den skolebruksplanen som du er så stolt av.
Som motsetninger til dialog har vi ”monolog” (som du til tider bedriver på din blogg) og ”den politiske debatt” hvor deltakerne forsøker å vinne over hverandre for et gitt tema. Jeg vil påstå at det heller ikke ble ført noen politisk debatt av byrådspartiene i bystyret under behandlingen av skolebruksplanen. Dere var arrogante nok til ikke å adressere de mange mangler og hull som ble påpekt av opposisjonen, og det vel vitende om at dere ville ha flertall ved avstemming.
Til ditt svar 2. over nøyer jeg med å slå fast at høringsutkastet for skolebruksplanen og det endelige forslaget hadde svært ulike realitetsinnhold hva gjaldt Kyrkjekrinsen, og her ble ikke SAU ved Kyrkjekrinsen gitt anledning til å komme med uttalelse. Og som du vet, Filip, dette var ikke den eneste saken i skolebruksplanen hvor dere har gamblet på at flertall i bystyret er mektigere enn barnas rettigheter i forhold til både barnekonvensjonen og opplæringsloven.
Til ditt siste forsøk på svar over her, Filip, ”tanker om hva som er et godt samfunn”:
Jeg er helt enig med deg i at politikk blir meningsløst hvis en ”ikke har meninger om det”, men politikk kan fort bli både uheldig og farlig når de som sitter med makten hever seg over de av samfunnet gitte regelverk en har for å sikre nettopp medborgerenes viktige rettigheter. Her hjelper det ikke at du tydeligvis tenker at din mening er viktigere enn Barnekonvensjonen (eksempel gitt i mitt spørsmål over), eller at din mening er viktigere enn Opplæringsloven (kan ta sammensåingen av Marikollen og Mjølkeråen som eksempel på brudd på Opplæringsloven).
Vi har slike regelverk og lover blant annet for å sikre oss mot politikere som ikke tar barnas – og derved også samfunnets beste på alvor.
Trond: Jeg håper at de som spør for svar på sine spørsmål, i hvert fall de det er mulig å svare på. I arbeidet med skolebruksplanen har jeg vært på hjemmebesøk hos engasjerte foreldre, hatt mange folkemøter og svart på mange mailer.
Artikkelen du viser til i BT er veldig interessant. Jeg tror absolutt den har noen poenger. Merker også selv at jeg er forsiktig med kraftformuleringer, når de først kommer blir de slått stort opp uten at media anerkjenner at man faktisk har et noe større følelseregister. Kritikken som stilles fra artikkelforfatteren kan således fort stilles tilbake til ham selv; hvordan behandler media det store registeret med følelser som gjør oss til et helt menneske?
s-i: Vedr dialog vs monolog. Fordi man ikke har blitt 100% enige, så kan man ikke dermed si at det ikke har vært en dialog. Selvsagt kan prosesser alltid bli bedre, men som jeg har skrevet før så opplever både jeg og resten av byrådet at skolebruksplanen er en sak til etterfølgelse. Aldri før har det vært så mye dialog og prosesser rundt en plan. Det er også det som er årsaken til at byrådet la inn en rekke endringer. Folket påvirket saken, vi fant nye løsninger og det ble landet en sak som flertallet i bystyret mener vil gjøre Bergensskolen enda bedre. Det skal investeres flere hundre millioner, det skal bygges flere nye skoler og vi gjør endringer slik at vi ikke risikerer å måtte bruke enda mer på husleie i årene fremover. Å skape en god skole er krevende, derfor må mange involveres. Det er få eller ingen løsninger som er tenkt ut av en mann/kvinne, løsningene er kommet frem gjennom grundig arbeid hvor svært mange har deltatt.
Filip, hvis du ser tilbake på folkemøtene dere arrangerte i høst så burde du merket deg at det her var svært mange engasjerte foreldre og lærere som stilte opp i håp om å få en diskusjon med politikerne – for å få legge frem sine meninger, for å få høre hva medlemmene av skolekomiteen mente, for å få til en diskusjon, eller en dialog om du ønsker å bruke det uttrykket. Fikk de det? Nei.
Tilsvarende kan de som overvar det aktuelle bystyremøtet, eller fulgte med på møtet via BT-TV, fortelle om en merkelig seanse hvor representanter fra byrådspartiene konsekvent unngikk å svare på eller diskutere spørsmål som gikk mot det innstilte forslag. Dette er verken dialog eller debatt. Det er rå politisk arroganse vel vitende om at en har flertall til å presse sin sak gjennom.
Dialog er når partene utveksler meninger/erfaringer/kunnskap og videre jobber sammen for et felles mål. Byrådspartiene var aldri interessert i dette i denne saken.
Byrådet la inn en rekke endringer som følge av dialog, skriver du? Sikter du da til slikt som forslag for nedleggelse av Kyrkjekrinsen og Løvås skoler som kom inn i tolvte time? For Kyrkjekrinsens del var det ikke folket som påvirket denne saken, men derimot flertallet i Åsane bydelsstyre, dvs. representantene fra byrådspartiene. Disse ønsket ikke en dialog med opposisjonen eller å høre på folket, men presset gjennom noen korte punkt hvorav det ene foreslo nedleggelse av Kyrkjekrinsen skole med begrunnelse i farlig skolevei. Dette vistnok fordi en av dem for 5-6 år siden hadde hørt at det var elever som hadde farlig skolevei ved denne skolen. Byrådet fant denne uttalelsen svært så beleilig. Hvem bryr seg vel da om dagens faktisk forhold? Det er dette du nå omtaler som en del av et ”grundig arbeid hvor svært mange har deltatt”.
Filip, en usannhet blir ikke sann bare en gjentar den nok mange ganger.
Filip, jeg glemte å spørre deg hvordan du mener at Mjølkeråen og Marikollen skoler skal bli bedre gjennom en sammenslåing. Kan du svare på dette nå som du nok en gang har poengtert at du ønsker en bedre skole?
Legg inn en kommentar