Fakta:
HVA: Bybanen er et lightrail system, altså en moderne trikkelinje som kjører skilt fra annen trafikk. Noen vil kanskje også omtale de som et bytilpasset tog med hyppige stopp, høy frekvens og høy komfort.
HISTORIE: Bybanen har blitt utredet og planlagt i flere tiår. Vedtaket om bygging mellom sentrum og Nesttun kom i 2001. Arbeidet med traseen startet i 2008 og ble åpnet i 2010. Traseen mellom Nesttun og Rådalen åpnes i 2013, mens planen er å være på flyplassen i 2016.
FREMDRIFT/TRASEER: Bybanen bygges i flere byggetrinn, i følgende rekkefølge:
- Bergen sentrum -
Nesttun 9,8 km
- Nesttun - Rådalen
(Lagunen) 3,6 km
- Rådalen -
Flesland (Flyplassen) 6,1 km
- Bergen sentrum –
Åsane 10 km
- Bergen sentrum -
Bergen Vest (Sentrum-Haukeland-Mindemyren: 4,1 km Mindemyren-Fyllingsdalen 3,7
km Sentrum-Fyllingsdalen: 7,8 km)
FINANSIERING: Bybanen har til nå i all hovedsak blitt finansiert av bompenger. Statens bidrag ble til første byggetrinn mindre enn forutsatt og går ned hvert år. Første byggetrinn kostet 2,2 mrd. Andre byggetrinn koster 1,4 mrd. I tredje byggetrinn er statens bidrag enda mindre, traseen koster 2425 mill. Kostnadene med nytt verksted og depot på Flesland er beregnet til 935 mill.
Bybanen er en del
av Bergensprogrammet. Det har vært følgende prosentandel bompenger i
Bergensprogrammet innenfor de ulike periodene:
Bergensprogrammet innenfor de ulike periodene:
2002-2005:
879/1210= 73 %
2006-2009: 2984/3594= 83 %
2010-2013 (i flg St.prp 108 S): 3200/4045= 79
%
2014-2025 (i følge bystyre og fylkestingsvedtak): 5511/8954=
61,5 %
PASSASJERTALL: Bybanen sprenger alle prognoser for forventet passasjertall. I 2015 ventet man 26.500 påstigninger hver dag. Allerede i 2012 har man nådd 30.000 påstigninger per dag.BYUTVIKLING: Bybanen utløser massiv vekst i boliger og næringsbygg. Mens det begynte som et rent transportsystem er det nå først og fremst en byutvikler. Feks Nygårdstangen hvor bygarasjen skal rives, det bygges svømmeanlegg og en ny bydel reises. På Danmarskplass finnner vi en enorm utvikling i Solheimsviken. På Krohnstad er Krohnstadparken i ferd med å realiseres og den nye Høyskolen reises. Tilsvarende ser man langs hele traseen.
3 kommentarer:
Du peiker på litt feile byutviklingsprosjekter som døme på fylgjane av banen. Utviklinga på Nygårdstangen med symjehall og rivinga av bygarasjen, er ikkje eit resultat av bybanen. Det du derimot heller burde sjå ti er utviklinga av Paradis, Wergeland og Fantoft (og Minde), som er gode fortettingar, direkte muleggjort av traseen.
Forøvrig syns eg du kan kalle det ei lettbane ;)
Bjørgvin: Enig i at det også bør nevnes. Men at vi får høyskole på Kronstad, at Bygarasjen rives til fordel for en ny bydel og at Krohnstad transformeres henger absolutt sammen med bybanen. Samtidig skal vi slevsagt ikke utelukke at mye uansett vil måtte utvikles i Bergen. Poenget er mest å få frem at det er i bybanetraseen det mest skjer, det er der vi kan telle heieskraner.
Heilt klart godt å sjå heisekranane kome opp :) Og la det gjerne kome fleir!
Legg inn en kommentar