De siste dagene har vært kaotiske for Kristelig Folkeparti. Forskjellige utspill, stort mediepress og mange sure kommentatorer har skapt et bilde av et splittet og svakt KrF. I realiteten stemmer ikke dette, men det betyr lite når vi alle får våre inntrykk av de politiske partiene gjennom media.
Men: Hvordan man fremstår uttad er stadig viktigere. De store debattene må tas, men når program vedtas må vi ha en felles profil overfor velgerne. Det handler om trygghet og attraktivitet. Uten tillit kommer vi ikke særlig langt. Og når et lag har mye intern krangel så er det vanskelig å få vinnerfølelsen. Vi heier som regel mest på vinnerne. Akkurat nå fremstår ikke KrF som et vinnerlag.
Jeg er svært begeistret for partilederen vår. I media registrerer jeg at enkelte kommentatorer spekulerer i hvor lenge Dagfinn Høybråten(bildet) kan sitte. Det er å kaste bort tiden. Spørsmålet er ikke hvor lenge Dagfinn Høybråten kan sitte, spørsmålet er hva vi som parti skal gjøre de neste årene. Hva er det viktige oppgavene? Hvilken rolle skal KrF ha i 2010? Når oppslutningen svikter påligger det oss alle et ansvar. Jeg har delansvar for at resultatene ikke kom ved stortingsvalget når hordalendingene skulle stemme. Men jeg har ikke tenkt å trekke meg, hverken nå eller til neste år. Jeg har tenkt å ta ansvar.KrFs politikk er uredd, solidarisk, verdiorientert og den har sitt utspring i de kristne verdiene. KrFs egenart er selve grunnen til at vi trenger et KrF. Når vi opplever at fattigdommen i Norge øker, mobbingen øker i skolen, store deler av verden lever i ekstrem fattigdom, miljøutfordringene gir oss flere klimaflyktninger og debatten om aktiv dødshjelp herjer, ja da får vi bekreftelsen på at KrF trengs i norsk politikk.
Det er noen som tror at enhet og enighet er det samme, det er en feilslutning.
4 kommentarer:
Hei Filip. Jeg synes dette var kloke refleksjoner, men ikke alt er like selvfølgelig. Du nådde ikke opp i kampen om stortingsplassen. Er det bare din feil? Slett ikke. Stemmegivningen påvirkes av mange ting. Ikke minst partilederens prestasjoner og omdømme. Jeg vil tro at Høybråten har mer skyld i at mandatet ditt fra Hordaland røk en deg selv. Men er det å ta ansvar å fortsette i posten selv om man har tapt et valg? Du sier du vil ta ansvar å fortsette som politiker. Men nå har jo du også et helt annet mandat til å være byråd. Du er folkevalgt i Bergen. For Høybråten stiller det seg annerledes. For han ville det å trekke seg etter valget være å ta ansvar. Slik som Sponheim gjorde. De røk under sperregrensen. Målinger for KrF siden valget har vist at også de er faretruende nærme. Høybråten har ledet KrF til de to dårligste valgene i nyere historie. I en stadig nedadgående trend. Det finnes andre årsaker til KrF gjør det dårlig enn Høybråten. Men han har det fremste ansvaret for nederlaget.
Jeg synes Høybråten er en flott fyr, og han var en glimrende minister. En av de beste! Men som partileder har han sviktet. Han har ikke klart å samle partiet, han har ikke klart å dyrke frem nye vinnersaker, og partiet har ikke blitt åpnere. Og viktigst er selvsagt at han ikke har klart å skape fremgang.
Jeg har ikke alle svarene for hvilken retning KrF kan gå i. Men jeg frykter at de siste dagers kaos kan bli en snøball som ruller seg stor og kraftig som kan fremtvinge en utskifting i ledelsen. Dagrun Eriksen åpnet for at deler av ledelsen fikk gå etter valget. Kan hende det går troll i ord.
Men er det ikke da ironisk at hun ene som går ut og vil ha debatt innad i Krf møtes av tyn og kjeft fra resten av partiet?
Hei! Jeg synes du har mange gode poenger.
Jeg tror du har rett i at det alltid har vært ulike meninger i KrF. Jeg tror at hemmelgheten til å lykkes ligger i akseptere at det er ulike meninger og respektere dem. Ingen har vondt av debatt, men mediemessig er det vanskelig å kommunsiere.
Jeg har problemer med å forstå hvorfor ikke KrF bare kjører på med en skikkelig kampanje mot den liberale alkohollovgivningen og de høye aborttallene.
For eksempel: Hvorfor går dere ikke aktivt inn for at øl skal selges på pol? Eller innstramminger i abortreglene? Bedre støteordninger for unge mødre?
Kanskje dere gjør det. Kanskje dere aldri har endret realpolitikken. Men da har dere et stort problem når det gjelder kommunikasjon - både ovenfor oss velgere og ovenfor media.
Legg inn en kommentar