Utdanning med danning?

«Kjære Lærer! Jeg er overlevende fra en konsentrasjons­leir. Jeg så det som intet menneske burde være vitne til: Gasskamre bygd av dyktige ingeniører. Barn gasset i hjel av velutdannete leger. Spedbarn drept av erfarne sykepleiere. Kvinner og deres babyer skutt og brent av mennesker med eksamener fra gymnas og universitet. Jeg er blitt skeptisk til utdannelse. Min bønn er: Hjelp elevene dine til å bli menneskelige. Ditt arbeid må aldri produsere lærde monstre, dyktige psykopater, velutdannete eichmanner. Lesing, skriving og regning  er viktig bare hvis det tjener til å gjøre våre barn mer menneskelige.» 
(Brev fra en anonym konsentrasjonsleirfange, funnet i Auschwitz i 1945.)

Dette brevet står gjengitt i en rapport fra Kunnskapsdepartementets arbeidsgruppe om antisemittisme og rasisme i skolen. Rapporten ble levert i januar i år og beskriver både status og forslag til tiltak. Lederen for gruppen, Inge Eidsvåg holder mange gode foredrag om den gode skole. Få snakker så varmt om dannelse som ham.

Norge er rystet av en forferdelig hendelse. Det er egentlig umulig å mene noe fornuftig som passer seg å si bare uker etter at vi har opplevd noe så sjokkerende og tragisk. Ord blir fattige. Det er nå aller mest en tid for å reflektere, sørge og etterhvert gå videre. Partiene har på en god måte blitt enige om å avvente medieutspill og valgkamparrangement til midten av august, hvor det også skal være noen felles markeringer.

Jeg tror vi er mange som tenker for tiden. Hvordan kunne det skje, hvorfor skjedde det, kan det skje igjen, hvorfor ble det ikke oppdaget osv osv. Flere regjeringsrepresentanter var raskt ute og sa hva dette ikke måtte føre til, hele Norge nikket bekreftende. Vi ønsker ikke et mer lukket samfunn med mindre demokrati og mindre åpenhet. Et slikt grufullt angrep er et angrep på Norge. Svaret er mer av det gode.

Som skolebyråd er jeg nå opptatt av to forhold:
- ivareta barna som går i skolen, mange opplever dette svært dramatisk
- sikre et innhold i skolen som gir det fremtidsbildet vi ønsker

Bergens barn og unge teller ca 20% av byens befolkning, men de representerer 100% av fremtiden. Hvilken fremtid vil vi skape? Klarer vi å være en skole som både utdanner og danner? Og hva betyr dannelse? Hva ligger i et slikt begrep? Rapporten fra Eidsvåg er et godt sted å begynne.

Jeg er ekstremt opptatt av resultater. Bergen skal ha Norges beste skole. Men hvis det er de beste vitnemålene som er det eneste ungene sitter igjen med etter ti års skolegang, ja da har vi en fattig skole. Heldigvis er det ikke slik. En utdannelse uten dannelse er en meningsløs utdannelse. Etter at dette er kommet noe mer på avstand er det tid for å diskutere hvilke elementer som bør ligge i skolen, slik at det er mer enn det som kan telles som teller.