Fortetting, kollektivakser og knutepunktsutvikling - tre begrep som går igjen i en rekke offentlige planer og retningslinjer i disse dager. Selv deltar jeg i arbeidet med en regional planstrategi, i styrinsgruppen for Bergensregionprogrammet, i arbeidsgruppe for ny regionalplan for transport og areal og selvsagt et titalls egne planer. Det blir sagt om planer:
Det er ikke noe problem å legge planer, men det er ofte vanskelig å huske hvor du har lagt demAlle disse planene handler egentlig om det gode liv. Beklager at jeg nå høres ut som et offentlig dokument, men tar vi de rette valgene i planleggingen, legger vil trette for det gode liv også i fremtiden.
I dagens byrådskonferanse behandlet vi plansaken ved Villa Skjoldnes, en sak som har fått mye oppmerksomhet pga utsikten fra Troldhaugen. Vi har gjort en rekke tilpassninger og innstiller nå på et spennende fortettingsprosjekt som vil gi mer enn 200 nye boliger, et lokk over motorveien, grønne tak og dempede fasader for å ivareta Troldhaugen. Det er også gjort en mindre reduksjon av det fremste bygget som kan sees best fra Troldhaugen. Nå skal saken videre til komitee og bystyre.
Vi behandlet også reguleringsplanen for verftsområdet på Laksevåg hvor det både er reduserte høyder og nå grønne tak på byggene. Alt for å tilpasses nærområdet, tenke effektiv arealbruk og en levende by. Det er mange som vil bygge i Bergen, heldigvis. For oss folkevalgte blir det viktig å passe på at det tas gode kvalitetsmessige valg og at vi klarer å styre etter gjennomtenkte og helhetlige planer.
For en tid tilbake satt vi et par kollegaer og drøste om utviklingen i Bergen, hva er det som skjer når havneområder blir byutviklingsområder og når det bygges lokk over veiene? Hva er det som skjer når folk ønsker å bosette seg nært bybanen, men samtidig ha nærhet til turområdene? Kanskje vi kan kalle det grønn urbanisme?
1 kommentar:
Et kjent begrep på Engelsk:
http://en.wikipedia.org/wiki/Green_urbanism
Legg inn en kommentar