19. feb. 2010

Delvis frihet finnes ikke


Bruk av hijab, ansettelsesfrihet i skoler og trossamfunn, friskoler, reservasjonsretten i barnehage og utdeling av statsstøtte til religiøse barne- og ungdomsorgansisjoner. Stikkord hvor trosfriheten har vært under sterkt press det siste året. "Rause og romslige" Norge sliter med rausheten når meningene fraviker fra det som oppleves som politisk korrekt i regjeringskvartalene. Selv de mest grunnleggende menneskerettighetene trues av landet som i lang tid har gått foran i kampen for frihet, demokrati og fred.

Som byråd for barnehage og skole kommer jeg ofte innom lokale saker med en direkte kobling til mer grunnleggende spørsmål som foreldrett, trosfrihet og ytringsfrihet. Ofte er disse spørsmålene og så tett koblet sammen. Spørsmålet om foreldrerett handler ofte om trosfrihet. Trosfrihet handler ofte om ytringsfrihet.

Bergen ønsker å være en frihavn for friskoler, private barnehager og det frivillige initiativet. Vi tror at foreldrene vet best hva som passer dem og deres familie. Og barn og voksne skal ha full rett og mulighet til å utøve sin tro, til å ytre sine meninger og til å velge sine liv. Staten vet ikke best. Ikke jeg heller. Eller du. Det er bare å lese litt historie.

Grunnleggende prinsipper er viktige. Enten det er i nasjonal eller lokal politikk. I Bergen skal foreldrene selv få velge skole, barnehage og SFO. I Bergen skal ikke religiøse symboler forbys. I Bergen skal ikke organisasjoner diskrimineres pga tro. Og i Bergen skal det være trygt å både mene og utøve sin tro, uavhengig hva flertallet mener.

Det er vel egentlig ikke nødvendig å argumentere for hvorfor dette er viktig. Men det er nødvendig å minne oss om at mange av slagene om trosfrihet og ytringsfrihet nettopp står i saker om tildeling av offentlige tilskudd, godkjenninger og ordninger.

Nelson Mandela sa engang: Delvis frihet finnes ikke.
FR Kommunikasjonssjef Skaperkraft

3 kommentarer:

Anonym sa...

enig

Atad Xart sa...

Hei Filip. FrP foreslår å forby burka og nikab i det offentlige rom. Det synes jeg høres fornuftig ut. Jeg liker ikke tanken på å ikke kunne se ansiktene på menneskene som vi møter. Og hvordan skal lærerne kunne forholde seg til elever som ikke viser ansiktet? Mener du at et slikt forbud også vil stride mot religionsfriheten?

Og hva med elever med innvandrerbakgrunn som ikke vil delta i gymnastikk eller dusje på skolen. Skal man godta dette og unnskylde det med religionsfrihet?

FR sa...

Manglende identifisering er utvilsomt et problem, men der faller ikke hijab'en inn etter mitt syn.

Samtidig er det viktig å se et forslag om forbud opp mot omfanget av et evt problem. I Danmark kartla man omfanget av burka til å gjelde 3 stk(http://klassekampen.no/artikler/kommentarer/57211/article/item/null), er det flere i Norge? Et lovforslag som kun er tiltenkt å stoppe feks 3 kvinner virker noe overdrevet spør du meg. Spørsmålet er hva man da oppnår?

I forhold til skole og feks vegring mot gym og svømming så opplever jeg det som vanskeligere prinsippielt. Praktisk så har det løst seg greit i Bergen, jeg kjenner ikke til eksempler hvor noen lar vær å delta i undervisningen, men problemstillingen har vært reist i media.

Som regel vil man kunne løse dette greit, men det er klart at vi ikke kan akseptere at noen ikke får den undervisning de skal ha. Samtidig er det viktig å presisere at vi har undervisningsplikt, ikke skoleplikt i Norge. Det betyr at foreldre kan ta over ansvar.