I dag ble resultatene til PISA-undersøkelsen (Programme for International Student Assessment) fra 2009 offentliggjort. I overkant av 4600 elever fra den norske skolen deltok i undersøkelsen. Av skoler i Bergen deltok disse i undersøkelsen: Rå ungdomsskole, Ortun ungdomsskole, Storetveit ungdomsskole, Nattland ungdomsskole og Slåtthaug ungdomsskole.
Resultatene reiser flere spørsmål. Hvorfor er Norge blant de som gir flest elever fritak? Hvorfor oppnår vi middels resultater med høy ressursbruk? Hvorfor har vi ikke blitt bedre de siste 10 årene?
Selvsagt er det gledelig at vi siden 2006 har hatt en positiv utvikling, men vi er bare tilbake til start. Dessuten er særlig matematikkresultatene bekymringsfulle. Regjeringen, med kunnskapsminister Kristin Halvorsen i spissen, har dessverre nylig avvist flere tiltak for en bedre matematikkundervisning. Vi har alle forutsetninger for å skape verdens beste skole, men det vil neppe skje med dagens politikk.
En arbeidsgruppe oppnevnt av Kunnskapsdepartementet kom nylig med et idédokument hvor de kom med forslag til hvordan opplæringen i matematikkfaget kan bli mer relevant og engasjerende. I motsetning til regjeringen, vil ikke byrådet i Bergen avvise utvalgets hovedanbefalinger. På nyåret skal vi møte representanter fra arbeidsgruppen for å diskutere forslagene deres sammen med dem og se om de kan tas i bruk lokalt for å bedre matematikkunnskapene til elevene i Bergen. PISA resultatene er heldigvis ingen katastrofe, men de er bekymringsfulle. Jeg håper det blir tatt på alvor.
8 kommentarer:
Hei Filip,
Det er bra at du ønsker å sette mer fokus på det faglige innholdet i skolen.
Med mer skoleflinke elever vil vi forhåpentligvis over tid også få flere politikere trenet opp i den akademiske tilnærming til bruk av datasett forbundet med usikkerhet. Usikkerheten skal diskuteres åpent, og en skal ta hensyn til denne før en konkluderer. Og som Trond Kvarven sier det i debattinnlegg i BT av 5. desember -- dersom usikkerheten er større enn det en forsøker å påvise, må en forkaste dataene.
Jeg sikter her til elevtallsprognosene dere har benyttetet dere av -- og egentlig er det vel slik at alminnelig sunn fornuft fungerer vel så bra som akademisk/vitenskapelig trening i forhold til de mange forslag det stilles store spørsmål ved i skolebruksplanen. Sunn fornuft og akademisk tilnærming er nemlig på lik linje her.
Jeg pratet forøvrig med en politiker i dag som fortalte meg at de mange antagelser om usikker skolevei rundt Kyrkjekrinsen sannsynligvis hadde sin bakgrunn i en uttalelse fra FAU/Kyrkjekrinsen noen år tilbake hvor en hevdet at skoleveien var farlig. Og det var den faktisk da for enkelte. Siden den tid har en fått på plass lysregulerte overganger ved Vikaleitet, ved Hjelle bakeri og foran skolen. Ytterligere sikringstiltak ble utført i forbindelse med at Plantasjen etablerte seg, og tidligere rektor tok sågar sagen i egne hender for å skape mer oversikt. Skoleveien er derfor svært trygg for alle (bortsett for ungdomsskoleelevene fra Haukås/Hylkje) pr. i dag.
Jeg håper både dagens og morgendagens skoleelever blir så flinke at de vet å forholde seg til de reelle datasettene og ikke til hva en hadde av datasett en gang forut, og at de får med seg såpass mye av både moraalsk og akademisk etikk ut av skolen at de ikke faller for fristelesen til å bruke gamle datasett selv om dette passer deres mål bedre.
Svakeste og asylsøkerbarn er fritatt fra prøvene.Giske skulle gjøre Norge til verdens beste skole
med ett pennestrøk.Årstallett var ikke nevnt.
NINNI
Hei Filip. På forsiden står det at dette er et sted for dialog. Derfor ber jeg deg om å svare på alle spørsmål om Kyrkjekrisen. Jeg forstår at dette er et svakt punkt for deg, men du må gi oss innbyggerne skikkelige svar.
Hei igjen Filip,
Jeg har tenkt litt mere rundt dette med skoleveien til Kyrkjekrinsen som du og dine følgere påstår ikke er trygg.
Hvordan ville du bedømme en elevbesvarelse i 10. klasse hvor oppgaven var å evaluere konsekvenser av en mulig endringsprosess opp mot dagens situasjon, og hvor en av elevene i sin besvarelse baserte seg på hvordan situasjonen var for "noen år tilbake" -- og ikke hvordan det faktisk er nå?
Når du nå går inn med et mål om bedre akademiske resultat i grunnskolen i Bergen, bør ikke vi som velgere kunne forvente at dere politikere utfører deres arbeid iht. en hvis minimumsstandard -- og at dere forholder dere til dagens realiteter?
Påstanden om en farlig skolevei ved Kyrkjekrinsen er tatt fra noen år tilbake -- før alle de nødvendige sikringstiltak var gjennomført.
s-i: Helt enig i at prognoser er usikre. Man bør ikke styre blindt etter dem, men de er nyttige for å gi et bilde av trender. De viktigste tallene er dagens tall.
Ninni: Dette med fritak er et viktig poeng. Hvor mye av resultatforbedringen kan forklares med vårt økte fritak?
Sigrid: Jeg prøver :) Men det er mange spørsmål og mye annet som også skal gjøres. Tror det meste er besvart, men de samme spørsmålene stilles flere ganger.
Svarer ellers også mer utdypende i morgendagens Åsane Tidende.
I følge inkurie fra deg, Filip, skal førsteklassingene fra Eikåslia/Vikaleitet få fortsette å gå på Kyrkjekrinsen skole. Inkurien forteller oss ikke noe om hva som blir skole for de andre nye førsteklassingene som pr. i dag ville hørt hjemme ved Kyrkjekrinsen skole. Da blir det skolebruksplanen som du er så stolt over som gjelder. Dette betyr at førsteklassinger fra Eikåsneset og området rundt Vågsbotn skal busses til Eikås skole, mens førsteklassinger fra Langarinden og Heiane må gå forbi sin egentlige nærskole, Kyrkjekrinsen, på vei til Li skole. På sin skolevei til Li skole kan de jo vinke pent til den lille førsteklassen fra Eikåslia/Vikaleitet.
Kan vi forvente oss flere slike inkurier etter hvert som du oppdager alt dere ikke ikke har tenkt på i den fantastisk godt gjennomarbeidete skoleplanen som dere er så stolte av?
Filip: Du kan ikke få troverdige trender når du bruker feilaktige prognoser, og det blir direkte uforsvarlig når du skal implementere løsninger basert på slike feilaktige prognoser.
Videre kan det karakteriseres som svært arrogant når du og dine ignorerer det hele når dere blir gjort oppmerksomme på åpenbare feil med et -- "Sjelden har vel en sak fremlagt til bystyret blitt offer for en så grundig prosess som nettopp skolebruksplanen".
Eksempelvis:
- Dere har glemt bort 12 førsteklassinger for kommende høst ved Kyrkjekrinsen. Disse skal også ha sine 10 år i grunnskolen (FAU har varslet dere)
- Dere har glemt bort planlagt/meldt boligbygging i Kyrkjekrinsens nærområde for 175 boenheter. Dette gir grunnlag for en god del barn som også skal ha skoleplass i sitt nærmiljø (også meldt dere av både FAU og gjennom media)
Dette er tall som vil gi konsekvenser .... kan vi trygt si.
La oss så legge til den enkleste og mest slående tellefeilene av dem alle. Du ønsker å ta bort 510 elevplasser ved Kyrkjekrinsen for å realisere 500 elevplasser ved Leikvang. Gitt de utelatte tall over, og kommende ny stor utbygging av boliger i området Haukås/Hylkje, skal selv en gjennomsnitlig Pisa-ungdomsskoleelev kunne overbevise meg om at her går vi på en kraftig smell som vil gi en voldsom underdekning av skoleplasser i det området du ønsker å rive bydelens største og en av de mer velholdte skoler.
Det er da vi bør ta vel begrunnet kritikk til etteretning og ta oss tid til å tenke på nytt.
Din partikollega Birkeland bør forøvrig editere ut alle bemerkninger om at sjelden har det kommet en så god plan ut fra Bergen rådhus. Slike utsagn setter alle tidligere kommunale planer i et svært dårlig lys.
Filip, vi tar en til.
Du har glemt å svare meg på hvorfor dere har basert dere på en svært gammel utalelse fra FAU når dere hevder at skoleveiene rundt Kyrkjekrinsen er farlige (fra tiden før alle sikringstiltak var gjennomført).
Hvorfor har dere gjort så -- og hvorfor har dere ikke hørt på alle de som har fortalt dere at dagens status er noe helt annet?
Legg inn en kommentar