Norges beste by for barn og unge

Mange himlet med øynene da byrådet for snart seks år siden presenterte visjonen om at Bergen skal være Norges by for barn og unge. Er det mulig? Fantes det vilje? Hvordan skulle det måles? Vi har ikke fasiten i dag, trolig har vi ikke det før om ti, kanskje tyve år. Men vi vet allerede en god del. Midt i debatten om barnehageøkonomi, skoleøkonomi og ønskede idrettshaller er det mange gledelige tall som strømmer inn.

I forrige bloggpost omtaler jeg foreldreundersøkelsen i de kommunale barnehagene. Den viser at foreldrene er storfornøyde med tilbudet som gis. Like etter undersøkelsen kom uttalelser fra flere styrere som ønsket reversering effektiviseringen bystyret vedtok for flere år siden. Vedtaket hang sammen med den tids høye kostnadsnivå og behovet for mange flere nye barnehageplasser. Siden 2007 har vi sammen med private aktører bygget mer enn 3300 nye barnehageplasser og vi har fått full barnehagedekning.

At man nå ber om mer penger til drift tar vi selvsagt på alvor, og er glad for at vi fra alle får presisert at sikkerheten er ivaretatt. Diskusjonen handler om bemanning og kvalitet. En diskusjon jeg ønsker velkommen, det er viktig å bruke tid på å diskutere noe annet enn bare antall plasser når barnehagene skal bli best mulig. Bergen har mange ganger bedt staten om fullfinansiert barnehagereform slik Stortinget også vedtok, men har vært nødt til å dekke store beløp på egenhånd. I år ruller vi ut et kvalitetsoppfølgingsystem, hvor innholdet i barnehagene skal ettergås. Trolig vil vi aldri bruke mest penger, men vi skal bruke tilstrekkelig slik at våre barnehager fortsatt skal gi storfornøyde foreldre og barn som blir ivaretatt.

Men vi vil ikke bare ha gode barnehager, vi må også ha skoler som leverer. Selvsagt handler dette om mer enn resultatere - i bergensskolen skal danning og utdanning gå hånd i hånd. Danning er ikke det letteste å måle, men det er mulig å satse her - og det gjør Bergen! Når det gjelder resultater kommer vi godt ut, spesielt når det gjelder avgangselevene, som er best blant storbyene.

Å være beste by for barn og unge handler selvsagt om mer enn bare barnehage og skole. Min KrF-kollega i byrådet, Lisbeth Iversen har feks innført barnetråkk(registering av barns aktiviteter i reguleringsplaner) og opprettet prosjektet "Barnas byrom"(sikring og utvikling av lekeplasser). Dette sammen med alt som skjer med kulturtilbudet for de yngste, den kulturelle skolesekken og utviklingen av barnevernet er grep som i sum bygger opp under visjonen om å være Norges beste by for barn og unge.

Vi vil selvsagt mer. Det er alt for mange som går lenge i skolen uten å få tilstrekkelig hjelp. Det er alt for mange som opplever mobbing. Det er alt for mange som lider under omsorgssvikt i hjemmet. Også for disse må Bergen være den beste byen å vokse opp i. Det krever handling, prioriteringer og nytenkning. Hva er vel viktigere enn å være den beste byen for de minste?